Da Therese Johaug fikk vite at hun hadde testet positivt for det anabole steroidet clostebol i begynnelsen av oktober 2016 hadde hun neppe sett for seg at OL i Sør-Korea ville ryke.

Ifølge Johaugs forklaring fikk hun salven Trofodermin fra den daværende landslagslegen Fredrik Bendiksen. Johaug sjekket ikke pakningsvedlegget og gjorde heller ingen nærmere undersøkelser av salven selv.

I dommen fra CAS skinner det tydelig gjennom at Johaug burde sjekket innholdet i salven nærmere og at det var en enkel oppgave.

– Det var ingen bevis som indikerte at Johaugs mentale evner var så lammet at hun ikke var i stand til å utføre dette grunnleggende ansvaret, skriver CAS i dommen.

– Dommen er nesten overraskende klar
Jurist og CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson synes dommen på 18 måneder var helt grei.

– Jeg klarer ikke helt å se at Johaug-dommen er urimelig, urettferdig eller gal. Den går ikke utover de rammene som allerede ligger der. Man kan snakke så mye man vil om at det ikke er prestasjonsfremmende, men det er tross alt et av de mest alvorlige stoffene i seg selv.

– Dommen er veldig klar. Det er én part som helt klart vinner frem med alle argumentene sine, og det er én part som ikke vinner frem med noen av argumentene sine. Dommen er nesten overraskende klar. Det eneste Johaug får en klapp på skulderen for er at hun forhørte seg med legen, men det er ikke bestridt i det hele tatt. Det er alle enige om. Alle de andre argumentene fra Johaugs advokater ble plukket fra hverandre. Hun får ikke gehør for noe som helst. Da er vi tilbake til hva hun gjorde bortsett fra å sjekke med legen. Svaret er ingenting, sier Mackenzie-Robinson og legger til:

– Det er ikke helt uvanlig at den tapende part føler seg urettferdig behandlet. Jeg ser en dom hvor den ene parten har vunnet fullt ut, og hvor den andre parten har tapt fullt ut. Jeg kan skjønne at den tapende parten, både i denne og andre saker, synes det er urettferdig, men det ligger i sakens natur.

CAS-dommen er fire måneder lenger enn Antidoping Norges påtalenemnd la ned påstand om. Leder Anstein Gjengedal avviser at de lot seg påvirke av Johaugs stjernestatus og et mulig OL.

– Det norske folk lar seg nok prege av følelser. De kjenner Johaug som en idrettsutøver med gode verdier. Jeg syns også synd på Johaug, men man må forholde seg til regelverket. Det regelverket har man fordi man har en nullvisjon. Da er 12 måneder en minimumsstraff om man blir tatt for anabole steroider også kan den bli strengere alt etter grad av skyld, sier Gjengedal til TV 2.

– Det som er forskjellen er at de mener hun kan bebreides mer fordi hun ikke sjekket esken, eller på internett hva salven inneholdt. Det burde hun gjort som toppidrettsutøver. Vi la til grunn at hun burde sjekket pakningen bedre, og vår vurdering var at hun hadde utvist ubetydelig skyld. De kommer til at hun har normal skyld, en noe høyere skyldgrad enn vi la til grunn. Derfor har de hevet straffen med fire måneder sammenlignet med det vi la ned påstand om, sier han.

Tok ikke hensyn til mulig OL-deltakelse
Mackenzie-Robinson tror utlendinger stusser over at nordmenn synes dommen er urettferdig.

– De tenker nok at domsutvalget og Antidoping Norge har dømt litt i favør av vår utøver, men jeg tror ikke de er sjokkerte over det. Vi har mange eksempler på utøvere som har blitt frikjent fullt ut i nasjonale domsutvalg og taper på alle punkter i CAS. Jeg tror heller utlendingene synes det er rart at vi synes CAS-dommen er så himla urettferdig. Dommen er helt innenfor normalsjiktet i slike saker. Hun gjorde ingen søk eller forsøk på undersøkelser selv, og da blir det rart for nøytrale at nasjonen Norge gråter over at hun får 18 måneder, som er helt i tråd med spennet i slike type saker, sier han.

At CAS ikke tok hensyn til en mulig OL-deltakelse synes Mackenzie-Robinson heller ikke er spesielt oppsiktsvekkende.

– Det er åpenbart noen som har reagert på at man ikke tar hensyn til om hun rekker OL eller ikke, men jeg synes det prinsippet CAS viser til er ganske godt. At hun mister OL er ikke utslagsgivende for utmåling av utestengelse. Hensynet bak det er såre enkelt. Man kan snu litt rundt på det. Johaug er så heldig at hun er en utøver som er aktuell for et vinter-OL. Tenk hvis det hadde vært en langrennsutøver som hadde akkurat samme skyld som Johaug og derfor burde straffes like hardt. Den ene utøveren er Johaug, som kan slå i bordet med at hun mister OL hvis hun får 18 måneder. Den andre utøveren kan ikke slå i bordet med det i det hele tatt. Kanskje hun mister renn i Skandinavisk Cup. Jeg hadde ikke likt et system som tok hensyn til hvor stor stjerne man er. Det blir feil om Johaug får 15 måneder og den andre utøveren 18 måneder om man i utgangspunktet mener at begge fortjener 18 måneder, sier han.

CAS-eksperten mener det vil være oppsiktsvekkende om Norge nå ønsker å endre regelverket i lys av Johaug-saken.

– Da vil i så fall Norge endre mening helt i kampen mot doping. Norge var i sin tid tilhenger av å øke straffen fra to til fire år. Hvis vi blir en nasjon som mener det er tilstrekkelig å høre på legen og må jekke ned straffenivået der man tester positivt for EPO og anabole steroider, er det en ganske drastisk endring fra det vi har ment før.