Det er stadig usikkert hva bunnlinjen på Sykkel-VM i Bergen vil vise, men det man vet er hva arrangøren budsjetterte med.

Det opprinnelige budsjettet på 156,4 millioner kroner, som senere ble noe nedjustert på grunn av manglende sponsorinntekter, er offentlig tilgjengelig gjennom søknader om statlig støtte som arrangøren ba om idet man begynte å planlegge mesterskapet.

Se budsjettet lenger ned i artikkelen

Jesper Worre, som var ansvarlig for VM i sykling i København i 2011, sperrer opp øynene når han ser budsjettet.

– Det er et vanvittig stort budsjett. Vårt budsjett var på 25 millioner kroner. Dette er mer enn 100 millioner over vårt, sier han til TV 2 på Idrættens Hus i Brøndby.

– Det er noen vanvittige kostnader. Jeg forstår ikke de tallene

– Det er noen poster her jeg ikke forstår. Og som er enormt store. Transport og logistikk for 8,5 millioner er et vanvittig høyt tall. Der tror jeg vi brukte én million. Man har laget en kjempeorganisasjon, også. Det er det ingen tvil om. Det må man ha gjort for å bruke 20 millioner. Det er mye penger.

Og han fortsetter:

– De har satt av cirka 20 millioner til administrasjon. Vi brukte ingen penger på det. Vi «laget» VM i forbundet. Vi brukte kanskje én million på det. Den ene av utgiftspostene her, den på 10,6 millioner kroner til start/målområdet, er like stor som det vi brukte på hele VM. Vi arrangerte VM for det beløpet (når avgiften til Det internasjonale sykkelforbundet (UCI), er trukket fra, journ.anm).

Dette er det opprinnelige budsjettet. Da man så at, blant annet, sponsorinntektene ikke ville bli så store som man hadde håpet, nedjusterte man budsjettet noe.
Dette er det opprinnelige budsjettet. Da man så at, blant annet, sponsorinntektene ikke ville bli så store som man hadde håpet, nedjusterte man budsjettet noe.

– Det er noen veldig store poster på utgiftssiden her. Vi hadde ikke det. Vi hadde noen utgifter på veiene, men vi fikk også mye hjelp av kommunene til å gjøre byen klar for VM, forklarer han.

– Hvorfor er forskjellen på Bergen-VM og København-VM så stor, tror du?

– Det er vanskelig å si, men det er noen vanvittige kostnader på 25 millioner til løypen, 17 millioner til media og presse, 20 millioner til administrasjonen... Jeg forstår ikke de tallene. Jeg forstår ikke hva som ligger bak.

– Vi fikk VM billig

Seks år har det gått siden danskene var verter for VM.

Mark Cavendish stakk av med gullet på herrenes fellesstart, og arrangementet ble av de fleste i sykkelsporten løftet frem som et av de bedre verdensmesterskapene i nyere tid.

– Det ble en kjempesuksess! Det var det første VM i sentrum av en storby, og vi fikk lov til å stenge av byen. Og det var mange mennesker. 250 000 på fellesstarten for herrer. Så det var en kjempesuksess, sier Worre.

– Hadde dere alltid kontroll på økonomien?

– Ja. Det høres kanskje enkelt ut, men vi brukte ikke mer enn det vi visste vi hadde. Vi gikk i null. Vi dekket inn utgiftene med tilskudd fra Wonderful Copenhagen, som er Københavns turistorganisasjon, og Sport Event Denmark, som er en organisasjon som støtter idrettsarrangementer.

VM-arrangøren i Bergen har fått noen regninger i etterkant som har blitt større enn ventet: politiutgifter på cirka 13,4 millioner kroner, og en utgift på skilting på 4,5-5 millioner. Disse ekstrakostnadene slapp danskene å tenke på da politiet selv, og det offentlige, tok disse utgiftene.

I tillegg, som Worre forklarer, slapp danskene å betale 7 millioner euro i avgift til UCI for å arrangere VM.

– Lisensavgiften til UCI er mye høyere for Norge enn det var for oss. Vi fikk VM billig. Vi betalte 1,5 million euro. Det er mye mindre enn dere.

Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen mener man «ikke kan sammenligne» de to mesterskapene.

– Danskene hadde nesten ingen veikostnader, ingen politikostnader, ingen transportskostnader... Kostnadene virker nok høye fordi vi har infrastrukturkostnader som danskene ikke hadde. Det er nesten ikke sammenlignbart. Organisasjonen vi hadde var også liten. UCI har krav til hvilke posisjoner man skal ha i en slik organisasjon, og vi endte opp med en mindre organisasjon enn de så for seg, sier han.

Slik unngikk man risikoen i Danmark

Forskjellen i lisensavgift er betydelig. Noe av grunnen til at den ble så lav for danskene var at UCI gikk med på å kjøpe tilbake medierettighetene, noe som gjorde totalkostnaden for København-arrangøren betydelig mindre.

Men den kanskje mest slående forskjellen er denne:

Bergen 2017 AS, selskapet som arrangerte VM, er heleid av Norges Cykleforbund (NCF). Det gjør, som sykkelpresident Tiedemann Hansen sa på en pressekonferanse etter VM i Bergen, at «det er Sykkel-Norge som må lide» for det ventede underskuddet.

Denne risikoen unngikk man i Danmark ved å organisere seg annerledes. Risikoen ble spredd på flere parter, og den minste risikoen satt dansk sykkelsport igjen med.

– Vi lagde et selskap sammen med Wonderful Copenhagen. 50/50. Et selskap med begrenset ansvar. Alt gikk inn i det selskapet. Og Sport Event Denmark var med fra «sidelinjen» og på alle styremøter. På alle styremøter diskuterte vi økonomi, økonomi, økonomi. Men de tre partene hadde selvsagt måtte dekke et eventuelt underskudd. Men for det nasjonale forbundet (DCU) ville det blitt fire prosent. Forbundet måtte altså bare dekke fire prosent av et eventuelt underskudd. Vi sikret oss på alle mulige måter slik at forbundet ikke skulle gå konkurs, forklarer han.

– Er du overrasket over at man organiserte det som man gjorde i Norge?

– Nei, jeg er ikke overrasket. Det høres jo ut som en god modell om det går med overskudd. Men man skulle til en hver tid ha forsøkt å begrense risikoen for det norske forbundet. Det er en fullstendig tragedie når det ender med et sånt underskudd.

Tiedemann Hansen skulle gjerne sett at Bergen-arrangøren hadde fått til et lignende selskap.

– Jeg ønsker den modellen de har hatt i Danmark hjertelig velkommen til Norge. Jeg ønsker meg en slik dansk modell, men vi fikk tydelige signaler på at det offentlige ikke ville være aksjonær i et slikt selskap. Og det er for så vidt greit, men med en dansk modell vil risikoen for idretten være mindre, sier han.

Om ikke lang tid vil man vite hvor galt det egentlig gikk økonomisk i Bergen-VM.

Worre blir neppe imponert.

– Du var jo selv tilstede i VM i Oslo i 1993. Da også gikk man i underskudd, noe man slet med til langt ut på 2000-tallet. Nå venter sannsynligvis et nytt underskudd. Hvordan er det mulig?

– Det er et godt spørsmål. Jeg kan ikke detaljene, men man er nødt til å lære av sine feil. VM i 1993 ble også en suksess, som Bergen, men man kan ikke ta med seg et stort underskudd på nytt. Norsk sykling er inne i en fantastisk utvikling, og dere har mange verdensstjerner, og da er ikke dette bra.