Norsk sykkelsport har nok å stri med om dagen etter et verdensmesterskap der inntektene ikke stod i stil med utgiftene.

Den endelige regningen lar fortsatt vente på seg, men i mellomtiden har Norges Cykleforbund (NCF) fått mer å stri med.

Ifølge flere burde nemlig ikke sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen ha fått mulighet til å lede VM-arrangementet i Bergen, noe VG omtalte sent tirsdag kveld.

– Kan skape mistanke

Det stilles nå nemlig spørsmål ved habiliteten til sykkelpresidenten.

Sakens kjerne er ganske ukomplisert: kan man sitte både som sykkelpresident og som daglig leder i Bergen 2017 AS, arrangørselskapet, slik Tiedemann Hansen har gjort? Eller har man da for mange hatter på seg samtidig?

Temaet har vært heftig debattert i sykkelmiljøet i lengre tid. Og det har vært nok av de som lenge har ment at denne rolleblandingen ikke har vært «innenfor» - verken etisk eller juridisk.

– Ideelt sett burde disse to jobbene vært delt på to personer. Det kan skape mistanker og mangel på tillit sett utenfra. Det er en uheldig konstruksjon, sier jurist Gunnar-Martin Kjenner.

TV 2 vet at en rekke sentrale personer i Sykkel-Norge deler Kjenners synspunkt. Det førte blant annet til at det før Forbundstinget i 2016 ble bedt om en vurdering fra juridisk avdeling i Norges idrettsforbund (NIF). Denne vurderingen har TV 2 fått se, og vurderingen er det mange som fortsatt stusser ved.

NIFs lov, § 2-7

«Valgbarhet og representasjonsrett for andre personer med tilknytning til organisasjonsledd», lyder som følger: En person som har en avtale med organisasjonsledd som gir vedkommende en økonomisk interesse i driften av organisasjonsleddet er ikke valgbar til styre, råd, utvalg/komité mv. innen organisasjonsleddet eller overordnet ledd. Det samme gjelder styremedlem, ansatt eller aksjonær med vesentlig innflytelse i en juridisk person som har slik avtale som nevnt i første setning. Begrensningen gjelder ikke for styremedlem oppnevnt av organisasjonsledd. Tillitsvalgt som får en slik avtale, styreverv, ansettelse eller eierandel, plikter å fratre tillitsvervet, og kan ikke gjeninntre før ansettelsesforholdet er opphørt. En person som er valgt i strid med bestemmelsen anses som ikke valgt eller oppnevnt.

«Ingen avtale mellom Cykleforbundet og Bergen 2017 AS»

I en e-post fra Henriette Hillestad Thune, juridisk sjef i NIF, står det nemlig følgende:

«Undertegnede har vært i telefonisk kontakt med Pål Kleven som kunne informere om at det ikke eksisterer noen avtale mellom forbundet og selskapet. Generalsekretær Bjørn Sætre har bekreftet opplysningene. Det følger av ordlyden i NIFs lov § 2-7 at det må foreligge en avtale for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Så lenge det ikke foreligger noen avtale, er presidenten valgbar. Habilitetsbestemmelsen i NIFs lov § 2-8 gjelder imidlertid.

Dersom det skulle bli inngått en avtale i fremtiden mellom forbundet og selskapet som gir selskapet en økonomisk interesse i driften av forbundet, jf. NIFs lov § 2-7, legger NIF til grunn at forbundet vil sørge for at det foretas en fornyet vurdering opp mot NIFs lov § 2-7.»

NIF legger altså til grunn at man både kan være president i NCF og daglig leder i Bergen 2017 AS fordi det ikke er noen avtale mellom partene. Sistnevnte er et datterselskap som er heleid av NCF. Selskapet var også ansvarlig for Bergen-VM og «leverte» mesterskapet til forbundet.

– Vi var veldig forundret over det svaret vi fikk fra juridisk avdeling i NIF. Én ting er svaret vi fikk. Men vi stusset enda mer over prosessen juristen i NIF brukte for å komme frem til det svaret. Det ble gjort ved å ta en telefon til generalsekretær og president i NCF. De fortalte at det ikke var noen avtale mellom NCF og Bergen 2017 AS. Det ble ikke gjort noen andre undersøkelser enn de telefonene om en e-post. Det syntes vi var veldig rart. I etterkant av den første henvendelsen vi gjorde til NIF så vi også i en protokoll fra arbeidsutvalget i NCF at det var en avtale mellom de to partene. Vi gjorde derfor en ny henvendelse til NIF. På samme måte ble det ta tatt en telefon til generalsekretær og president, som da svarte at det ikke var en avtale på plass, men at de hadde diskutert om det skulle være en avtale, sier Terje Johnsen, leder i Region Sør.

– Jeg er klar over at jeg har flere roller som kan sees på som utfordrende

- Vi er veldig forundret over vurderingen. Dobbeltrollen er veldig uheldig for norsk sykkelsport

– Jeg tror ikke noe annet idrettsforbund hadde gått med på at samme person hadde hatt begge disse rollene. I VM i orientering, som skal gå i Halden i 2018, har et styremedlem trukket seg fra organisasjonskomiteen på grunn av habilitetsproblemer. Kontrollutvalget vårt tok opp på Fellesmøtet i NCF allerede i 2015 at her var det for mange hatter, og at man burde ta en vurdering på om presidenten også burde sitte som daglig leder i Bergen 2017 AS. En rekke klubber og regionsledere jeg har snakket med er selvsagt veldig bekymret. De ser at denne dobbeltrollen er veldig uheldig for sykkelsporten i Norge.

Tidemann Hansen sier til TV 2 at han «er klar over at jeg har flere roller som kan sees på som utfordrende», men han legger til at han «av habilitetshensyn» har fratrådt beslutningssaker som har omhandlet Bergen 2017.

– Styret i Bergen 2017, NCF og Det internasjonale sykkelforbundet (UCI) må nesten vurdere om de har oppfattet mine ulike roller som utfordrende, sier han.

I et dokument hos UCI, som Tiedemann Hansen har gitt TV 2 tilgang til, er hans verv innen sykkelsporten listet opp.

Dokumentet viser fem ulike verv, i tillegg til den betalte jobben som daglig leder i Bergen 2017 AS.

I dokumentet kan man også se at man har vært åpen på at «Bergen-VM kan være gjenstand for en interessekonflikt».

– Vanskelig og krevende situasjon

– Ser du at det kan være vanskelig for «vanlige» folk å forstå at det ikke eksisterer noen avtale mellom NCF og Bergen 2017?

– Ja, jeg ser det poenget. Og det ligger gjerne noe underforstått her - noen muntlige avtaler for eksempel. Men min erfaring er at det ikke er vanlig med en avtale mellom en idrettsorganisasjon og et datterselskap. For det fremgår av formålsbestemmelsen i aksjeselskapet hva selskapet skal jobbe for. Og det vil vanligvis være helt i tråd med idrettsorganisasjonens formål, sier Kjenner, og presiserer:

– Det kan være et behov for å lovregulere forholdet mellom en idrettsorganisasjon og et datterselskap. Det har vi ikke i dag.

– Kan man få for mange hatter og for mange roller?

– Ja, det er klart at man fort kan få hatter i mange ulike roller her. Men da snakker vi om inhabilitetsbestemmelsen. Men i teorien er problemet at vedtak skal fattes uten subjektive interesser. Man skal ta avgjørelser på bakgrunn av fakta - ikke forfordele eller «underlevere» til noe som står vedkommende nær.

Johnsen i Region Sør er klar på at det er spesielt nå, når man går et betydelig underskudd fra VM i møtet, at problemene melder seg.

– Å sitte på begge sidene av bordet blir også en utfordring når man får problemer. Når Bergen 2017 AS får vansker med å ivareta sine kreditorer, hvem skal da få pengene sine først? Når man da sitter på begge sider, er det vanskelig å se at man klarer å opptre veldig ryddig, sier han, og legger til:

– Habilitet er veldig viktig i idretten. Det å ha troverdighet, åpenhet og ærlighet er ekstremt viktig. Her sitter man på begge sidene av bordet og skal håndtere avtalene. Skal man plassere de ulike avtalene i NCF, eller i Bergen 2017 AS? Det er veldig problematisk. Også måten man inntektsfører det. Hvor hører inntektene hjemme, og hvem er utøver av, for eksempel, en sponsoravtale? Er det sånn at en avtale med en sponsor gir inntekter i Bergen 2017 AS, mens kostnadene ved aktivering kommer i NCF? Det vet vi ikke. Den åpenheten etterlyser vi. Derfor er dette også veldig problematisk når det blir håndtert på styremøter, men habilitetsspørsmålet kommer aldri opp på disse møtene. Burde noen gå ut på gangen mens en sak behandles?

– Burde Tiedemann Hansen være både president og daglig leder i Bergen 2017 AS?

– Det er vanskelig å si om han burde hatt rollen som daglig leder i Bergen 2017 AS, men jeg og mine kolleger som regionsledere synes at dette har vært en vanskelig og krevende situasjon. Nå ser vi resultatene av det. Men nå er det viktig at vi bruker de fantastiske ressursene vi har i Sykkel-Norge til å rydde opp i de utfordringene vi har fremover. Økonomi er én ting, men vi er opptatt av å sikre sykkelaktiviteten og utvikle sykkelsporten videre.