Dette er verdien av clostebol som ble funnet i Johaugs blod

Therese Johaug ble dopingtestet og avla langt høyere verdi enn tilsvarende kjente dopingsaker.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det kom frem da advokat Niels Kiær holdt sitt innledningsforedrag i dopingsaken mot Therese Johaug onsdag morgen.

Følg saken mot Johaug i vårt livesenter.

Johaugs verdi av det forbudte stoffet clostebol, som har vært holdt hemmelig frem til nå, var på 13 nanogram pr milliliter da hun avla positiv test hjemme i Norge 16. september i fjor.

– Ut fra vår erfaring vil jeg si at det var en relativt lav konsentrasjon, sammenlignet med konsentrasjoner man ser ved oralt inntak eller ved injeksjon. Da vil man se konsentrasjoner 100 eller 1000 ganger høyere, sier Antidoping Norges laboratoriumsleder Yvette Dehnes når hun avgir sin forklaring onsdag ettermiddag.

– En lav konsentrasjon kan skyldes en stor dose tatt for lang tid siden, eller en lav dose tatt for kort tid siden.

Hun mener det er troverdig at hun har fått i seg mengden gjennom Trofodermin, men det er et men.

– Vår analyse er forenlig med hennes forklaring om bruk av trofodermin, men vi kan ikke utelukke annen bruk, sier Dehnes.

Høyere enn andre saker

Til opplysning ble det funnet 0,7 nanogram clostebol i den italienske syklisten Stefano Agostinis urintest. Han ble utestengt i 15 måneder og valgte selv å legge opp.

Det er også en høyere verdi enn syklisten Alberto Contador ble tatt med da han ble utestengt. Spanjolens verdi var på 50 pikogram, eller 0,000 000 000 05 gram pr milliliter.

TV 2-ekspert Mads Kaggestad sliter med å vektlegge verdien i Johaugs blodprøve vesentlighet på dette stadiet i saken.

– Verdien er høyere enn Alberto Contadors. Jeg tror ikke det har noe å si. Skal man være helt nøytral sett med norske øyne, så vet man egentlig jo ikke når dette stoffet er tatt. Hun er ikke testet siden mai. Det burde vært en fordel for hennes troverdighet om hun hadde blitt testet oftere, sier Kaggestad til TV 2.

Og sikter til at man da må tro på Therese Johaug og lege Bendiksens egne forklaringer om når kremene faktisk ble påsmurt.

CAS-ekspert Robin Mackenzie-Robinson har skrevet masteroppgave om dopingsaker i Idrettens voldgiftsrett i Sveits. Han bekrefter at det er av vesentlighet at verdiene i Johaugs blod ikke er høyere enn det hun kan ha fått i seg via leppekremen.

– Det er sentralt at verdiene i prøvene stemmer overens med måten Johaug har forklart at hun har fått stoffene i seg. Slik sett stemmer dette overens. Det er dette hun er trodd på av Antidoping Norge. Men de skal også overbevise domsutvalget. Det er som skal ta en selvstendig vurdering av dette og felle en dom, sier Mackenzie-Robinson.

Regelbrudd

Tidlig i sitt innledningsforedag fortalte Niels Kiær at Therese Johaug aldri har gjennomført kurset «Ren Utøver» i regi av Antidoping Norge. Det gjennomførte hun først dagen etter at den positive prøven ble kjent.

I sitt innledningsforedrag fortalte Antidoping Norges advokat også om selve dopingkontrollen av Johaug, gjennomført kl 06.00 i hennes eget hjem. Johaug hadde oppgitt følgende legemidler: Trofodermin og Aerol.

Kiær forteller også at Bendiksen betalte de to kremene med eget kredittkort 3. september. Antidoping Norge har konkludert med at dette stemmer, basert på bilag og regninger.

– Det er uansett et regelbrudd å få et forbudt stoff i kroppen, sa Kiær under sitt innledningsforedag.

– Påtalemyndigheten mener Johaug har utvist skyld siden hun selv ikke foretok undersøkelser. Det hjelper ikke bare å spørre legen, sa Kiær.

Advokaten avsluttet med å påpeke at Domsutvalget kun kan komme frem til en straff på mellom ett og to år. Dette fordi clostebol er et anabolt steroid.

– Hadde det vært et særskilt stoff, hadde dere hatt et handlingsrom fra 0-2 år, sa Kiær.

En del av Johaugs forsvar er at clostebol ikke har noe prestasjonsfremmende effekt.

Farmasi-ekspert Jo Klaveness vitnet for Johaug, og hevdet at clostebol ikke er prestasjonsfremmende.

– Da må det komme inn i blodet, og det må komme til det stedet det skal virke. For at det skal være prestasjonsfremmende må det i mitt bilde ha en muskelbyggende effekt, sier Klaveness.

Han forstår heller ikke grunnen til at stoffet ble brukt i kremen. Ei heller er det logisk å tenke på.

– Jeg ser ingen grunn, som farmasøyt, til at man skal ha et anabolt steroid i en hudkrem for å hele et sår. Jeg har snakket med flere som heller ikke ser grunnen til at clostebol er brukt, sier han.

– Det er bare en andel som tas opp, selv om man smører et tynt lag. Slik jeg forstår det, er det utenkelig at man kan få en prestasjonsfremmende effekt ved å smøre clostebol på leppen. Det har en halveringstid på åtte timer.

Klaveness gjentar at verdiene er forenlig med Johaugs forklaring, men:

– Clostebol er et anabolt steroid som brukt oralt eller systemisk vil være prestasjonsfremmende.

PS: TV 2 opererte opprinnelig med at Stefano Agostinos clostebol-nivå var høyere enn 0,7 nanogram pr. milliliter, slik utøveren selv først hevdet. 0,7 nanogram pr. milliliter er korrekt megnde, ikke 7 nanogram.

Lik TV 2 Sporten på Facebook