Norsk dopingdebatt, Fancy Bears, utøverkontrakter og utfall i Johaug- saken

Her er Mads Kaggestads refleksjoner og spørsmål i Johaug-saken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nyheten om at Therese Johaug har testet positivt slo ned som en bombe på det norske folket.

Sakens omfang i media og engasjementet blant publikum viser hvilket ikon Therese Johaug er for norsk idrett. Hun opplever stor forståelse og de færreste forstår at hun skal dømmes for noe hun tilsynelatende ikke kan klandres for.

Samtidig blir affæren spesielt betent og skaper mye kritiske spørsmål fordi den kommer så tett på dommen mot Martin Johnsrud Sundby.

Publikum er i sjokk over at enda en av våre kjære skistjerner er vanæret av en dopingsak, og tilliten til at nasjonalsporten er den rene og sunne vi har hatt inntrykk av settes på prøve.

Johaug for to uker siden: – Jeg har fått mange salver, men jeg kan ikke ta noe av det

Johnsrud Sundby saken ble en rystelse for norsk skisport som startet en intens og fremdeles pågående debatt om medisinering av norske skiløpere. Debatten her hjemme kommer samtidig med lekkasjen fra den russiske hacking-gruppa Fancy Bears som stjal og lekket utøverfiler fra det internasjonale antidopingbyrået. Fra lekkasjene kommer det frem hvordan ulike topputøvere i ulike idretter benytter ulovlige medikamenter gjennom lovlig fritak. Blant utøverne er blant annet turneren Simone Biles og tennisstjernen Serena Williams. I Storbritannia er sykkelhelten Bradley Wiggins også under et voldsomt press etter hacking-avsløringen fordi han har benyttet sterke kortisonpreparater i hans mest suksessrike periode av karrieren. På tross av at sakene er ulike har de også visse likhetstrekk med astmadebatten her hjemme fordi det handler om medisinering av tilsynelatende friske utøvere og gråsoneproblematikken det skaper.

Forskjellen mellom Wiggins og de to ferske dopingsakene i norsk langrenn er at Wiggins aldri har testet positivt. Briten har utnyttet- men utrolig nok- ikke brutt regelverket ved å benytte medisinske fritak, og det er lite sannsynlig at det reises sak mot Tour de France vinneren fra 2012. Debatten rundt Wiggins er derfor av etisk karakter om hva som er akseptabelt før det er i strid med etiske normer idretten ønsker å assosieres med. Mulige negative konsekvensene for den tidligere Sky rytteren er av indirekte karakter som for eksempel tap av omdømme.

Lagvenninnene om Johaug: – Unner ingen å ha det så vondt

For Johnsrud Sundby, Johaug og Norges Skiforbund er hendelsene mer alvorlige fordi de skaper juridiske konsekvenser med direkte negativ påvirkning på utøvernes karrierer og økonomi.

– Føler med Therese

Martin Johnsrud Sundby er allerede dømt og risikerer økonomiske tap. Han må leve med å være dømt i en dopingsak samtidig som den milde dommen på to måneder viser at saken er blant de mindre alvorlige dopingdommene i internasjonale idrett. De fleste forstår at en dopingdom på to måneder er en mild straff og derfor av mindre alvorlig karakter. De nordmenn som tidligere ropte livstid for dopingtatte utlendinger kan puste lettet ut over at en dopingstraff varierer ved vurdering av skyld slik det også skal gjøres i vanlige straffesaker ellers i samfunnet.

Hva som blir utfallet for Therese Johaug er uklart, men det er ingen overraskelse om også hun dømmes for den positive klostebol prøven tatt i september.

Klostebol er et steroid som tidligere har gitt lange straffer, men Johaug kan komme unna blant de som mottar en mild reaksjon. Det juridiske ansvaret er fremdeles hos utøveren, men rådet fra legen vil virke formildende for lengden på straffen. Hun har fulgt anbefalingene og forsikringene til en velrennomert lege, og har i tillegg forpliktet seg gjennom en kontrakt med Skiforbundet til å følge legens råd. Selv om hun ikke er den første som skylder på legen kan hun derfor forvente en kraftig strafferabatt.

Kontrakten mellom Skiforbundet og utøverne - der løperne forplikter seg til å følge landslagets medisinske støtteapparat - kan være lovstridig og om den tas hensyn til også virke til Johaugs forsvar.

For Skiforbundet er det er fare for at kontrakten styrker kritikernes argumenter om at de siste måneders negative episoder skyldes systemsvikt. Avtalen uthuler lover i Norges Idrettsforbund og WADA-koden om utøveres ansvar. Kontrakten skaper et inntrykk av at Skiforbundet hever seg over gjeldene internasjonale standarder, og hva som ligger bak ordlyden i kontrakten krever et skikkelig svar. Er kontraktens utforming et resultat av at forbundets ansvarlige ikke kjenner det internasjonale lovverket? Eller enda verre, vil de bevisst presse utøverne til å handle på tvers av retningslinjer utarbeidet av WADA? Hvorfor vil Skiforbundet ha en avtale med utøverne som gir en kontraktfestet rett til å flytte alt ansvaret over på legen? Hindrer utøveravtalen løperne kontakt med eksterne leger eller eventuell tilgang til utenlandske spesialister i en skadesituasjon?

Saksbehandlingen og tempoet på Johaug-saken blir også interessant å følge. Kort tid i etterkant av nyheten om den positive prøven uttalte jeg at Johaugs posisjon som utøver vil virke til hennes fordel. Med det mente jeg at jeg ikke blir overrasket om hun opplever særbehandling som en konsekvens av det apparat hun har tilgjengelig i sitt forsvar, og fordi hun som utøver har en enorm markedsverdi for idretten hjemme i Norge og for skisporten internasjonalt. Særbehandling kan for eksempel være at tempoet i saksbehandlingen blir raskere enn for andre dopingtatte. Kan det bli gjenstand for en diskusjon om usaklig forskjellsbehandling?

Johaugs advokat ønsker ikke å starte en suspensjon nå. Årsaken er sannsynligvis at det vil være en slags innrømmelse av skyld som naturlig nok sitter langt inne hos en utøver som mener hun er uskyldig. VM i nordiske grener i Lahti starter 22. februar neste år. Om jeg har rett i min antakelse om at Johaug har gode utsikter til en mild straff på to-fire måneder er det kanskje ikke så dumt å starte suspensjonen nå? Ved å utsette en mulig suspensjon og ikke erkjenne skyld får hun muligens med seg sesongstarten, men konsekvensen kan bli at hun ikke får med seg VM. Johaug selv er sannsynligvis sterk i troen på at hun frifinnes og er du uskyldig vil du selvfølgelig ikke handle på en måte som signaliserer skyld. Men hva om hun får full frifinnelse her hjemme? Vil det føre til anke fra WADA eller Det internasjonale skiforbundet? Kan saken dermed trekke ytterligere ut, bli enda mer kostbar og i verste fall føre til en strengere straff enn hva som eventuelt blir gitt her hjemme?

Det kan bli en lang og vanskelig sak for Johaug, norsk idrett og det internasjonale antidopingarbeidet.

Mads!