FELTETS TENKER: Guillaume Martin filosoferer når han ikke sitter på sykkelen.
FELTETS TENKER: Guillaume Martin filosoferer når han ikke sitter på sykkelen. Foto: Philippe Lopez

Møt Tour-syklisten som har master i filosofi og elsker Nietzsche

Guillaume Martin er ikke som alle andre syklister.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Å være syklist på øverste nivå er en altoppslukende jobb. Med godt over 200 reisedøgn i året blir det lite tid til annet enn trening, ritt og restitusjon.

Wanty-Groupe Goubert-rytteren Guillame Martin (24) har valgt en litt annen vei.

– Jeg har en mastergrad i filiosofi, sier Martin til TV 2.

– Det er en del av livet mitt. Jeg vet at det ikke er vanlig å både være filosof og rytter, men hvorfor ikke, sier Martin.

Det er mange som hever øyenbrynene når Martin forteller om den uvanlige kombinasjonen.

– I Frankrike virker det som det er en verden mellom fag og fysiske disipliner som sport eller håndverk. Jeg har aldri følt at det var et skille mellom sport og filosofi. Jeg elsket sport, og jeg elsket filosofi. Da var det naturlig for meg å utforske begge disiplinene grundig, sier Martin.

I Tour de France venter tre ukers blodslit. Da kan det være godt å ha et reflektert forhold til hva man holder på med.

– Det hjelper meg på den måten at jeg ikke legger all vekt på ritt. Men jeg er først og fremst syklist og ønsker å bli oppfattet som syklist når jeg er på ritt, sier han.

I oktober satte han opp sitt første teaterstykke: «Platon vs. Platoche», der moren hans faktisk er en av skuespillerne. Men Martins hovedverk så langt er «Moderne idrett, anvendelse av Nietzsches filosofi».

– Studiene mine har handlet mye om Nietzsche. Jeg prøver å koble filosofi sammen med sport, sier Wanty-rytteren.

Nietzsche er mest kjent for utsagnet «Gud er død». Selv mener Martin at sport kan erstatte religion, men påpeker at det er en rekke motsetninger innenfor moderne sport.

– Profesjonaliseringen av sport står i kontrast til prinsippet om like muligheter. Dopingbruk reflekterer ønsket om å vinne for enhver pris. Finansieringen og pengeflyten i idretten viser at å delta ikke er den eneste motivasjonen for utøvere. Hatet på tribunene og den økende nasjonalismen står i kontrast til idealet om kosmopolitisme, skriver han.

Tour de France-syklisten filosoferer også rundt Nietzsches idé om overmennesket som skaper sin egen sannhet. I sykkelsporten har det vært en rekke «overmennesker», men ikke overmennesker i Nietzsches ånd.

– De som doper seg i dag bruker syntetiske produkter skapt av forskere i laboratorier isolert fra omverdenen for å ødelegge de naturlige grensene for menneskekroppen, skriver han.

Forhåpentlig går det bedre med franskmannen enn det gikk med Nietzsche. Den tyske filologen og filosofen fikk sammenbrudd i Torino og sinnssyk. Han mistet evnen til å snakke og gå.