Reaksjonene i Norge lot ikke vente på seg da Therese Johaug fikk den endelige dommen fra Idrettens voldgiftsrett (CAS). Langrennsstjernen ble utestengt i 18 måneder for en positiv test på det anabole steroidet clostebol, en dom hun ikke kommer til å anke.

Johaug fikk vite om den positive prøven 4. oktober 2016. Det var faktisk samme dag tennisspilleren Maria Sjarapova fikk redusert sin straff fra to år til 15 måneder av nettopp CAS.

Bloggen «The Least Thing», skrevet av den profilerte forskeren Roger Pielke, jr., har sammenlignet de to sakene. Pielke synes det er underlig at Johaug fikk tre måneder strengere straff enn Sjarapova.

«Begge sakene involverer en utøver som har fått dårlige råd av personer de stoler på. I Sjarapovas tilfelle var det en agent, og i Johaugs tilfelle var det en lege. I begge tilfellene ble det slått fast at utøveren hadde utvist ubetydelig skyld. Begge utøvere innrømmet at de ved en feiltakelse hadde tatt stoffer på WADA liste over forbudte stoffer. Likevel er CAS-avgjørelsene bemerkelsesverdig forskjellige», skriver Pielke, og legger til:

«Sjarapova fikk redusert straffen, noe som gjorde at hun kunne gjenoppta idrettskarrieren uten de store konsekvensene. Til sammenligning fikk Johaug utestengelsen forlenget, noe som resulterte i at hun går glipp av OL. Man kan argumentere at det fikk maksimalt store konsekvenser for karrieren. Videre var tonen fra CAS i Sjarapova-saken at hun fortjente sympati i motsetning til Johaug».

Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson synes bloggen fra Pielke er interessant. Han påpeker imidlertid at det er flere elementer som skiller Johaugs sak fra Sjarapovas.

– Sjarapova hadde i 2016 brukt Mildronate (også kjent som Meldonium) som medisin i 10 år. Meldonium ble først forbudt 1.1.2016. Hun testet positivt 26.1.2016. Før 1.1.2016 var det altså lovlig å bruke Mildronate / Meldonium. WADA og det internasjonale tennisforbundet fikk kritikk av CAS for manglende tilgjengelighet på informasjon om at bl.a. Meldonium hadde blitt ført opp på dopinglisten. CAS poengterte at på tidspunktet Sjarapova testet positivt hadde det heller ikke vært publisert noen sentrale saker om positive dopingprøver for Meldonium. CAS fremhevet også at Sjarapova raskt avholdt en pressekonferanse hvor hun fremsto som en angrende synder og at hun selv tok fullt ansvar for det som hadde skjedd, sier Mackenzie-Robinson.

– Johaug mottok salven Trofordermin i en pakke som var tydelig merket med doping-advarsel. Det krevdes med andre ord ikke mer av Johaug enn å se på pakken for å eventuelt skjønne at dette produktet inneholdt et forbudt stoff. Sjarapovas medisin var ikke merket på samme måte. I Johaug-saken har CAS åpenbart vært opptatt av det visuelle – merkingen av pakken – ettersom det er tatt inn et bilde av pakken i dommen. Det forbudte stoffet «Clostebol acetate» fremkom også på tuben. Det er nesten som CAS ikke forstår hvordan hun klarte å unngå å se advarselen, noe de nevner i punkt 180 i dommen, fortsetter Mackenzie-Robinson.

At Johaug testet positivt for clostebol mener CAS-eksperten er en vesentlig forskjell. Robinson tror også holdningen til Johaug kan være med på å forklare hvorfor hun fikk en lengre utestengelse.

– Clostebol har vært et forbudt stoff i lang tid. Dette var i motsetning til Sjarapova-saken ikke noe nytt stoff som hadde kommet inn på dopinglisten rett før Johaug avla den positive prøven. Johaug kan heller ikke sies å ha inntatt den samme ydmyke holdningen som Sjarapova gjorde. Mens Sjarapova selv innrømmet ansvar bedyret Johaug sin uskyld og skyldte på legen. Her har trolig Johaug vært et offer for dårlig rådgivning, mener Mackenzie-Robinson.

– Jeg har også registrert at mange mener at CAS burde ha tatt hensyn til OL-deltakelse. Etter gjeldende regelverk skal imidlertid ikke CAS ta hensyn til det. Det er også nevnt eksplisitt i Johaug-dommen under punkt 223 og 224.

– Punktene over kan være med å forklare hvorfor Johaug fikk en 3 måneder lengre utestengelse enn Sjarapova. Det er imidlertid viktig å presisere at enhver dopingsak er unik. Det finnes saker hvor flere av faktaopplysningene er like (som i Johaug og Sjarapovas tilfelle), men det vil alltid være forskjeller. Det er derfor umulig å sette et likhetstegn mellom dopingsaker. Jus er ikke matematikk, sier Mackenzie-Robinson