Da pappa ville gi Maria (15) et pusterom i sorgen, var ikke Herrem vond å be

Landslagshelten ventet i stua da en intetanende 15-åring kom hjem fra skolen.

7. juni er en dato Maria Sigolsen (15) kommer til å huske lenge.

Etter et halvår med mye sorg, tungsinn og smerte - i kjølvannet av at mamma Mari gikk bort i desember etter noen års kreftsykdom - skulle denne tirsdagen by på langt hyggeligere følelser.

– Det var greit for pappahjertet å kjenne på at sånne fine ting også skjer, sier pappa og enkemann Thomas Sigolsen.

POPULÆR TRENER: Mari Beate Sigolsen var trener for datteren Maria og lagvenninnene i Ellingsrud/Romsås i en årrekke. Foto: Privat
POPULÆR TRENER: Mari Beate Sigolsen var trener for datteren Maria og lagvenninnene i Ellingsrud/Romsås i en årrekke. Foto: Privat

Tatt på senga

Håndballskolen med landslagsspillere som Katrine Lunde, Camilla Herrem og Kari Brattset Dale, for spillere mellom 13 og 17 år, fulltegnes på et blunk. Flere tusen søkere kjemper om 100 plasser.

Og så finnes det noen gullbilletter, til dem som kanskje fortjener en plass litt ekstra. Og det var en av disse gullbillettene pappa Thomas søkte om i midten av mars, mens familien ennå var i dyp sorg.

For noen uker siden kom beskjeden om at Maria var blant mottakerne av en gullbillett.

– Jeg hadde glemt hele greia og ble sånn sett tatt på senga, men jeg ble selvfølgelig kjempeglad og visste det kom til å bety mye for Maria, sier han.

7. juni kom datteren hjem fra skolen, intetanende om at Camilla Herrem satt i stua og ventet på henne.

KYNDIG VEILEDNING: Landslagskeeper Katrine Lunde kom med noen verdifulle innspill til Maria på helgas håndballskole. Foto: Erik Monrad-Hansen
KYNDIG VEILEDNING: Landslagskeeper Katrine Lunde kom med noen verdifulle innspill til Maria på helgas håndballskole. Foto: Erik Monrad-Hansen

Det ble et varmt møte mellom en veldig glad 15-åring - og en veldig glad landslagshelt.

– Det var veldig koselig, og Camilla er veldig hyggelig. Jeg ble veldig overrasket over at hun kom hjem til meg, sier Maria og smiler.

HÅNDBALLDRAKT OVER KISTA: Bare 50 personer fikk plass i kirken under begravelsen i desember, men jentene på laget ventet utenfor for å vise sin respekt. Foto: Privat
HÅNDBALLDRAKT OVER KISTA: Bare 50 personer fikk plass i kirken under begravelsen i desember, men jentene på laget ventet utenfor for å vise sin respekt. Foto: Privat

For Camilla Herrem - for tiden på krykker etter en akillesoperasjon som holder henne på sidelinja i mellom tre og seks måneder - var det også et sterkt møte.

– Det var veldig hyggelig å møte Maria. Jeg overrasket henne litt i stua da hun kom fra skolen. Det var en spesiell opplevelse, og en sterk historie, så det ble litt følsomt. Og fint, egentlig. Men det endte med en fin dag, gjorde det ikke? sier hun og snur seg mot en samtykkende 15-åring.

– Ungdommer sørger annerledes

Maria har hatt mamma som trener siden hun var fem år gammel, og hele laget i Ellingsrud/Romsås sto sammen i sorgen etter bortgangen i desember.

Pappa Thomas, som nå trener laget alene, sier håndballen har vært terapi for dem alle.

– Gode venninner har støttet Maria, og håndballen er et fint miljø å være i når slike ting skjer. Jeg merker at ungdommen sørger på en annen måte enn oss voksne.

– Hvordan da?

– Jeg opplever at de er veldig flinke til å snakke med hverandre og støtte hverandre. Vi voksne er mer redde for å si noe feil, og tenker at det er skummelt å prate med den som står oppi noe. Det handler om å tørre å gjøre det, prate eller gi en klem. Det har mye å si, sier han.

Maria, som er keeper, svarer slik på spørsmål om hva som er det viktigste hun lærte av mamma:

DRØMMEHELG: Camilla Herrem var blant instruktørene i Nadderud Arena, men hadde «absolutt ingenting» å lære bort om keeperfaget. Foto: Erik Monrad-Hansen
DRØMMEHELG: Camilla Herrem var blant instruktørene i Nadderud Arena, men hadde «absolutt ingenting» å lære bort om keeperfaget. Foto: Erik Monrad-Hansen

– Alt jeg kan har jeg egentlig lært av henne.

På håndballskolen med landslagsspillerne lærte hun også en og annen ting av Katrine Lunde.

– Hun sier at jeg kan skyve litt mer til siden når jeg skal helt ned, være litt mer eksplosiv og ha armene litt mer her oppe, sier 15-åringen og viser med hendene.

Camilla Herrem har derimot lite å bidra med på den keepertekniske biten.

– Absolutt ingenting. Det å være keeper er for spesielt interesserte, ler hun.

Relatert