Slår tilbake mot flengende antidopingkritikk: – En tankegang man må forlate

NORSK PÅ TOPP: Marit Bjørgen vant 10 km klassisk i verdenscupen i Ruka søndag. Finske Krista Parmakoski ble nummer to og Heidi Weng tre.
NORSK PÅ TOPP: Marit Bjørgen vant 10 km klassisk i verdenscupen i Ruka søndag. Finske Krista Parmakoski ble nummer to og Heidi Weng tre. Foto: Bendiksby, Terje/NTB scanpix
Aino-Kaisa Saarinen mener de norske langrennsstjernene må testes oftere. Antidoping Norge mener andre ting er viktigere.

Selv uten Therese Johaug på startstreken ble det norsk dominans på kvinnesiden da verdenscupen i langrenn startet i Ruka i helgen.

Marit Bjørgen vant 10 kilometer klassisk i Ruka, med Heidi Weng på tredjeplass.

Men skepsisen ligger tungt rundt de norske løperne – også fra konkurrentene.

– Alt det som har skjedd ligger bak oss. Nå håper jeg bare at de gjør et bedre antidopingarbeid i Norge, sier finske Aino-Kaisa Saarinen (37) til Expressen, som ber henne utdype.

– Norske løpere må testes oftere. Jeg vil se mer tester under treningsperioden, for det er da man bygger opp kroppen før sesongen.

KRITISK: Aino-Kaisa Saarinen. Her under OL i Sotsji. 
KRITISK: Aino-Kaisa Saarinen. Her under OL i Sotsji.  Foto: Jussi Nukari

– Utdatert

Marit Bjørgen avslørte etter Therese Johaugs dopingsak at hun ikke var blitt testet på sju måneder. Det riktige var fem, men poenget står likevel. For Therese Johaug var status fire måneder før den skjebnesvangre testen i september.

Det mener Saarinen er uholdbart.

– Jeg sa det til Marit i Val Senales da hun fortalte hvor ofte de var blitt testet. Nå kan vi se hvor ofte de testes sammenlignet med andre land.

Antidoping Norge mener fokuset på antall tester er feil, og at det å telle tester alene er et dårlig mål på kvaliteten i et kontrollprogram.

– Et effektivt kontrollarbeid handler om mye mer enn testing. Tradisjonelt har man vært for opptatt av teststatistikk, og å kunne henvise til at man har tatt så og så mange tester. Nå er det en dreining mot bruk av andre og utfyllende metoder. Det handler blant annet om profilarbeid og etterforskningsarbeid, sier kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor H. Byfuglien, til TV 2.

– Det er selvsagt viktig å teste også, og å teste målrettet, men vi har bare de ressursene vi har. De må vi forvalte på best mulig vis. Vi tar ca. 3000 prøver i året i norsk idrett. For oss er det ikke et mål i seg selv å ta flest mulig prøver, for oss er det viktigere at prøvene vi tar er målrettet og planlagt med tanke på å avsløre dopingsaker. Det er mange land som tar mange prøver, uten at man ut fra det kan konkludere med at de har et veldig godt antidopingarbeid. I russisk idrett ble det for eksempel tatt 14.000 prøver i 2014.

– Satser på biologiske profiler

Antidoping Norge peker istedet på spesifisiteten i testingen, og de grundige vurderingene gjort i forkant – og ikke minst at Norge ligger langt fremme, og var tidlig ute, med bruken av biologiske pass.

Halvor Byfuglien, kommunikasjonsleder Antidoping Norge.
Halvor Byfuglien, kommunikasjonsleder Antidoping Norge. Foto: Antidoping Norge.

– Så vi er ikke enige i Saarinens vurdering av at antidoping-arbeidet i Norge er for dårlig, sier Byfuglien.

– Vi har et solid kontrollprogram, med et individuelt testprogram som bygger på biologiske profiler, og så ønsker vi å se dette i sammenheng med annen informasjon vi innhenter.

Antidoping Norge har på landets fremste utøvere utviklet blodprofiler, steroidprofiler og veksthormonmarkøravhengige profiler. I verdenssammenheng har man vært tidlig ute.

Til grunn ligger en risikovurdering. Den tar blant annet for seg de fysiologiske arbeidskravene, i hvilken grad doping vil gi funksjonsforbedring, dopinghistorie i idretten, mesterskap og økonomiske insentiver.

– Derfor vil det bli tatt mye prøver innen skisporten i Norge. Det er en idrett der det kan være mye å hente på doping fysisk, og i tillegg er det en idrett med en høy anerkjennelse i Norge, forklarer Byfuglien.

Tester mest

Selv om de ikke bare er opptatt av tallene, så kommer det frem i WADAs årsrapport for 2015 at Norge tester sine skiutøvere mest av de nordiske landene.

Norge har gjennomført 328 tester totalt, innenfor alle skiidretter. Sverige gjorde bare 272, mens Finland stod for 240.

Når det kommer til biologisk pass er tallene enda mer i Antidoping Norges favør: 159 tester mot Finlands 112, og Sveriges 71.

– Det å kun telle antall prøver er en tankegang man må forlate. Det er klare begrensninger i det tradisjonelle prøvetakingsarbeidet, sier Byfuglien.

– Vi kunne gjerne hatt mer ressurser som kunne bidratt til flere prøver. Det er sikkert ting vi kan gjøre bedre, men WADAs teststatistikk taler sitt tydelige språk om at vi har et velutviklet test- og profilprogram. Det handler dessuten ikke bare om antall tester, men hva man tester for. Vi vektlegger også etterforskning og etterretning i arbeidet for å avsløre de som jukser, og bruker derfor ressurser på dette i tillegg til testing. Lance Armstrong-saken er et eksempel på en sak der det var mye testing, men det var ikke tradisjonell testing som gjorde at han ble avslørt.

Antidoping-forkjemper

Finlands store håp i vinter, Kristina Pärmakoski, som ble nummer to i åpningsdistanserennet i Ruka, ble til sammenligning med de norske testet fem ganger mellom mai og september i år.

Finnene har en brokete historie med doping. Særlig kjent er skandalen forbundet med VM i Lahti i 2001. På nyåret er det klart for nok et VM i Lahti.

Veteranen Saarinen har tatt rollen som antidopingforkjemper i Finland frem mot mesterskapet på hjemmebane.

Selv hevder hun å legge ut hver eneste test hun gjennomgår på sine egne nettsider.

– Åpenhet er eneste måten å få til en forandring, sier Saarinen.

– Vi må vise frem at man kan lykkes i denne sporten uten å dope seg.

Lik TV 2 Sporten på Facebook