Michael Phelps var forgudet av alle, men hatet seg selv. OL-gullene skapte et monster han ikke kunne kontrollere

– Jeg tenkte at det beste jeg kunne gjøre var å ta mitt eget liv, sier Michael Phelps.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Skyggesiden var med på å gjøre ham til OL-historiens mestvinnende utøver, men holdt også på å ta knekken på Michael Phelps.

Da Phelps la badebuksen på hyllen etter sitt 18. OL-gull i 2012, gjorde han det som tidenes mestvinnende olympier. Som et idrettsikon alle kjente. Som større enn sporten svømming.

Men inni seg var Phelps tom. Uten svømmingen var han ingenting. På medaljens bakside var det blankt. Han hadde ingen identitet utenom det å være en mestersvømmer.

Så utrolig det enn høres ut var han strippet for selvtillit for det tørre livet som ventet. Og derfor gjorde han livet fuktigere gjennom selvmedisinering på alkohol og rusmidler.

– Jeg ga faen. Jeg hadde ingen selvtillit og et ødelagt selvbilde. Jeg tenkte at verden ville være en bedre plass uten meg. Jeg tenkte at det beste jeg kunne gjøre var å ta mitt eget liv, sier Phelps til ESPN.

OL i London var, isolert sett, en suksess for «Superfish».

Ja, fire gull var halvparten av det han gjorde i Beijing og to mindre enn i Athen, men for alle andre svømmere ville det vært hinsides all fornuft.

Under pari, kanskje, men i kulissene hadde de fire årene siden de uforlignelige lekene i Kina vært et personlig mareritt for Phelps.

Motivasjonen var ikke den samme. Gleden ved å svømme var forsvunnet, og den eneste grunnen til at den da 27 år gamle svømmeren fremdeles holdt på var enkel: han kunne ingenting annet.

Vi hadde skapt et monster
Bob Bowman, Phelps' trener

Ryktene hadde gått om at han slurvet i treningsarbeidet. At de 30+ ukentlige timene med trening i basseng og på land var redusert til en brøkdel. Alle kunne se at det ikke var helt den samme atleten som stupte i bassenget i London som i Beijing.

Han var fortsatt en fantastisk svømmer, men med et sviktende treningsgrunnlag krevdes det mer restitusjon. Resultatet ble færre øvelser, og ikke var han uovervinnelig heller, først og fremst effektivt demonstrert av sørafrikanske Chad Le Clos (20).

Phelps-sjokket: Fikk bank på favorittøvelsen

Le Clos vant 200 meter butterfly, Phelps' signaturøvelse helt siden han som 15-åring kvalifiserte seg til OL og tok femteplass i Sydney. Og han gjorde det på den mest «phelpske» måten: ved å svømme forbi sitt store idol på den siste lengden og vinne innslaget.

Michael Fred Phelps

Født: 30. juni, 1985
Sted: Baltimore, Maryland, USA
Sivil status: Kjæreste med Nicole Johnson, far til Boomer Robert Phelps (2 mnd)

Idrett: Svømming
OL-medaljer: 22
18 gull, 2 sølv, 2 bronse.
VM-medaljer: 27-6-1
Verdensrekorder: 3 gjeldende.
Har totalt satt 39 verdensrekorder (inkl. stafett).
Trener: Bob Bowman

Alle kunne forstå at det kunne være vanskelig for en mann med 14 OL-gull før London å motivere seg for det samme rotteracet igjen. Men hvor ille det faktisk var holdt svømmeren, og teamet rundt, skjult. Forholdet til treneren Bob Bowman, en mann Phelps ser på som en ekstra far, var på bristepunktet.

Det kunne gå dager uten at de kommuniserte. Dager der Phelps ikke dukket opp på trening og heller reiste til Las Vegas for å feste og gamble. Phelps hatet å svømme. Bowman hatet å være trener.

Bundet sammen av sponsoravtaler og felles forpliktelser ble det aldri et offentlig brudd mellom de to. Selv om det var nære.

TUNGSINNET: Michael Phelps - her fotografert under det amerikanske OL-uttaket. FOTO: Al Bello/Getty Images/AFP 
TUNGSINNET: Michael Phelps - her fotografert under det amerikanske OL-uttaket. FOTO: Al Bello/Getty Images/AFP  Foto: Al Bello

– Jeg ønsket å gi ham en lærepenge og la ham lide, men jeg kunne ikke. Vi hadde skapt et monster som var for stort til å kunne mislykkes, sier Bowman.

– Vi kom til London og latet som alt var OK. Det var bare PR. Vi var blitt ganske dyktige på PR, forklarer Bowman.

Men etter OL i London var det ubønnhørlig slutt, og et 16 år langt samarbeid, som startet da Phelps var elleve år, var i utgangspunktet over.

Det var som en såpeopera
Allison Schmitt, treningsvenninne

På de årene hadde gutten fra Baltimore, Maryland gått fra å være et problembarn diagnostisert med ADHD via «The Baltimore Bullet» til å bli «The G.O.A.T» (greatest olympian of all time).

Det var mye takket være Bowmans harde hånd. Svømmetreneren var den første som turte å stå opp mot den viltre og egenrådige gutten. Han tok den myndige farsrollen for en gutt som følte seg forlatt av sin egen far etter at foreldrene skiltes da han var ni år gammel.

Treneren har gitt den unge utgaven av eleven merkelappen «kompleks» istedet for bråkmaker, men legger ikke skjul på at det gikk hardt for seg. Egoistiske, eiesyke og sjalu Phelps tålte ikke at Bowman ga andre svømmere oppmerksomhet. I alle fall ikke like mye som ham.

Allerede som 11-åring hadde Phelps sin unike oppvarmingsrutine

Det var ikke sjeldent at de to kranglet på bassengkanten, etter å ha presset hverandre til en av dem fikk nok. De testet hverandres grenser.

– Det var ingenting som kunne stoppe dem. Det var ingenting du kunne gjøre, bare se på. Det var som en såpeopera, sier en annen av Bowmans svømmere, Allison Schmitt, også hun olympisk gullvinner og kvalifisert til Rio.

Den spesielle dynamikken ga ikke bare bulker i dører, ødelagte stoppeklokker og offentlig æreskjelling av hverandre. Den ga også resultater. Svømmingen var der Phelps fikk utløp for all sin ekstra energi, i tillegg til at han hadde et uforlignelig talent paret med fysiske forutsetninger for å svømme alle stilarter.

Det er det smarteste jeg har gjort
Michael Phelps

Den unge villstyringen begynte raskt å markere seg som en av de beste unge svømmerne i USA, og han satte aldersgrupperekorder stadig hyppigere. Han ble nummer fem i OL i Sydney som 15-åring, og fulgte opp med verdensrekord på øvelsen senere før han fylte 16. Fremgangen var vanvittig.

Her startet OL-eventyret for nervøs Phelps (15)

Etterhvert som han ble mer moden satte han også stadig mer pris på treneren. Selv om kranglene alltid var en del av det, var det aldri snakk om å være langsint i den første delen av svømmerens karriere. Til neste trening var det stille igjen.

Mestvinnende OL-svømmere:

Totalt (Gull-sølv-bronse)

  1. Michael Phelps 22 (18-2-2)
  2. Jenny Thompson 12 (8-3-1)
  3. Mark Spitz 11 (9-1-1)
  4. Matt Biondi 11 (8-2-1)
  5. Ryan Lochte 11 (5-3-3)

Forholdet mellom de to ble til slutt så sterkt at svømmeren ville følge treneren overalt uansett, og frem til og med 2008 var det et samarbeid med en utøver og en trener som ville det like mye.

– Å trene med Bob er det smarteste jeg noensinne har gjort. Jeg kommer aldri til å svømme for noen andre, sa Phelps etter å ha slått Mark Spitz' rekord på sju OL-gull med én gullmedalje mer i 2008.

Phelps' jevneste løp: Her trodde alle at den historiske gulljakten var over

Så da Bowman ble hovedtrener ved University of Michigan, fulgte han etter. Da suksesstreneren flyttet tilbake til Baltimore og ble sjef for North Baltimore Aquatic Club, fulgte han etter. Nå sist ble han med på lasset til Tempe, Arizona, da Bowman tok over universitetslaget der.

VANNMANNEN: Michael Phelps på 200m butterfly under det amerikanske OL-uttaket. FOTO: Tom Pennington/Getty Images/AFP
VANNMANNEN: Michael Phelps på 200m butterfly under det amerikanske OL-uttaket. FOTO: Tom Pennington/Getty Images/AFP Foto: Tom Pennington

Til tross for trenerens disiplin og gode påvirkning har Phelps aldri helt blitt kvitt den mørkere siden. Den siden som ikke helt passer inn i glansbildet av en idrettsutøver som går utenpå alt annet svømmeverden har sett, og som noen vil argumentere for er den største uansett idrett.

Etter seks OL-gull i Athen ble han tatt for fyllekjøring for første gang, og dømt til 18 måneders prøvetid. Etter de åtte neste gullene i Beijing ble han avbildet med en hasjpipe og fikk tre måneders utestengelse av det amerikanske svømmeforbundet.

Det hardeste slaget, og slaget som til slutt virker å ha endret Michael Phelps, kom imidlertid i 2014 – etter at han hadde gjort comeback.

Jeg fryktet for fremtiden hans
Bob Bowman, Phelps' trener

Etter over et år i ørska, uten mål og mening, hadde Phelps ombestemt seg. Han ville svømme igjen. Det var tross alt det han kunne. Treneren nektet først å ta ham tilbake, med de strevsomme fire årene mellom 2008 og 2012 friskt i minnet, men Phelps lyktes til slutt med å overbevise Bowman. Han lovet bot og bedring, og at det denne gangen skulle bli annerledes.

Comebacket begynte bra, og gjennom seiere i Pan Pacific-mesterskapet i august 2014 kvalifiserte Phelps seg til det amerikanske VM-laget i Kazan 2015. Likevel var det ikke bare fryd og gammen, og Bowman har i ettertid sagt at han bare ventet på at noe ille skulle skje.

SUKSESSAMARBEID: Bob Bowman og Michael Phelps evaluerer et løp under et stevne i Minneapolis i november 2015. FOTO: Hannah Foslien/Getty Images/AFP
SUKSESSAMARBEID: Bob Bowman og Michael Phelps evaluerer et løp under et stevne i Minneapolis i november 2015. FOTO: Hannah Foslien/Getty Images/AFP Foto: Hannah Foslien

Bare tre uker etterpå gikk nyheten om at Michael Phelps var tatt for fyllekjøring, igjen, verden rundt.

– Da det skjedde tenkte jeg at nok var nok. Han kom aldri til å forandre seg. Og jeg fryktet for hvordan livet hans skulle bli, sier Bob Bowman.

For andre gang i sitt liv hadde Phelps selvmordstanker.

– Jeg var på et veldig, veldig mørkt sted. Jeg ønsket ikke å leve mer.

Han mistet plassen på det amerikanske VM-laget som en følge av hendelsen, men den negative spiralen Bowman fryktet fikk imidlertid en bråstopp. Phelps ble idømt ett års betinget fengsel, med 18 måneders prøvetid under oppsyn. Allerede på dagen der han fikk straffen fremstod superstjernen mer reflektert og mer selvbevisst enn tidligere.

I SØKELYSET: Michael Phelps møter pressen 19. desember 2014 etter å ha fått straffen for fyllekjøringen. FOTO: AFP PHOTO/PAUL J. RICHARDS
I SØKELYSET: Michael Phelps møter pressen 19. desember 2014 etter å ha fått straffen for fyllekjøringen. FOTO: AFP PHOTO/PAUL J. RICHARDS Foto: Paul J. Richards

Mye på grunn av et opphold på en rehabiliteringsklinikk som ble en øyeåpner for den egosentriske idrettsutøveren. Det var da han skjønte at han ikke trengte å være den alle forventet at han skulle være. At ikke alle måtte like ham. At han hadde flere personligheter som han viste frem alt etter hvilken setting han var i.

– Jeg tenkte: «Herregud, syns disse folkene at jeg er irriterende? Ønsker de ikke å være med meg?» Så tenkte jeg: «Hvorfor bryr jeg meg? Om jeg snakker for mye, om jeg snakker høyt, eller er hyperaktiv innimellom, eller bare en virkelig pest og plage... Når alt kommer til alt: Hvorfor betyr det noe?» Akkurat der og da skjønte jeg at det ikke var noe poeng for meg å prøve å være noen jeg ikke er. Dette er den jeg er, forklarer Phelps til New York Times.

Så begynte en ny hverdag for Phelps og Bowman. Ikke bare flyttet de fra regntunge Baltimore, Maryland til solfylte Tempe, Arizona – ting var virkelig annerledes. Tidenes mestvinnende olympier svømte ikke lenger fordi det var det han måtte, men fordi det var det han ville.

Han var fremdeles nektet deltagelse i VM i Kazan, men under det amerikanske mesterskapet bare uker senere tok Phelps tre gullmedaljer, alle på tider bedre enn hva som krevdes for å vinne VM-gullet.

Idyllen virker til å ha fortsatt. Phelps smiler og ler, det være seg på bassengkanten eller på pressekonferanser. Tilnærmingen til stevner og resultater er mer avslappet. Det handler ikke om antall gull på samme måten, men å ha det gøy.

Michael Phelps ser genuint glad ut
Braden Keith, journalist

Ikke at det har gått utover seriøsiteten. Selv hevder han at han aldri har vært bedre trent. Og bildene forteller også sitt klare språk om en superveltrent Phelps. At han nå trener de ekstreme mengdene igjen er en faktor. Alkostopp og et sunnere liv utenfor bassenget er en annen.

Kvelden før sin egen 31-årsdag kvalifiserte Michael Phelps seg til sitt femte OL. Tiden 1.54,84 var ikke spesielt bra på 200 meter butterfly, han må minst svømme to sekunder raskere for å ta OL-gullet i Rio. Han innrømmet at han var langt fra fornøyd med tiden, men likevel er det noe distinkt annerledes over måten Phelps er på rundt bassengkanten.

– Michael ser glad ut. Han ser genuint glad ut. Michael Phelps 2016 er en helt annen person, det er godt å se, sier journalist for svømmenettstedet SwimSwam, Braden Keith.

I løpet av det amerikanske OL-uttaket kvalifiserte Phelps seg til tre øvelser individuelt. I tillegg til 200 meter butterfly, blir det også 100 meter butterfly og 200 meter medley på ham i Rio. Der ønsker han å være bedre enn noengang.

– Det er helvetes lenge siden jeg satte en personlig rekord. Forhåpentligvis kan jeg klare det i løpet av de fire ukene som er igjen, sier Phelps.

Uten at det er verdens undergang om det ikke blir det.

En del av lykken er også at han tidligere i år ble far for første gang, sammen med samboeren Nicole Johnson. Boomer Robert Phelps er delvis oppkalt etter trener Bob. Boomer og Nicole var på plass i Omaha, der uttaksstevnet fant sted, og heiet Phelps til OL i Rio.

FAMILIE: Michael Phelps får et seierskyss av kjæresten Nicole Johnson som bærer sønnen Boomer i armene. FOTO: Al Bello/Getty Images/AFP
FAMILIE: Michael Phelps får et seierskyss av kjæresten Nicole Johnson som bærer sønnen Boomer i armene. FOTO: Al Bello/Getty Images/AFP Foto: Al Bello

Lekene i Brasil blir, etter planen, det siste man ser av Phelps i internasjonale svømmebasseng. Med Boomer og Nicole, i tillegg til en assistenttrenerjobb, sitt eget svømmeutstyrsmerke og sin egen stiftelse som jobber for svømmedyktighet blant barn bør han få nok å henge fingrene i også etter endt idrettskarriere.

Men kanskje viktigst av alt: En identitet som sier mer enn at han er en svømmer.

Kilder: ESPN, Sports Illustrated, USA Today, AP, New York Times, SwimSwam, Swimming World Magazine, SwimVortex.

Video av Phelps som elleveåring: Jeff Cooper/YouTube.