STJERNEKJØP: Erling Braut Haaland ble mandag offisielt presentert som Manchester City-spiller. Foto: Manchester City.
STJERNEKJØP: Erling Braut Haaland ble mandag offisielt presentert som Manchester City-spiller. Foto: Manchester City.
Kampen om fotballtalentene:

– Den norske modellen fører fram til Manchester City

Fotballpresident Lise Klaveness sier NFF må tåle å bli utfordret, men ønsker å gjøre de private aktørene overflødige i norsk fotball.

Profilene er større enn noensinne, herrelandslaget har vind i seilene, kvinnelandslaget spiller EM i England neste måned og U21-landslaget er i ferd med å kvalifisere seg for neste års EM.

Like fullt er «den norske modellen» under press, som TV 2 har rettet fokus på i en reportasjeserie de siste par ukene, med oppblomstringen av private akademier og aktører ved siden av de vanlige breddeklubbene i norsk fotball.

STJERNEMØTE: Caroline Graham Hansen (til venstre) spiller i Barcelona, mens Erling Braut Haaland spiller i Manchester City kommende sesong. Mandag var de på samme lag på Skaugum. Foto: Lise Åserud
STJERNEMØTE: Caroline Graham Hansen (til venstre) spiller i Barcelona, mens Erling Braut Haaland spiller i Manchester City kommende sesong. Mandag var de på samme lag på Skaugum. Foto: Lise Åserud

Fotballpresident Lise Klaveness - som selv har 73 A-landskamper for Norge og fire år i bagasjen som elitedirektør i NFF - mener de må tåle å bli utfordret.

– Vi må tåle at det kommer ideer og at vi blir utfordret, og noen ganger pushet i en retning. Men jeg tror hele eliteavdelingen jeg ledet før, og NFF, står ganske samlet om at vi tror sterkt på den norske modellen.

– Den viktigste kjensgjerningen er at vi er et stort land med få folk, med en kultur der klubbene er oksygenet i norsk fotball. Vi er ikke Kroatia, der man overalt kan kjøre til nærmeste toppklubb. Vi må ha miljøer som er gode nok der folk er, sier Klaveness.

Ønsker ikke maktkamp

Hun er tydelig på at målet er å drive klubbene så godt at de private tilbudene blir overflødige.

– Føler du at dere har kontroll?

– Det er nesten 400 000 i Norge som spiller fotball. Fortsatt er det den billigste idretten å drive med, og veldig tilgjengelig, ellers ville vi ikke hatt sånne tall.

– Men vi ser at ulikhetene vokser, og at vi må være på vakt. Ikke for å slå ned ideer, men for å hindre at det blir et klasseskille for barn. Det er vår oppgave, og der kan man aldri si at man har god kontroll, at nå kan vi lene oss tilbake, sier Klaveness, og understreker at de må være «på tå hev» så lenge betalingsviljen- og evnen åpenbart finnes der ute.

PÅ VAKT: Fotballpresident Lise Klaveness registrerer at ulikhetene vokser, men mener fotball fortsatt er Norges mest tilgjengelige idrett. Foto: Javad Parsa
PÅ VAKT: Fotballpresident Lise Klaveness registrerer at ulikhetene vokser, men mener fotball fortsatt er Norges mest tilgjengelige idrett. Foto: Javad Parsa

– Og her vil det være mange dilemmaer, for at vi skal ta inn gode tilbud som skal konkurrere med akademiene, må det betales for i klubbene. Politisk og økonomisk må det hele tiden være på vår agenda, uten at vi skal jobbe ut fra et maktnarrativ mot akademiene.

– Det er lov å ha ideer, og finne på ting som kan være bra og inspirerende for enkeltpersoner, men som system tror jeg det er den norske modellen som fører fram til Lyon, Manchester City og Barcelona. Det har jeg klokkertro på, sier Klaveness.

Det finnes rundt 1300 klubber i barne- og ungdomsfotballen i Norge. Et eventuelt ekstratilbud i klubbene, til de ivrigste barna som ønsker å trene mer, vil ikke bli subsidiert gjennom NFF.

Og så lenge tilbudet skal være for alle og ikke bare for foreldrene som kan betale ekstra, krever det noe ekstra av klubbene.

– Begynner vi å se på økonomi for å støtte slike ting, la oss si 2000 kroner til alle barne- og ungdomsspillere, så blir det 700 millioner i året. Så det er ikke realistisk. Men det vi har kapasitet til og ønsker, gjennom fagmiljøene og kretsene våre, er å gi faglig veiledning til hvordan man kan drive differensiering i klubb. Det kan man gjøre til en kostnad innenfor rimelighetens grenser, sier breddedirektør Alf Hansen.

– Ingen grunn til å slå seg på brystet

Lise Klaveness peker på at våre største profiler, som Caroline Graham Hansen, Martin Ødegaard, Ada Hegerberg og Erling Braut Haaland, har gått «den vanlige» veien.

ENGASJERER: Når er det greit at elitefokuset kommer inn i barnefotballen? Og er det greit at noen får mulighet til ekstra trening, mens andre ikke får det? Foto: Vegard Wivestad Grøtt
ENGASJERER: Når er det greit at elitefokuset kommer inn i barnefotballen? Og er det greit at noen får mulighet til ekstra trening, mens andre ikke får det? Foto: Vegard Wivestad Grøtt

– Men de er ikke vanlige. De har også vært i miljøer som har spedd på med ekstra trening, og ekstra inspirasjon. Sånne spillere er ekstremt sultne. Personlig tror jeg ikke nøkkelen ligger i tidlig, knallhard matching mot andre land eller lag fra andre nasjoner. Det å spille uorganisert, aller helst fotball, så mye som mulig - det vet vi funker, sier hun.

– Men de som føler at de må gjøre jobben selv, fordi tilbudet fra klubben ikke er godt nok - tar de feil?

– Vi skal passe oss i NFF for å tenke at vi sitter med fasit på hva som er god spillerutvikling for enkelte barn. Vi har ikke vært i mesterskap på herresiden på over 20 år, så det er ingen grunn til å slå seg på brystet. Og vi skal ikke dunke ned andre initiativer. Men det rokker ikke ved vår krystallklare tro på at utviklingen skjer ute i klubbene. Jeg har sett så mange spillere bli gode, til og med verdensklasse, gjennom å drive i klubb. Jeg er mer redd for at det tidlig kommer inn masse struktur, og det er en større risiko hvis vi skal gjøre det med de mange. Og så betyr ikke det at det ikke finnes unntak, sier Klaveness.

Advarer mot tidlig talent-stempel

Mads Andreassen er leder for aktivitetsutvikling hos Norges Idrettsforbund.

40-åringen, som selv har vært alpinist og deltatt i Paralympics i Sotsji i 2014, mener det er en skummel øvelse å plassere barn i talent-kategorien for tidlig.

Ikke minst fordi han mener det nærmest kan bli en tvangstrøye for barnet som pekes ut som et stort talent.

– Med barneidrettsbestemmelsene vil vi unngå å plukke talenter for tidlig. Det å bli ansett som et talent, betyr at du har noe som mange andre ikke har, og som ikke nødvendigvis er trenbart. Da vil du fort unngå for store utfordringer, unngå å prøve nye ting og bli redd for å mislykkes - redd for at de voksne ikke skal oppfatte deg som så talentfull som de trodde du var. Ofte vil du sammenligne deg med andre, i stedet for å sammenligne mot deg selv og egen utvikling, sier Andreassen.

I tillegg mener han det er tilnærmet umulig å konkludere hvem som er de største talentene i ung alder.

– All forskning viser at vi ikke kan vite hvem som blir gode når de er 8-9 år. Det å predikere hvem som skal være talenter, for å skape framtidige toppspillere, er ekstremt unødvendig.

– Men kan man se det på hvor ivrig barnet er, og gnisten i øynene?

– Gnisten og motivasjonen hos ungene vil være veldig ulik. Noen er veldig utadvendte og lever seg veldig inn i det de driver med, mens andre er mer avbalanserte. Hvis man skulle tenkt slik i arbeidslivet, og bare valgt de som er mest utadvendte og «framme i skoa», ville man gått glipp av noen vanvittige ressurser, sier Andreassen.

SKEPTISK TIL TIDLIG TALENTSTEMPEL: Mads Andreassen i Norges Idrettsforbund. Foto: Thomas Brun
SKEPTISK TIL TIDLIG TALENTSTEMPEL: Mads Andreassen i Norges Idrettsforbund. Foto: Thomas Brun

– Påvirker menneskesynet

Like fullt har det vokst fram et marked for private fotballaktører, som tilbyr ekstra trening for de ivrigste, som gjerne ønsker mer trening enn de kan få i klubbhverdagen.

– For 10-åringen som vil trene mer enn de to øktene klubblaget kan tilby: bør man sørge for et bedre tilbud i klubben?

– Det tror jeg flere klubber gjør, og holdningen til NFF er også at klubbene skal kunne tilby ekstra trening. Det viktige er at de er åpne for alle. Ungen selv og foreldrene velger om de vil være med. Og så må det ikke representere en høyere kostnad, så det blir økonomien som avgjør.

– Det er fullt mulig å differensiere utfordringene spillerne blir gitt innenfor en økt og utenfor en gruppe, uten å sende signaler som «nå skal du endelig få slippe å spille sammen med klassevennene som ikke er så gode som deg» og «her slipper du unna de som lager sandslott og ikke er konsentrert.» Det gjør noe med menneskesynet til ungene, tror jeg, sier Andreassen.

Akademitreninger som TV 2 har vært til stede på har hatt spillere på høyt ferdighetsmessig nivå, som også har gitt uttrykk for i intervjuer at de liker «seriøse» treninger hvor det ikke er så mye «tull».

– Er ikke det en tilbakemelding man bør ta på alvor?

– Barn kan sikkert ha en reell følelse av det. Men jeg føler av og til at man hører foreldrenes mening gjennom den tonen. Det er ikke tvil om at masse av akademiene leverer høy kvalitet og kjempegode tilbud. I en ideell verden kunne man ønske at man hadde råd til profesjonelle trenere på alle nivåer, og for de yngste utøverne. Men dette handler ofte om å håndtere en gruppe med små barn, og da trenger man ikke nødvendigvis ha erfaring på eliteserienivå. Det viktigste er å forstå ungene på nivået og utviklingen de er på, og se og anerkjenne alle, sier Andreassen.

– Forsøker å skape etterspørsel

I Norge finnes det et tosifret antall private fotballaktører med et bredt spekter av tilbud: personlige trenere én til én eller i små grupper for barn helt ned i seks års alder, eliteturneringer og treningssamlinger i utlandet og så videre.

Mange av dem argumenterer med at de gjør det enklere for breddeklubber å holde på spillerne lenger, ettersom de kan tilby et supplement klubben kanskje ikke kan. Men den tankegangen er ikke Andreassen nødvendigvis med på.

– Disse akademiene forsøker å skape en etterspørsel selv, og har behov for å distansere seg fra ordinære tilbud i idretten. De bruker begreper som kvalitetstrening og profesjonelle trenere. Man kan møte på ordentlig trening, som proffene gjør, og man forsøker å selge et produkt på kvalitet. Men det er noen utfordringer her, og en ting er at det ikke er for alle. Jeg skal ikke hevde at idrettslag heller er billige overalt, men akademier har en ekstra kostnad som gjør at slike tilbud ikke er for alle.

– Men kan du utelukke at flere av spillerne på disse akademiene blir bedre av å være der, og veldig gode til slutt?

– Det kan jeg ikke kategorisk svare nei på. Spillerne på slike akademier vil få den positive forskjellsbehandlingen som andre kanskje ikke får. Ofte har de sterk backing fra foreldrene, de får gode trenere og god oppfølging. Flere vil sannsynligvis bli identifisert som talenter i ungdomsfotballen, og havne i klubber som gir dem positiv sportslig utvikling. Men det er ikke så enkelt, sier Andreassen:

– RESULTATET ER UVIKTIG: – Hvis vi voksne er opptatt av resultatet, kan vi se at barna mot slutten av en kamp vil bytte ut seg selv mot den beste på laget, hevder NIFs leder for aktivitetsutvikling. Foto: Erlend Aas
– RESULTATET ER UVIKTIG: – Hvis vi voksne er opptatt av resultatet, kan vi se at barna mot slutten av en kamp vil bytte ut seg selv mot den beste på laget, hevder NIFs leder for aktivitetsutvikling. Foto: Erlend Aas

– Treffer du på at dette er de riktige spillerne som får tilbudet? Hvordan påvirker det spillerne som ikke når opp, men som har gått gjennom dette systemet? Du kan få til en god del av det akademiene leverer i en god klubbhverdag. Jeg har mye mer tro på en klubbeid modell av et sånt tilbud, og gi et ekstra tilbud til de som ønsker å trene mer, på fornuftig nivå.

Mener resultatfokus ødelegger

Mens Norges Idrettsforbund i sine barneidrettsbestemmelser sier at man fra 11 års alder kan bruke tabeller og rangeringer der det er formålstjenlig, sier NFF at det ikke er ønskelig før barna blir 13 år.

– Hva synes du om det?

– Det støtter jeg dem 100 prosent i. I individuelle idretter bruker man gjerne rangering for likere motstand og jevnbyrdighet. Resultatfokus ødelegger for utviklingsmål, mener Andreassen.

MANGE PRIVATE TILBUD: Her fra en trening hos den private aktøren Fotballprogresjon Norge. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2
MANGE PRIVATE TILBUD: Her fra en trening hos den private aktøren Fotballprogresjon Norge. Foto: Erik Monrad-Hansen / TV 2

– Er det ikke greit at barna lærer seg å tape og vinne?

– Ungene lærer seg å tape og vinne fra de er bittesmå. Og så har de helt andre evner for å skjønne at resultatet er uviktig når konkurransen er slutt. Når jeg tar med 7-åringen på kamp, vet hun hvem som har scoret flest mål og hvem som var best, men for henne er resultatet irrelevant. Hvis vi voksne er opptatt av resultatet, kan vi se at barna mot slutten av en kamp vil bytte ut seg selv mot den beste på laget, for det er det foreldrene og treneren setter pris på.

– Når jeg spør «hva ble resultatet?» i stedet for «har dere hatt det gøy?», så endrer fokuset hos ungene seg til resultatet. Hvis jeg heller sier til ungen min: «se på den spilleren der, hun må ha øvd masse», så blir det et mer positivt fokus - at talent er trenbart. Det går an å øve seg til å bli så god, sier han.

Andreassen sier han har reist mye til andre land og snakket om den norske barneidrettsmodellen, fordi de vil vite hvordan det er mulig at 93 prosent av alle norske barn har vært innom et idrettslag, samtidig som vi lykkes i toppidrett.

– Norge er den suverent beste idrettsnasjonen ut fra innbyggertall. Ja, vi plukker mange poeng i vinteridrett, men vi henter også poeng i flest idretter. At herrelandslaget i fotball ikke har vært gode nok kan ikke være argumentet for at barneidrettsmodellen vår ikke er god nok.

– Er barneidrettsbestemmelsene under press?

– Generelt vil jeg svare nei, fordi jeg opplever at det er stor lojalitet til bestemmelsene blant de 55 særforbundene. Men internt, for eksempel i fotball, kan man lete etter forklaringer helt ned i barneidretten så lenge det går middels eller dårlig på toppen.

– Hva vil du si til de som hevder det ikke er lov å bli god som barn i Norge?

– Det er jeg helt uenig i. Alle unger har et ønske om å lære seg nye ting og bli bedre. I Norge kan barna få konkurrere fritt fra de er seks år gamle. Det handler om hvor viktige vi gjør disse utøverne vi anser som gode, sier Andreassen.