TIDLIG UTE: 13 av 18 spillere i EM-troppen er født i januar eller februar.
TIDLIG UTE: 13 av 18 spillere i EM-troppen er født i januar eller februar. Foto: Sportsfile

Nesten hele U17-landslaget er født i januar eller februar

Det lønner seg å være født tidlig på året for å komme på aldersbestemte landslag.

Torsdag ettermiddag spiller Norge sin første kamp i U17-EM i Kroatia. England er motstander for Erland Johnsens gutter.

Den norske troppen består av 18 spillere. 13 av dem er født i januar eller februar. Ingen andre nasjoner har flere spillere født i årets to første måneder. Nederland er nærmest med ni spillere. Motstander England har bare tre spillere født i januar eller februar. Det samme har Italia.

Den tidligere sportssjefen i Fredrikstad Fotballklubb og tidligere C More-ekspert Joacim Jonsson er en av flere som har lagt merke til den pussige statistikken.

– Er man ikke født i januar eller februar kan man glemme landslag, skriver han på Twitter.

De fem norske spillerne som ikke har bursdag i januar eller februar er Erling Håland, Colin Rösler, Johan Hove, Mads Christiansen og Emil Kalsaas.

Norges Fotballforbund sier de er bevisste på problemstillingen.

– På de yngste lagene ser vi at det er en overvekt av spillere født tidlig på året, sier toppfotballsjef Nils Johan Semb.

– Hva skyldes det?

– De er jo eldre. De er tidligere ute, og det tror jeg er slik i alle idretter. I skolesammenheng ser man det også. De er tidligere modne og er kommet lengre. Men effekten jevner seg veldig ut når man kommer oppover på de aldersbestemte lagene. Det er ikke så stort skille på U19- og U21-landslaget, sier Semb.

Toppfotballsjefen frykter at talenter kan glippe om man ikke er klar over at det faktisk er slik.

– Vi har en landslagsskole som går fra 12 til 15 år. Da begynner vi å jobbe med talentene, og det ender opp med det første landslaget når de er 15. Vi er bevisste på at vi ikke overser talentfulle spillere som ikke er kommet så langt fysisk. Er man god nok kommer man med på landslaget, men faren er at vi overser noen på grunn av at de er liten og lett. I den alderen skjer den fysiske utviklingen fort. Det viktigste er å være bevisst og klar over det, slik at vi ikke mister noen, sier Semb.

Starter skyggelandslag
I G19-troppen som dro til La Manga i februar var åtte av 22 spillere født i januar eller februar. I den siste G19-troppen var seks av 18 spillere født i årets to første måneder.

Håkon Grøttland er fagansvarlig for landslagsskolen. Også han har lagt merke til at de yngre landslagene stort sett består av spillere født tidlig på året.

– Vi prøver å gjøre noe med det, sier Grøttland.

– Vi tar ut skyggelandslag til sommeren. Da tar vi ut et G15- og G16-landslag, og så tar vi ut skyggelandslag. Der er vi opptatte av spillere som er seinere utviklet. Da får vi fanget opp litt flere, og flere får følelsen av å bli tatt ut på et landslag. Men det viktigste er det som skjer i hverdagen, sier Grøttland.

TV 2s fotballekspert Jesper Mathisen ønsker skyggelandslaget velkommen.

– Det høres ut som en god ide. Landskamper er en ting, men man får ikke gjort noe med reglene på løkka. Der er det ikke noe skyggelag, i hvert fall ikke da jeg vokste opp, sier han.

– Man må ha folk som har ferdigheter til å plukke de spillere som har størst talent. Da må man se 90 prosent på potensial og 10 prosent på resultater. På det landslaget jeg var på var det 18 spillere. Tre av dem ble Eliteserie-spillere eller mer. Det viser at det er en vanskelig øvelse å plukke ut de mest talentfulle i så ung alder, sier Mathisen.

Fotballeksperten stiller spørsmål ved tankegangen til landslagstrener Erland Johnsen.

– Ser man på troppen til G17 er det ingen tvil om hva han vil ha – det er fysikk, for det er den måten han vil spille på. Det er ingen tvil om at det finnes spillere utenfor troppen fordi de ikke passer inn i Erlandsens resultatorienterte tankegang, sier Mathisen.

Grøttland erkjenner at det er en vanskelig jobb å vekte potensial opp mot kvalitet her og nå.

– Årsaken til at det blir slik er kjent. Er man tidlig utviklet får man tidlig positive opplevelser. Da begynner ballen å rulle. Man får positive bekreftelser med skolen og idretten, og drar fra de som er født seinere på året. Utfordringene med fotballen og idretten er at man ser på her-og-nå-situasjonen når man skal identifisere talenter. Man tenker at den som er best her og nå er den som har størst talent. Hvis man bare ser på det blir det slik at man velger de som er tidlig utviklet. Det viktigste vi gjør i vår spillerutviklingsmodell er å se på andre ting enn her og nå. Vi ser etter fire ting når vi plukker ut spillere til landslagsskolen. Det kan være egenskaper som ikke har noe med fotballferdigheter å gjøre, som mentale egenskaper, sier Grøttland.

– Har ikke knekt koden
NFF følger gjennom landslagsskolen rundt 1000 spillere i hvert alderskull. Eierskap til egen utvikling er svært viktig for forbundet. I tillegg til å trene mye er tilstedeværelse, grensepushing, lidenskap og nysgjerrighet rundt egen utvikling og rolle på banen viktig.

Grøttland innrømmer at det er spesielt vanskelig med landslagene.

– Vi er usikre, for vi har ikke knekt koden. På landslag tar vi ut de vi mener er best her og nå, de som er best egnet til å representere Norge her og nå. Da blir det dessverre slik at det blir en overvekt av spillere født tidlig på året. Vi kunne tatt ut spillere født seinere på året, men da hadde vi ikke vært i EM. De erfaringene de gutta hadde fått i en sånn type kamp hadde ikke vært ålreite. Da hadde vi vært sjanseløse på alle mulig parametere.

– Men Italia og Spania har langt færre spillere født i januar og februar?

– Jeg kan ikke si på strak arm hvorfor det er sånn, men generelt ser vi det samme bildet i utlandet som i Norge. Det finnes nok unntak i tropper. Vi tok nylig ut de 50 beste spillerne i Norge for 14- og 15-åringer, og da ser vi en mye jevnere fordeling. Vi fanger opp spillere født seinere på året når vi har litt bredere tropper, men når vi plukker ut de 15-16 beste blir det en stor overvekt av de som er født tidlig på året, sier han.

Å kvotere inn spillere født seinere på året er i hvert fall ingen god løsning, mener Grøttland.

– Vi har vært inne på kvoter før, men det mener vi er en bom. Da ender man fort med å selektere bort spillere som er født tidlig på året og seint utviklet, samt selektere inn spillere som er født seint på året og tidlig utviklet. Jeg vet ikke om det løser det. Skal vi finne et talent må vi se dypere enn fødselsmåned og prestasjoner her og nå. Det mener vi at vi nå er i ferd med å få et system som løser. Men det er klart det tar tid, sier han.

Men fortvil ikke om du er en talentfull 14-15-åring som ikke hopper like høyt eller løper like fort som dine medspillere. Det er mulig å lykkes selv om mor og far først hopper til køys seint på høsten eller i vintermånedene.

– Det er ikke noen ulempe å møte litt motstand tidlig. De som blir aller best er de som gjerne har møtt litt motstand i barne- og ungdomsår, spillere som ikke har fått alt servert på sølvfat. En type motstand kan være å være seint utviklet og ikke bli tatt ut på ting, avslutter Grøttland.