Når de norske håndballherrene går på banen i VM-finalen mot Frankrike, så er det første gang et norsk herrelandslag spiller en mesterskapsfinale.

Og det er ikke nødvendig å påpeke at Christian Berge har ledet Norge til den beste mesterskapsplasseringen noen sinne.

For mesterskapshistorien er ikke noe å hoppe i taket over.

Frem til 1966 ble håndball-VM arrangert både ut og inne. Utendørs klarte ikke Norge å få plassering de årene de var med.

Men innendørs var faktisk innsatsen i Norges første VM den beste plasseringen frem til årets mesterskap.

VM 1958:
Anført av Jon Narvestad og Jan Flatla ble de norske herrene nummer seks i VM i 1958.

De to ble norske toppscorere med henholdsvis 18 og 17 mål i mesterskapet.

VM 1961:
Tre år senere ble håndballverdenen presentert for Arild Gulden, men selv ikke han kunne løfte Norge til en bedre plassering enn i det foregående VM-sluttspillet.

Det ble en sjuendeplass i Vest-Tyskland.

Etter det levde Norges herrer i håndballens skyggedal i en årrekke.

OL 1972:
På begynnelsen av 1970-tallet hadde man fått frem en gyllen generasjon med Pål Bye, Harald Tyrdal, Carl Graff-Wang, Sten Osther og mange flere.

Men de klarte aldri å ta seg gjennom den tidens vanskelige kvalifiseringssystem. Dermed fikk de aldri spilt VM.

De er derimot de eneste norske håndballherrene som har spilt OL.

I 1972 deltok de i München-OL. Det ble seirer over Spania, Japan og Polen, men det ble likevel bare en niendeplass.

Resten av 1970-tallet og hele 1980-tallet er et svart hull i norsk mesterskapshistorie.

VM 1993:
En må helt frem til 1993 før en finner neste norske deltakelse i et VM.

Navnene i troppen er store i norsk håndballhistorie. Øystein Havang, Ole Gustav Gjekstad, Simen Muffetangen, Karl Erik Bøhn, Roger Kjendalen, Rune Erland og Morten Schønfeldt var alle med til Sverige.

Men en 13. plass var en skuffelse for Gunnar Pettersens mannskap.

VM 1997:
I 1997 skulle VM for første gang arrangeres utenfor Europa.

Det var visse forventninger til de norske herrene som dro til Japan.

Men under mesterskapet mistet spillerne tilliten til trener Harald Madsen. Store taktiske uenigheter ga seg utslag i svake prestasjoner på banen. Det endte med en skuffende tolvteplass og full oppvask ved retur til gamlelandet.

VM 1999:
Svenske Christer Magnusson fikk oppdraget med å bygge opp igjen norsk herrehåndball.

– Vi ska rida kameler i Egypten, ropte han etter at man hadde kvalifisert seg for VM i 1999.

Men problemene startet allerede før VM. Johnny Jensen sonet en voldsdom og kunne ikke være med. Glenn Solberg hadde takket nei til landslagsspill etter VM i Japan. Og samme dag som troppen skulle offentliggjøres, så meddelte Steinar Ege at heller ikke han ble med til Egypt.

Etter et sterkt uavgjortresultat mot Kroatia, og seirer over Nigeria og Kuwait, gjorde at Norge tok seg videre fra gruppespillet. Men i åttedelsfinalen var man sjanseløse mot Sverige.

26-33-tapet gjorde at Magnussons gjenoppbygging endte med en 13. plass – en plass svakere enn i Japan to år tidligere.

EM 2000:
Året etter var Norge kvalifisert for EM for første gang.

Han måtte fortsatt klare seg uten Ege og Solberg, og man måtte ta til takke med en åttendeplass.

VM 2001:
Magnusson tok også Norge til VM i Frankrike i 2001.

Det ble nok en nedtur. Til tross for at Ege var tilbake mellom stengene, så ble det nok en gang stopp i åttedelsfinalen. Denne gangen mot Spania.

Men endte på 14. plass, og etter det var det kroken på døren for Magnusson.

VM 2005:
Gunnar Pettersen ble hentet inn for sin andre periode som landslagssjef.

Det startet litt trådt. Norge kvalifiserte seg ikke til EM i 2002 og 2004 eller VM i 2003.

Men i 2005 skulle det første lille gjennombruddet komme for håndballherrene.

Med en god blanding av erfarne karer som Ege, Solberg, Jensen og yngre karer som Kristian Kjelling og Frank Løke, så skulle de for første gang fange et større publikum enn bare håndballfamilien.

For etter å ha snublet seg gjennom gruppespillet, så var det ingen som trodde på Norge i mellomspillet.

Der ventet regjerende verdensmester Kroatia og Sverige, som fortsatt var en stormakt i internasjonal herrehåndball, pluss en av forhåndsfavorittene Spania.

Men etter sensasjonelle seirer over både Kroatia og Sverige, så spilte Norge om en semifinaleplass mot Spania. Men spanjolene ble for sterke og vant hele 31-24.

Mens Spania ble verdensmestere, så ble det en sjuendeplass for Norge.

EM 2006:
Året etter var det EM i Sveits. Frode Hagen og Glenn Solberg hadde gitt seg på landslaget, men det var fortsatt optimisme i den norske leiren.

Etter en skuffende åpning med tap for Russland og Kroatia, så slo man Portugal og kom seg til mellomrunden.

Men her ble håpet om semifinale knust da man tapte for Serbia og Montenegro og Danmark.

Det mesterskapet huskes best for er Kjetil Strands vanvittige oppvisning mot Island i Norges siste kamp.

Siddisen satte ny EM-rekord da han scoret 19 mål på 21 skudd. Men det endte med en ellevteplass.

VM 2007:
VM i Tyskland i 2007 ble en skikkelig nedtur.

Etter tap for Ungarn, så måtte Norge slå Danmark i siste gruppekamp for å komme til mellomspillet.

Det gikk ikke. 25-27-tap betydde at Norge endte i President's Cup, det fine navnet IHF har satt på B-sluttspillet i VM.

En 13. plass var ikke det man hadde håpet på året før tidenes første herremesterskap på norsk jord.

EM 2008:
I 2008 var det samling i bånn. Gunnar Pettersen fikk med alle stjernene. Glenn Solberg og Frode Hagen gjorde landslagscomeback da Norge skulle ta EM-medalje på hjemmebane.

Og man kunne ikke fått en bedre start.

Danmark ble slått i åpningskampen, og man fulgte opp med seirer over Russland og Montenegro.

For første gang gikk Norge til mellomspillet med full poengpott.

Norge hadde likevel tre matchballer i mellomrunden for å sikre semifinaleplass.

Den første ble rotet bort med 24-24 mot Polen. Så ble det 29-33 for Slovenia. Da måtte man slå Kroatia i den siste kampen. Men det skulle ende 23-23. I stedet ble det kamp mot Sverige om femteplassen.

Der ble det tap, men sjetteplass var likevel den beste plasseringen Norge hadde hatt i et herremesterskap. Men det var så veldig langt unna medaljen man skulle ta.

Da ble det ut med Gunnar Pettersen og inn med Robert Hedin. Ut forsvant også Solberg og Hagen igjen.

VM 2009:
Hedin skapte en stor entusiasme i spillergruppen foran VM i Kroatia i 2009.

Også i dette mesterskapet snublet man seg videre fra gruppespillet, men mellomspillet skulle bli et av de største dramaene i norsk håndballhistorie.

En dramatisk 25-24-seier over Tyskland gjorde at Norge plutselig var i posisjon for å ta seg til en semifinale. Man måtte bare slå Polen i den siste kampen.

Og det så veldig bra ut.

38 sekunder før slutt ledet Norge 30-29. Polen fikk utligningsmålet sitt, men Norge hadde fortsatt tid til å få vinnermålet som skulle ta dem til en historisk semifinale.

Hedin tok timeout og slagplanen ble lagt. Uavgjort holdt ikke for Norge. Så man tok ut målvakt og kjørte på med to linjespillere i angrep.

Kristian Kjelling prøvde å tre ballen inn til Frank Løke, men innspillet ble snappet av det polske forsvaret.

Der og da var Tyskland i semifinalen. Men Artur Siodmiak skjøt fra egen nimeter og i det tomme norske målet. Scoringen sendte i stedet Polen til semifinale.

For Norges del ble straffen en niendeplass.

EM 2010:
I 2010 var det EM i Østerrike.

Etmålstap for Danmark og Island i mellomspillet gjorde at det ble sjuendeplass på de norske guttene.

VM 2011
VM i Sverige i 2011 skulle bli det siste på noen år.

Ungarn og Island har ødelagt mye for Norge i mesterskap, og det skulle ikke bli annerledes i dette VM.

Tap for de to i gruppespillet gjorde at semifinalesjansene var små før mellomspillet. Nye tap for Frankrike og Spania gjorde at det nok en gang ble en niendeplass.

EM 2012:
EM i 2012 ble en ny nedtur.

Det startet så bra med 28-27-seier over Slovenia. Men tap for Kroatia og Island gjorde at man røk ut.

Men bare etter at Slovenia hadde vist en oppvisning i dårlig sportsånd. For det var en fordel for Slovenia ikke å vinne med mer enn to mål. For med tomålsseier ville Norge ryke ut av gruppespillet. Noe som betydde at Island gikk videre, og Slovenia ville ta med seg to poeng videre.

De lot islendingene score noen enkle mål mot slutten og kontrollerte inn til 34-32 og norsk exit og til slutt en 13. plass.

EM 2014:
VM i 2013 gikk uten norsk deltakelse. Svake resultater i flere mesterskap på rad betydde tøffere motstand i play off til mesterskap.

I 2014 var man tilbake i mesterskapsselskapet da EM ble spilt i Danmark.

Og nok en gang var Norge i gruppe med Island og Ungarn.

I åpningskampen ble det 26-31 for Island, før man tapte 25-27 for Spania.

Norge måtte derfor vinne over Ungarn i siste gruppekamp for å ta seg videre.

Men som så mange ganger før så skulle magyarene ødelegge.

26-26 betydde at Norge for andre EM på rad røk ut i gruppespillet. Og denne gangen ble plasseringen en 14. plass.

Da var det duket for nok et trenerbytte. Christian Berge tok over.

EM 2016:
Hans første oppgave var play off til VM mot Østerrike. Det gikk ikke. Dermed ble det nok et VM uten norsk deltakelse.

Men Berge skulle bli arkitekten bak norsk herrehåndballs virkelig store gjennombrudd.

En sulten norsk gjeng kom til EM i Polen i 2016.

Forventningene var små på forhånd, og de ble ikke større da man nok en gang tapte for Island i åpningskampen.

Men et lite håp ble sådd da Kroatia og Hviterussland ble slått.

Og da man sjokkerte med å slå vertsnasjonen Polen i første mellomspillkamp, så var plutselig Norge i førersetet i gruppen.

Etter 31-31 mot Makedonia, så toppet Norge fortsatt gruppen før møtet med suverene Frankrike.

Der gjorde Norge det alle trodde var umulig. De vant 29-24 og var for første gang i historien klar for en semifinale.

I semifinalen ventet Tyskland. Og etter et ellevilt drama, så måtte det ekstraomganger til for å kåre en vinner.

Tyskland trakk det lengste strået og tok seg til finale. Der de blåste Spania av banen og vant 24-17. Mens Norge tapte for Kroatia i bronsefinalen.

Det var tidenes beste herremesterskap for Norge. Men den bestenoteringen skulle ikke få stå så lenge som de fleste hadde trodd.

For i VM i Frankrike har Norge tatt det et steg videre og skal møte vertsnasjonen til kamp om gullet.