Johnsrud Sundby holdt dopingsaken hemmelig for moren i halvannet år

Skiesset om hemmeligholdet: – Det bør ikke skje.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I halvannet år holdt Martin Johnsrud Sundby og Norges Skiforbund tyst om dopingsaken som sjokkerte hele Idretts-Norge.

De eneste som fikk vite om saken var Johnsrud Sundbys far, hans kone og noen utvalgte personer i Skiforbundet.

– De var den indre kjerne i lang, lang tid, forteller langrennsløperen.

– Hva med din mor?

– Hun visste ingenting. Hun fikk vite det to dager før det ble offentlig, sier han, og forklarer:

– Det har vært en kompleks og vanskelig sak, som har vært så uklar at jeg ikke har ønsket å belaste folk med den hvis det ikke har vært nødvendig.

  • Se hele intervjuet i videovinduet over!

Derfor holdt han saken hemmelig

Til TV 2 forteller Johnsrud Sundby om hvorfor han valgte å holde dopingsaken hemmelig for offentligheten.

– Det var aldri intensjonen min å holde det hemmelig på sikt. Først ble vi pålagt taushetsplikt av FIS, så var det viktig for meg at saken ble avgjort før den ble offentlig, sier Johnsrud Sundby.

– Mener du at dopingsaker bør holdes hemmelig?

– For meg var det i hvert fall svært viktig å få klarhet i hvor denne saken ville havne. For min egen del var det viktig å ha fokus på forrige sesong, da saken likevel kom til å dra ut i så stor grad. Alternativet hadde vært et halvannet år med spekulasjoner, og da hadde det vært umulig for meg å drive med idretten min, sier han.

– Men synes du dopingsaker bør holdes hemmelig for offentligheten?

– Jeg håper at ingen idrettsutøvere i verden trenger å gå gjennom det jeg har gjort det siste halvannet året.

– Men mener du at det bør holdes hemmelig?

– Det bør aldri være nødvendig å sitte på en sak i så lang tid. Det skal ikke skje.

– Forstår du at noen blir mistenksomme når dette dukker opp ett og et halvt år etterpå?

– På sett og vis kan jeg forstå det, men da ville det jo vært svært naturlig av meg å gå ut med det etter å ha blitt frikjent av to instanser i fjor. At jeg da velger ikke å si noe, vil jo etter min mening også vise at jeg ikke har noe skummelt å skjule.

– Himmelen falt i hodet på meg

Johnsrud Sundby var på butikken da han selv mottok budskapet over telefon.

– Det var en ubegripelig situasjon. Der og da falt himmelen i hodet på meg. Det var et mareritt. Og det har vært et mareritt siden det, forteller han.

Månedene som fulgte var tøffe å takle.

– Jeg hadde en mental og fysisk depresjon. Det var nesten umulig å bedrive fornuftig trening eller være seg selv i hverdagen. Jeg kom over det først etter at jeg ble frifunnet, sier Johnsrud Sundby, som nå er villig til å gjøre alt han kan for å renvaske ryktet sitt.

– Dette er en sak som er fæl å ha på seg, så hvis det finnes en bitteliten mulighet for juridisk oppreisning, vil jeg ta den, sier han.

– Frykter du at mistenksomheten vil henge ved deg?

– Det er fælt å tenke på at folk er mistenksomme. Mitt utgangspunkt er derfor at jeg må bli ferdig med dette, sier han, og legger til:

– Selvfølgelig kommer det til å ligge i bakhodet, selvfølgelig kommer jeg til å tenke på det og selvfølgelig kommer dette til å være en fæl greie å ha på seg. Men jeg kan ikke gå rundt å tenke på hva andre tenker. Jeg håper bare at jeg har klart å formidle det dette handler om, så vil kanskje folk forstå etter hvert.