Hjelperytter Chantal Blaak på det nederlandske superlaget lurte alle og tok et overraskende VM-gull på kvinnenes fellesstart i Bergen.

– Det bruset over
Litt lenger bak spurtet norske Susanne Andersen (19) inn til en solid sjuendeplass i sitt aller første VM som senior. Etter målgang kom følelsene og tårene for den sprudlende rogalendingen.

– Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å grine. Det bare bruset over. En blanding av alt, sier Andersen til TV 2.

Blaak og Nederland spilte kortene perfekt på fellesstarten. 27-åringen støtet fra bruddgruppen på vei ned fra Laksebakken på den siste runden og holdt unna.

I gruppen bak ville ingen gjør jobben med å hente nederlenderen i front. Storfavorittene Anna van der Breggen og Annemiek van Vleuten satt også i gruppen og så på konkurrentenes passivitet mens lagvenninne Blaak paraderte mot mål.

Kunne blitt verdensmester
Hovedfeltet, der Andersen satt bra plassert, hentet inn bruddgruppen like før mål, og det var der kampen om de øvrige medaljene stod. Katrin Garfoot fra Australia tok sølvet, mens regjerende verdensmester Amalie Dideriksen tok bronse.

– Jeg takler sånne lange løp bra, så det var ikke mye som skulle til før jeg hadde blitt verdensmester, sier Andersen, som også fikk vist seg frem for det bergenske publikumet med et soloangrep tidligere i rittet.

– Jeg er litt skuffet, fordi det kunne blitt enda bedre. Jeg trodde ikke vi skulle ta igjen gruppen på slutten. Da klikket det i hodet mitt. Jeg kunne nok plassert meg litt bedre, men sjuendeplass i en så hard løype skal jeg være fornøyd med.

– Hun er spesiell
I det norske leiren er man overlykkelige etter den solide sjuendeplassen. Landslagssjef Carl Erik Pedersen skryter også over den sterke jobben Vita Heine la ned for å bringe Andersen opp til bruddet mot slutten.

– Nå er jeg glad. Jeg er glad på vegne av jentene. De har kjørt helt utrolig. Det er helt utrolig det Susanne og Vita gjør, spesielt Susanne resultatmessig, sier Pedersen.

– Susanne er spesiell. Jeg ble kjent med henne som førstegangsjunior. Jeg merket det på henne med en gang. Hun kom i mål etter første tur med landslaget og hun ristet på hodet. Da hadde hun blitt nummer to. Hun er spesiell.

Også lagvenninne Emilie Moberg strålte etter Andersens solide sjuendeplass.

– Har noen sagt at hun er en hulk som er helt rå. Klikk i hue!

Bronsemedaljen under juniorfellesstarten under VM i Doha i fjor satte for alvor Andersen på kartet. Det er ingen tvil om at 19-åringen er noe av det mest spennende vi har i de norske sykkelrekkene.

– Hun er en vinnerskalle. Hun er sikkert ikke fornøyd. Hun vil vinne. Hun spurtet mot de beste i verden. En utrolig vinnerskalle. Det er bare å glede seg til årene som kommer, sier Vita Heine, som strålte etter lørdagens innsats.

– Dette er faktisk over forventning og målsetningen vår. Det er kanskje vi som har overrasket i VM.

Fra velt til seier
Regnbuetrøyen skifter nå eier til Blaak, som tok gullet til tross for at hun veltet tidligere på lørdagens fellesstart.

– Jeg kan ikke tro det. Alt skjer i et løp. Jeg krasjet og hadde mye smerter. Jeg trodde løpet var over. Det var ikke planen at jeg skulle vinne. Jeg skulle bare gjøre det så bra som mulig for laget, sier Blaak.