Norsk toppsyklist konkurrerer med epilepsi: - Håper å motivere andre med samme sykdom

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

FØRDE (TV 2 Sporten): I Tour des Fjords, som starter onsdag, stiller Håvard Blikra til start for Team Coop.

Han har en helt spesiell historie.

Som en av svært, svært få i Norge, er 25-åringen nemlig både toppidrettsutøver og epileptiker.

– Anfallene kom tilbake

– Første gang jeg oppdaget det var i 2010. Det var på treningsleir på Mallorca. Da våknet jeg opp på natten av at ambulansepersonell lyste meg i øynene. Jeg ble kjørt til sykehuset, og der gjorde de forskjellige tester. De visste jo ikke hva det var, og romkameraten min var litt bekymret. Og lederne på laget var litt bekymret. Men testene viste ingenting farlig, så jeg ble skrevet ut noen dager senere. Men samme året, i Trondheim, fikk jeg et nytt anfall og ble lagt inn på sykehus. Da fikk jeg diagnosen og begynte på medisiner. De har jeg gått på siden, forteller Blikra dagen før Tour des Fjords.

Blikra sykler for Team Coop-laget. Forrige uke skulle han ha syklet Tour of Norway, men et anfall bare dager før starten gjorde at han måtte stå over.

– Det er til tider hardt å kombinere denne sykdommen med toppidrett. Med en gang jeg begynte på medisiner, så var jeg anfallsfri i flere år. Men etter fire år så kom det tilbake igjen. Og da gikk vi opp i medisindoser og begynte på sterkere medisiner. I tillegg fikk jeg med jevne mellomrom anfall, og det førte til at jeg måtte ta fri fra sykling og trening. Jeg måtte ta det med ro.

– Det må jo sette deg veldig mye tilbake?

– Ja, det setter meg mye tilbake. For eksempel om jeg har toppet formen frem mot et viktig ritt, så er det veldig kjedelig om jeg plutselig får et anfall og ikke kan kjøre rittet. Det skjedde i Tour des Fjords i fjor og i Tour of Norway i år.

– Anfallene kommer alltid på natten

Blikra, som også har en yngre bror som sykler for Coop-laget, forteller at han stort sett får tre-fire anfall i året.

Ifølge flere TV 2 har snakket med, hadde Blikra vært proff i utlandet for lenge siden om det ikke var for sykdommen.

Giro-lederen frakjørt etter do-krise: – Fairplay og respekt har forsvunnet

– Det er veldig kjekt å høre det. Det kan godt være. Men det er vanskelig å spekulere i. Jeg var i kontakt med et lag engang, men det ble ikke noe av det. Om jeg da hadde tatt enda et steg, kunne jeg kanskje vært på et høyere nivå nå. Men formen har flatet litt ut etter hvert som jeg måtte opp i doser og har fått flere anfall, sier han.

– Har du noen gang vurdert å slutte med syklingen?

– Jeg har vært innom tanken, men det blir litt dumt at en sykdom skal hindre meg i å drive med sykling, som jeg liker så godt og som jeg har drevet med så lenge.

Og til de som måtte lure: det er minimal risiko for at han får anfall underveis i ritt.

– Det skjer alltid på natten. Når jeg sover. Jeg har aldri sett det før, selvsagt, men jeg får gjerne kramper, smerter og sånt. Og i dagene etter kan jeg ha vondt i hodet og være litt skjelven. Og om jeg trener, så trener jeg på rullen. Men etter fire-fem dager er jeg tilbake ute på sykkelen igjen, forteller han, og legger til:

– Det er ikke noe for de andre rytterne å bekymre seg for. Vi har det under kontroll.

– Jeg håper å motivere andre

Få vet like mye om hvordan Blikra har det som August Jensen.

Jensen, som imponerte alle med topp 10-resultater på samtlige etapper av Tour of Norway forrige uke, deler nemlig rom med Blikra i de fleste rittene de deltar i.

– Vi på laget vet jo at han har epilepsi og hvordan vi skal håndtere det. Det skjer jo at man våkner av at det er noen rare lyder og bevegelser i nabosengen, men så lenge vi får lagt ham i stabilt sideleie og lar han sove videre, så går det fint, forteller bodøværingen.

Slik vurderer TV 2-eksperten Tour de France-formen til de norske rytterne

– Sykdommen definerer jo ikke ham som person. Men det er utrolig tøft av ham å stå frem med det, forteller Jensen videre.

Blikra tenkte litt betenkningstid før han valgte å dele sykdomshistorien med omverdenen. Håpet er at historien kan vise andre i en lignende situasjon hva som er mulig.

– Mange av mine venner og nærmeste vet om det. Men det er ikke noe som er godt kjent. Jeg tror at det er ganske spektakulært det jeg gjør. Å kombinere sykdommen med toppidrett i en så krevende sport. Jeg håper å motivere andre med samme sykdom til å gjøre det de vil i livet og ikke la sykdommen sette noen begrensninger.