Truls Korsæth er en av de viktigste hjelperne til Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff. 24-åringen fra Lillehammer er motoren og hjertet i det norske laget.

Han bor på rom med Boasson Hagen under VM i Bergen. Det han har sett av romkameraten gjør ham betrygget.

– Han står tidlig opp og kværner kaffe. Jeg ser på det som et tegn på god form. Han ser bra ut. Han er balansert og preppet, sier Korsæth.

– Jeg og Edvald gjør alt mulig rart. Det har vært mye intervjuer. Hans timeplan er tettere enn min. Hvis vi har tid til overs legger vi oss på sengen og drikker vann. Tiden går merkelig nok ganske fort, sier Astana-rytteren.

Han spøker med at han ikke vil hjelpe vestlendingene på laget i VM-fellesstarten, men etter all sannsynlighet vil du få se Korsæth ta VM-gull i å tette luker og hente flasker på søndagens fellesstart. Korsæth forteller at det norske laget har tre ryttere som kan ta medalje.

– Både Boasson Hagen og Kristoff har vist form begge to og er midtpunktet for det norske landslaget. Hele laget, kanskje bortsett fra Odd Christian Eiking, er forberedt på å maksimere deres sjanser. Eiking har en litt friere rolle. Han kommer ikke til å bli like godt beskyttet som Boasson Hagen og Kristoff. Vi har mange muligheter. Jeg tror det kan bli et utrolig kult løp sett med norske øyne, sier han.

Fullt så kult var det ikke i VM i Doha. Kaos og dårlig kommunikasjon ødela Norges gullmuligheter. Etter løpet var Alexander Kristoff svært irritert på Edvald Boasson Hagen. Kristoff mente at landsmannen spurtet for egne muligheter i stedet for å hjelpe ham til en topplassering, men Korsæth utførte sine oppgaver til punkt og prikke.

– Det var et viktig punkt i min karriere. Jeg bruker det som motivasjon før hvert eneste løp jeg kjører. Det er godt å få bekreftet egenskapene mine i rittsituasjoner, sier han.

Korsæth taklet heten i Qatar bra, men han fryktet det verste da drakten ble ødelagt 100 kilometer før mål.

– Jeg skulle lage drakten mer aerodynamisk før start, så jeg klippet kragen. Men jeg glemte at det var en liten hempe på glidelåsen. Jeg hentet flasker og fylte magen med flere liter vann. Da jeg skulle dra opp glidelåsen stoppet jeg rett før kragen kom. Jeg visste at hempen var borte, men alt ble presset opp. Til slutt spratt hempen av. Jeg hadde i praksis ikke noe som holdt glidelåsen sammen. Det holdt i noen kilometer før jeg fikk levert fra meg flaskene. Da jeg tok ut den siste flasken spjælet hele glidelåsen. Jeg fikk ikke lukket den igjen, og da var det 100 kilometer til mål. Jeg måtte bare brette den til siden og sykle i bar overkropp, sier han.

Bar overkropp kombinert med steikende sol er vanligvis ingen god kombinasjon for solbleike nordmenn.

– Jeg var rett for at jeg var sterkt forbrent på brystkassen, men det gikk heldigvis fint, sier han.