Dette er de fire mest sannsynlige Wenger-utfallene

Tor-Kristian Karlsen tar for seg ulike utfall som kan oppstå i forbindelse med Arsene Wengers videre trenerfremtid i Premier League.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se Arsenal - West Bromwich på TV 2 Sport Premium klokken 20.45

Presset på Arsène Wenger er nå større enn det trolig noen gang har vært i løpet av hans snart 20 år som Arsenal-trener. Klubben ble av mange regnet som den største favoritten til å vinne Premier League denne sesongen, men med fem kamper igjen av sesongen er «The Gunners» i realiteten kun med i kampen om en Champions League-plass.

Og i en sesong der de klassiske tittelkandidatene sviktet, er det en ekstra stor skuffelse for den stabile Nord-London-klubben at det er naborivalen Tottenham og sensasjonslaget Leicester City som okkuperer de to øverste plassene.

Den franske 66-åringen har vært under press tidligere og som en ansvarlig, klok og avbalansert mann med forståelse for økonomi og ansvarlig klubbdrift (noe som åpenbart har gitt klubbeierne klare argumenter for å beholde ham), har han hatt en tendens til å ri av stormen når sparkekoret har hylt høyest.

Se video av Wenger og hans jakkeproblemer i vinduet øverst!

Denne gang er det imidlertid flere faktorer enn sportslig skuffelse – i første rekke kontraktstiden som kommenteres nedenfor - som muligens kan gjøre beslutningen om Wengers fremtid mer uforutsigbar enn tidligere.

Det er kun styret i Arsenal FC som vet hva fremtiden bringer for den populære tradisjonsklubben, men under følger de fire mest sannsynlige utfallene som kan oppstå i forbindelse med Wengers videre trenerfremtid i Premier League.

Jeg vil senere ta for meg kandidatene som eventuelt kan bli aktuelle i henhold til de gitte scenariene.

Scenario 1: Arsène Wenger fortsetter som trener i Arsenal også neste sesong.

Dette utfallet vil mest sannsynlig kreve at franskmannen forlenger kontrakten som løper ut sommeren 2017, med minimum en ytterligere sesong.

Det er nærmest uhørt at en trener under press starter en ny sesong på utgående kontrakt. Ikke bare vil resultatet av en slik situasjon forårsake uendelige spekulasjoner og usikkerhet i spillergruppen, men denne sommerens overgangsaktiviteter vil også bli berørt. Hvorfor skal ettertraktede spillere signere langtidskontrakter når de ikke engang kjenner klubbens langtidsstrategi?

I dette scenariet dukker det også opp et stort dilemma: så fremt Arsenal ikke fullfører sesongen på et helt spektakulært vis, vil en forlengelse av Wenger være en ekstremt upopulær beslutning som vil unødvendig overskygge den fantastiske karrieren og arven franskmannen har lagt bak seg i Nord-London. En avskjed ved sesongslutt kan fortsatt gjøre at alle partene går ut av samarbeidet med ære og gode minner i behold.

Scenario 2: Arsène Wenger fortsetter i Arsenal i en annen rolle.

Det har lenge blitt spekulert at Arsenal vurderer å legge om den sportslige organisasjonsstrukturen til den mer dynamiske varianten med en sportsdirektør overordnet en «coaching-basert» hovedtrener. En slik omstrukturering skulle på mange måter korrespondere med Arsenals «image» som foregangsklubb i engelsk fotball.

I denne modellen kan Wenger enkelt forestilles i en tilbaketrukken mentorkapasitet, som fra avstand bidrar med råd, støtte og veiledning til den nye hovedtreneren. En rolle der han til gjengjeld i hovedsak arbeider direkte med klubbstyret om de store linjene rundt spilleroverganger, akademi, den medisinske avdelingen, talentspeiding og andre aspekter som tilhører ansvarsområdet til den sportslige delen av klubbdriften.

I de fleste tilfeller er ikke dette en anbefalt løsning. På den ene siden er det en overhengende fare at den tidligere sjefen – fra sin «upstairs-rolle» - vil bli sett på som en trussel eller et «spøkelse» av den innkomne hovedtreneren. Mens på den annen side kan denne konstruksjonen skape forvirring blant spillerne og omverdenen – «hvem er sjefen?» – om en av partene fraviker rollen med så mye som en millimeter. I denne konkrete casen, kan derimot en slik løsning faktisk fungere.

Forutsetningen er at Wenger har en tungtveiende stemme i valget av ny hovedtrener – og at vedkommende utvalgte er komfortabel med å arbeide under franskmannens «mentorship». Man kan enkelt forestille seg at dette kan bli en mulig løsning for Arsenal og at hovedtreneren blir en ung, fremadstormende trener som muligens allerede har forbindelser til klubben (og Wenger).

Scenario 3: Arsène Wenger blir erstattet med en klassisk manager-type.

Dette er altså tilsvarende konsept som Manchester United valgte da Sir Alex Ferguson skulle erstattes i 2013. Selv om mange vil argumentere positivt for denne modellen på grunnlag av at den har fungert godt under Wenger, er det nok langt vanskeligere – som bekreftet under Moyes og van Gaal – å tre inn i denne rollen når man ikke selv kan forme fundamentet fra bunnen av (som Wenger i praksis gjorde i på slutten av 90-tallet) og når man går den tunge veien ved å avløse en av Premier League-historiens mest respekterte ledere.

En annen utfordring er at de som i dag håndterer «underavdelingene» av de sportslige departementene er lojale til Wenger og ikke nødvendigvis vil trekke i samme retning som den nye sjefen. I tillegg finnes det få trenere som tilsvarer denne profilen igjen i engelsk fotball. For i denne rollen, som innebefatter å lede alle delene av den sportslige driften til en gigantisk Premier League-klubb, er erfaring fra engelsk fotball i praksis påkrevd.

Scenario 4: Arsène Wenger blir erstattet med en ny hovedtrener og en (ny) sportsdirektør.

Den siste varianten representerer et interessant veivalg og det som nærmest vil bety en omstart for klubben. I denne kategorien finnes det flere mulige kombinasjoner og utfall. Enten kan man først ansette en sportsdirektør som legger føringene for trenerjakten (dette er lite sannsynlig grunnet tidsaspektet) eller en hovedtrener som er flankert «sin» sportsdirektør eller «teknisk direktør»/«sportslig koordinator» (denne rollen kan ha mange navn, men cluet er at hovedtreneren i praksis er sjefen.)

Dette er ikke nødvendigvis en god løsning rent organisasjonsmessig, men kan fort oppstå om man henter en ettertraktet, kjent utenlandsk trener). Grunntanken med denne løsningen er at hovedtreneren ønsker å forme klubben etter sin filosofi, men er innforstått med at totalansvaret for alle de sportslige operasjonene er for krevende for en og samme person.

I en perfekt verden burde det trekkes klare skillelinjer mellom hovedtrener og sportsdirektør (eller andre hybridvarianter av den sistnevnte stillingen) – for ideen er at kontinuiteten i klubben skal drives frem av andre enn den poengutsatte hovedtreneren – men i praksis er det vanskelig å gjennomføre en slik omstrukturering på kort tid. Likefullt, i denne kategorien kan det dukke opp flere interessante og plausible løsninger.