Toppklubbene vil utfordre NFF om eierskapet til eliteserien

Men har likevel inngått ny, seksårig avtale med forbundet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(TV 2 Sporten): Norges Fotballforbund (NFF) og Norsk Toppfotball (NTF) har etter lang tids forhandlinger kommet til enighet om en samarbeidsavtale for de neste seks årene.

Den nye avtalen sikrer klubbene større eierskap og styring over eget kampdagsprodukt, samt økt innflytelse over terminlister, men det viktigste spørsmålet forblir ubesvart: Hvem skal eie norsk toppfotball og de kommersielle rettighetene til våre to øverste divisjoner på herresida?

– Vi er ikke så fornøyde med alt, men vi er enige om å løfte norsk fotball, sier administrerende direktør i NTF, Leif Øverland, til TV 2 Sporten.

75/25-deling
Og det man ikke er så fornøyde med handler selvsagt om penger. Den siste medieavtalen gir norsk fotball 400 millioner kroner årlig fram til 2022. Fordelingsprinsippet de neste seks årene innebærer at 75 prosent av kaka går til toppklubbene, 25 prosent til NFF.

Samtidig får klubbene også en andel på drøye 35 prosent fra landslagsrettighetene.

Men klubbene ønsker seg mer. Og aller helst å styre rettighetene til egen liga helt selv, slik Premier League gjør i England, og som også svenskene innførte for noen år siden.

– Der har ligaforeningen og forbundet skilt lag. Ligaforeningen selger produktet og ligasponsorater 100 prosent, og får også 100 prosent av inntektene. Så selger forbundet landslag og bredde selv. Det er ingen deling av de kakene, forklarer Øverland.

Men det har det altså vært i Norge - og slik vil det fortsette å være i hvert fall de neste seks årene. Det betyr likevel ikke at klubbene ikke ønsker å utfordre NFF på rettighetsspørsmålet.

Leter etter smutthull
Norsk Toppfotball er blitt instruert av sine medlemmer om å gjøre en juridisk vurdering av rettighetsspørsmålet.

Det tar NFF med stor ro.

– Toppklubbene har sagt at de gjerne vil utrede det juridisk, og det synes vi er helt fint at de gjør. Hvis de har en annen oppfatning av norsk idrett og NFFs lov, og de gjør en utredning på det, er vi spente på hva som kommer ut av den. Vi trenger ikke ytterligere utredning. Vi synes loven er veldig tydelig på det. At de gjør det? Vær så god. Så tar vi dialogen etter det. Det er helt uproblematisk, sier fungerende generalsekretær i NFF, Kai-Erik Arstad.

Han understreker at begge parter har måttet gi og ta i forhandlingene.

– Vi har oppnådd en forutsigbarhet gjennom en avtale på seks år, og fått gjort en del avgrensninger på hvordan samarbeidet skal være. Vi har fått større påvirkning på noen områder, og klubbene på andre områder. Særlig når det gjelder kampdagsproduktet og utviklingen rundt det, så har klubbene fått litt mer formelt å si, sier han.

Flere klubber ønsket klausul
TV 2 Sporten vet at nær halvparten av eliteserieklubbene ønsket en exit-mulighet i seksårsavtalen. Det fikk man ikke gjennomslag før.

Cato Haug i Sarpsborg 08 bekrefter at de var en av de klubbene.

– Det ville vært logisk med en slik klausul når man skal gjøre en juridisk utredning, sier han.

– Denne avtalens utgangspunkt er at man er enige om å være uenige. Vi får mer eierskap og styring over produktet vårt. Men tiden er overmoden for å ta diskusjonen om eierskapet til ulike deler av fotballen, mener Haug.

Leif Øverland mener den nye avtalen innebærer at færre penger skal legges igjen i administrasjon på Ullevaal, og mer penger går ut til spiller- og trenerutvikling.

– Når norsk fotball presterer så dårlig på banen - og vi er medskyldig der - preger det forholdet mellom klubbene og NFF. Mange klubber føler at byråkratiet øker, og vil ha flyttet penger ut på gressmatta. Vi vil ha bedre spillere, og da må vi bruke mer penger på gode trenere til bredde og topp. Det er ganske klare krav om at den store andelen av mediepengene NFF nå blir tilført, faktisk medfører mer penger ut på gressmatta, sier NTF-direktøren.

– Hvorfor inngå en avtale når man ikke er helt fornøyd?

– Vi er fornøyde med at vi nå får en innretning som gjør oss ganske sikre på at vi skal jobbe sammen for bedre spillere, bedre trenere og et bedre medieprodukt, og utvikle det sammen. Vi er et lite land, og da er vår vurdering at det er best om vi ikke skiller lag, men jobber sammen. Det krever noe av begge parter.

– Vi har ikke tatt den rettslige tvisten knyttet til hvem som skal eie ligaen, men vi registrerer at det i de europeiske ligaene er nesten 100 prosent av inntektene som går til ligaen. Vi har altså ikke valgt den veien. Vi har sagt at «OK, det er ikke penga vi skal slåss om, men hvordan vi skal utvikle norske spillere», sier Øverland.

– Men kan det fortsatt havne i retten?

– Det vil jeg ikke titte inn i nå. Nå er blikket rettet mot at vi skal samarbeide og utvikle norsk fotball. Men hvis vi står her om fire år, og ikke har fått det til, må vi tenke annerledes. Det vi har forpliktet oss til overfor klubbene, er at vi i løpet av neste seksårsperiode skal gjøre en juridisk vurdering av hvordan rettighetsspørsmålet er. Det har vi informert NFF om.

På spørsmål om hva han føler er den største oppsiden med den nye avtalen, sett fra toppklubbenes ståsted, svarer NTF-direktøren slik:

– Kampdagsproduktet er klubbenes. De har eierskapet til det. Ingen fra Ullevaal kan komme inn og si at vi skal ha det sånn eller sånn, det er klubbenes inntekter og kostnader. En annen sak er selve spilleplanen. Neste år skal vi satse på det vi kaller derbylørdag og supersøndag. Derbylørdag kommer vi til å gjøre ut fra et kommersielt tankesett, øke inntektene og få fulle stadioner. Det blir ikke ut fra et rettferdighetsprinsipp hvor man fordeler likt til alle, men ut fra hvilke klubber som kan trekke fulle hus.

– De som er nærmest produktet, tettest på fotballen og på de lokale supporterne, vil lage et bedre produkt enn man klarer å gjøre fra Ullevaal, sier Øverland.