Yusra (17) svømte for livet da hun flyktet fra Syria. Den neste reisen kan gå til OL i Rio

OL-HÅP: Yusra Mardini poserer for et bilde i hennes nye treningsarena i Berlin. FOTO: AP Photo/Michael Sohn
OL-HÅP: Yusra Mardini poserer for et bilde i hennes nye treningsarena i Berlin. FOTO: AP Photo/Michael Sohn Foto: Michael Sohn
Yusra Mardinis svømmeferdigheter reddet flere fra drukningsdøden på vei til Europa. Med støtte fra IOC kan de nå ta henne til Rio-OL.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se OL i Rio på TV 2 og tv2sumo.no fra 5. august.

I august i fjor var den syriske rekoholderen i svømming Yusra Mardini (17) og søsteren Sarah (20) to av et 20-talls personer ombord i en oppblåsbar båt på vei over Middelhavet fra Izmir i Tyrkia til den greske øyen Lesvos.

Ruten er ganske standard for personer på flukt fra krigen i Syria, men innebærer stor fare. Drukninger er dagligdags.

Da den overfylte båten ble offer for et motorhavari, kunne de resterende på båten takke Yusra og søsterens svømmeferdigheter for at de holdt seg flytende og kom seg i land. Sammen med to menn brukte de svømmebeinspark og kraft for å holde båten flytende og i bevegelse i rett retning, forklarer Yusra til Die Welt.

Totalt var de i vannet i 3,5 timer etter havariet.

– Det var veldig kaldt og salt, men vi prøvde så godt vi kunne å holde båten oppe. Til slutt gikk det bra, sier hun.

Kom tilfeldig inn i svømmeklubb

Etter den strabasiøse ferden i land gikk turen videre via Hellas, Balkan, Ungarn og Østerrike før hun og søsteren ankom München i Tyskland, 35 dager etter at hun forlot hjembyen Damaskus.

Derifra reiste de videre til Berlin hvor hun og familien nå bor mens hun venter på resultatet av utfallet av asylsøknaden.

SØSTRENE: Yusra Mardini og søsteren Sarah sammen på svømmetrening i Berlin. FOTO: AP Photo/Michael Sohn
SØSTRENE: Yusra Mardini og søsteren Sarah sammen på svømmetrening i Berlin. FOTO: AP Photo/Michael Sohn Foto: Michael Sohn

Yusra Mardini representerte Syria under VM i kortbanesvømming i Istanbul 2012. (Det samme mesterskapet der Aleksander Hetland ble verdensmester.) Svømmeferdighetene brukes nå igjen til et langt mer lystelig formål enn hva som var tilfelle i august 2015.

Etter et flere måneder langt opphold i treningen sluttet hun seg til klubben Wasserfreunde Spandau 04. Det kom etter at noen frivillige ved asylmottaket spurte om flyktningenes hobbyer.

OL-ambisjoner

Trener Sven Spannekrebs identifiserte Yusra som et talent verd å trene, først og fremst på de lengre fridistansene.

Mellom de to svømmetreningene hver dag deltar hun også på tyskkurs seks dager i uken. Alt med et klart mål.

– Alle utøvere vil ha et mål om å reise til OL og få en gullmedalje. Ja, jeg håper jeg kan klare det i løpet av de neste årene, sier Yusra til Die Welt.

Yusra er et stykke unna olympisk gullmedaljenivå. I 2012 ble hun nummer 37 på 400 meter fri i VM med tiden 4.56,66. Det er vel et minutt for sakte til å være med i noen medaljekamp i et OL.

Normalt sett er det heller ikke godt nok til å bli kvalifisert, men det internasjonale svømmeforbundet (FINA) har gjort det lettere for svømmere fra svake nasjoner å kvalifisere seg til internasjonale mesterskap.

IOC-støtte

Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) har derfor tatt Yusra Mardini inn i et spesielt program som skal hjelpe flyktninger med idrettsambisjoner på veien til Rio.

– Det er en mulighet for at den olympiske drømmen hennes kan bli oppfylt. Det håper alle i klubben på, sier trener Spannekrebs, som likevel maner til perspektiv når man tenker på hva hun og millioner av andre flyktninger har vært gjennom.

– Men det er utrolig hva sport kan gjøre. Jeg har lært mye om idrettens magi, selv om jeg trodde jeg visste litt fra før. Måten hun tok seg til Tyskand var rørende, og måten hun har integrert seg på, og den utviklingen hun har hatt som menneske... Det har vært imponerede.

IOC bidrar med pengestøtte til nasjonale forbund som har utøvere som faller inn under kategorien OL-aktuelle flyktninger. Sammen med det aktuelle internasjonale særforbundet identifiserer de kandidatene.

Flere aktuelle

Yusra Mardini er en av tre utøvere som er innvilget støtte, skriver Washington Post. Den iranske taekwondo-utøveren Raheleh Asemani og den kongolesiske judo-utøveren Popole Misenga er de to andre. De er bosatt i henholdsvis Belgia og Brasil.

Dersom disse lykkes med å få en plass i Rio vil de konkurrere under det olympiske flagget, og ikke for en spesiell nasjon, slik blant annet 59 utøvere fra Jugoslavia og Makedonia konkurrert i 1992-OL i Barcelona.

OL-HÅP: Rahele Asemani (t.v) under en kamp mot Sør-Koreas Noh Eun-sil under Asian Games i 2010. FOTO: AP Photo/Eugene Hoshiko
OL-HÅP: Rahele Asemani (t.v) under en kamp mot Sør-Koreas Noh Eun-sil under Asian Games i 2010. FOTO: AP Photo/Eugene Hoshiko Foto: Eugene Hoshiko

Det er ingen garanti at det blir OL i Rio, men det kommer alltid et nytt mesterskap. Allerede i 2020 er det OL i Tokyo.

Flere andre flyktningutøvere er også identifisert som mulige OL-deltakere, blant annet syklistene Ahmad Badr Waid og Nazir Jaser, samt triatleten Mohamad Masoo. Alle fra Syria.

– Kanskje vi identifiserer to eller tre, men det er ikke poenget. Poenget er at de representerer alle millionene av flyktinger. Det er en mulighet til å gi et ansikt til de anonyme, sier Michael Schirp, talsmann for det tyske olympiske sportsforbundet.

Kilder: Die Welt, SwimVortex.com, Washington Post, IOC, Wasserfreunde Spandau 04.

Lik TV 2 Sporten på Facebook