I en forrykende innspurt på VM-fellesstarten lå Alexander Kristoff strålende plassert i spurten, men på de siste meterne ble nordmannen så vidt slått av Peter Sagan.

– Irritert på meg selv
Kristoff, som kjørte seg mesterlig tilbake i tetgruppen etter å ha kjempet hardt for å henge med på toppen av Laksebakken, tok sølvet bare noen centimetere bak den slovakiske seierherren.

– Jeg er irritert på meg selv med tanke på hvordan laget jobbet. Vi kjørte bra, og jeg følte meg bra, men jeg er på limiten i bakken, så jeg har ikke mer å gå på. I spurten følte jeg at jeg hadde det, men jeg mistet litt rytmen på den humpen som var der, sier Kristoff til TV 2.

– Jeg satt egentlig der jeg ville, men jeg var kanskje litt tidlig ute, selv om jeg føler at jeg spurter best sånn. Men når Sagan har hjulet ditt, er han ikke lett å slå. Man må bare hylle den mannen. Jeg er irritert på meg selv fordi jeg ikke klarte det, men jeg får vel glede meg over sølvet, selv om jeg nå er mest irritert. Gull på hjemmebane kunne vært tidenes resultat, så da blir sølv et lite antiklimaks.

– Hvordan var opplevelsen?

– Det var helt sinnssykt mye folk. Når man tenker tilbake på hvor mye folk som det var over hele løypen, så er det jo sykt. Men jeg er ganske fokusert når jeg kjører et sånt løp som dette.

Skuffet Kristoff
Michael Matthews tok tredjeplassen flere sykkellengder bak Sagan og Kristoff i det som ble en heseblesende VM-fellesstart, akkurat som spådd på forhånd.

Sagan var usynlig i store deler av fellesstarten der angrepene begynte allerede med ni mil igjen, men på slutten viste han hvorfor han regnes som en av de mest unike sykkelrytterne vi har vært vitne til gjennom historien.

– Han beklaget ikke at han vant, men han synes synd på meg siden jeg var på hjemmebane og var så nære, sier Kristoff etter å ha fått medaljen rundt halsen.

– Medaljen er fin, jeg skulle bare hatt en trøye i en litt annen farge. Jeg får ikke gjort noe med det nå. Det mangler 50 centimeter. Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes. Sagan er en rask mann. Hadde han ikke vært på hjulet eller så nære meg, hadde jeg hatt en sjanse. Jeg får ikke gjort noe med det nå. Jeg kom nesten nærmere enn han på slutten. Hadde han gått til litt tidligere, hadde jeg kanskje tatt han igjen. Han timet det bra.

Hedret Scarponi etter seieren
Sagan blir dermed den første i historien som vinner VM-gull tre år på rad. Regnbuetrøyens eier trodde løpet var avgjort med fem kilometer igjen da Julian Alaphilippe og Gianni Moscon var alene i brudd, men feltet samlet seg på Bryggen like før mål.

– Beklager at jeg slår ham på hjemmebane. Jeg er veldig glad for det. På de siste 300 meterne tok jeg hjulet hans og lurte på når han skulle åpne spurten. Så kom jeg med fart bakfra, sier Sagan til TV 2.

– Nyt kvelden ...

– Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å huske den, men jeg skal prøve, flirer Sagan.

Den 27-årige slovaken valgte å dedisere den utrolige bragden til Michele Scarponi, Astana-rytteren som tragisk mistet livet under en treningstur tidligere i år.

– Jeg vil dedisere denne tredje VM-tittelen til Michele Scarponi. Han ville hatt bursdag i morgen. Det var en trist historie. Jeg ønsker familien lykke til. Så vil jeg dedisere seieren til konen min. Vi venter baby. Det var en fin avslutning på sesongen, sier Sagan.

Edvald måtte slippe
Mange mente at løypens profil gjorde Edvald Boasson Hagen til Norges sterkeste kort. Rudsbygdingen maktet imidlertid ikke å følge med da Alaphilippe og de andre kanonene fyrte løs på alle sylindere siste gang opp Laksebakken.

– Utrolig bra av Alex å henge med den gruppen. Alle på laget kjørte kjempebra. Dessverre klarte jeg ikke henge med over toppen. Det var det ene støtet jeg hadde, og etterpå var det tomt, sier Boasson Hagen, som endte på 31. plass.

– Skuffende?

– Jeg skulle gjerne vært med enda lenger fremme. Men da jeg ikke klarte det, er det utrolig gøy at vi klarer medalje.

Eiking i brudd: – Fikk mer enn gåsehud
Det norske laget satt virkelig farge underveis på de 267,5 kilometerne. Amund Grøndahl Jansen spilte en viktig rolle i å nøytralisere og holde oppsyn med andre fra andre, mens Odd Christian Eiking ble sittende lenge i en sterk bruddgruppe.

– Det var helt ubeskrivelig. Jeg fikk mer enn gåsehud. En ubeskrivelig følelse, sier Eiking.

– Vi jobbet bra som lag hele veien. Når han (Kristoff) klarer å avslutte med sølvmedalje, er det nesten helt topp.

At Kristoff kunne krone VM-innsatsen med sølv, Norges eneste medalje, gjør landslagssjefen stolt etter et mesterskap uten den medaljefangsten som man hadde håpet på i forkant.

– Det er en vanskelig følelse å beskrive. Man jobber så hardt. Man sikter mot gull, men sølv er en utrolig prestasjon. Jeg er like fornøyd med det nå som gullmedalje, sier Kristiansen.