GLEDE: De norske håndballherrene har imponert stort under EM i Polen.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
GLEDE: De norske håndballherrene har imponert stort under EM i Polen. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Ruud, Vidar

Nåde den som sier «nesten» nå

Uansett om det blir semifinale eller ikke, så har det norske landslaget gjort nok til å kvitte seg med nesten-stempelet.

Jeg sier det bare med en gang: Nåde den som sier «nesten» nå.

For det er veldig stor sannsynlighet for at det bare «nesten» blir semifinale på de norske håndballherrene.

At de nok en gang fikk det norske folk opp i stående foran tv-skjermene, for så å «nesten» da det gjaldt som mest.

Men det blir så utrolig urettferdig mot denne gjengen. For det er ikke «nesten» når du overpresterer i forhold til forventningene og plutselig står i en posisjon der du kan gå til en semifinale i EM, bare du unngår tap mot laget som har vunnet ni mesterskapsgull på de ti siste årene.

Da skal disse guttene hylles for at de har gitt det norske folk noen herlige stunder foran tv-skjermen. For at de har vist at det ikke bare er jenter som kan spille håndball i den norske landslagsdrakten.

Da Christian Berge tok med seg gjengen sin og dro til Polen, så var åpningskampen mot Island sett på som nøkkelkampen. Vant man den, så kunne dette bli et bra mesterskap sett med norske øyne.

Det gjorde man ikke, men tilfeldighetene ville ha det sånn at denne uredde gjengen gikk ut og revansjerte seg mot håndballstormakten Kroatia, og da Hviterussland sjokkerte med å senke Island, så ble det julekveld i januar på de norske guttene.

Med fire poeng med inn i mellomspillet, så lå alt til rette for virkelig å gjøre det stort.

Seieren over Polen sendte forventningene til himmels. Før luften gikk ut av ballongen etter 31-31 mot Makedonia.

For plutselig var forutsetningene endret. Nå kunne ikke Norge lenger tape med fire mål for Frankrike og fortsatt gå til semifinale. Nå måtte man ha uavgjort.

Men tror noen at det har noe å si? Kanskje er det bare en fordel at Frankrike «bare» må vinne.

For etter å ha sett Frankrike vaske gulvet i Tauron Arena med Kroatia, så er det ingen tvil om at et topptent fransk lag med instruks om å vinne med fem mål, fort hadde tatt de fem målene i løpet av kampens fem første minutter.

Da måtte man uansett hatt hjelp av Kroatia for å komme seg til kamp om medaljer.

La oss håpe at ballartistene fra Balkan har lyst til å vise at de er bedre enn ydmykelsen mot Frankrike, og derfor går på banen og gir sitt aller beste mot Polen.

For dersom Polen ikke vinner over Kroatia, så er Norge i semifinale om de taper med 18 mål for Frankrike. Da spiller Norges kamp ingen verdens rolle.

Jeg ber deg, Domagoj Duvnjak. Vis hvorfor mange mener du er en av verdens aller beste håndballspillere. Led dine tropper til en ærefull avslutning på et skuffende mesterskap. Få Mirko Alilovic til å gjøre alle de redningene han ikke har gjort så langt i EM. Hjelp Norge til en historisk semifinale.

For Christian Berge har fått en herlig gjeng i hendene. Det er et av EMs yngste mannskap. Bare Ole Erevik, Bjarte Myrhol og Erlend Mamelund har nådd en alder som gjør at de snart går inn i landslagspensjonistenes rekker.

Resten har veldig mange gode år igjen foran seg.

Og nå har de sett at det faktisk går an. Det er mulig å kjempe om medaljer.

Sander Sagosen har et potensial som er så stort at alt som er av toppklubber allerede ligger langflate for ham.

Norge har en av de mest spennende høyresidene i hele verden. Harald Reinkind og Kent Robin Tønnesen har allerede etablert seg i Bundesliga, og i bakhånd lurer Eivind Tangen, Stig Tore Moen Nilsen og Bækkelagets tometersmann Magnus Rød. Og helt ytterst har Kristian Bjørnsen tatt steget inn i verdenseliten.

Det norske laget mangler to ting for å bli en stabil utfordrer til medaljene i mesterskap. Det er en målvakt i internasjonal klasse og en venstreback som er stabilt god.

Espen Lie Hansen kan prestere i ypperste verdensklasse, men også ha kamper der middelmådig vil være en pen beskrivelse. Da trenger man et alternativ som man vet presterer godt i hver eneste kamp.

Bakerst har man Torbjørn Bergerud i bakhånd. En målvakt jeg har enorm tro på. Han har vært god i svenske LUGI denne sesongen og tar neste sesong steget over til den danske ligaen og Team Tvis Holstebro.

Aller helst skulle jeg sett at Bergerud var med i dette mesterskapet. For målvaktsspillet har ikke vært all verden. Og Bergerud er den som trolig blir Norges førstemålvakt i årene som kommer. Da skulle jeg gjerne sett at han var i Polen og fikk lære.

Det hadde så absolutt vært behov for en tredje målvakt slik det har vært i EM, og på benken sitter Thomas Kristensen, som har fått nøyaktig tre sekunders spilletid på de fem første kampene. Det hadde vært mulig å gjøre et bytte i troppen dersom Kristian Bjørnsen skulle blitt skadet.

Uansett hvordan det går i onsdagens kamper, så vil denne gjengen ha gjort tidenes beste mesterskap av et norsk herrelandslag i håndball.

Den foreløpige bestenoteringen er sjetteplass fra EM på hjemmebane i 2008. Nummer seks er det dårligste Norge kan bli i dette mesterskapet.

Og de er allerede klar for OL-kvalifisering, som var det store målet deres da de dro til Polen. Til sommeren kan det altså bli flytur over Atlanterhavet og deltakelse i de olympiske leker i Rio de Janeiro

Så hvem vil snakke om «nesten-landslaget» om et lag som oppnår målet sitt og som gjør tidenes beste mesterskap når ingen hadde tro på dem på forhånd?