ANNERLEDES: Rohit Saggi har hele livet følt seg litt annerledes. I Oslo sentrum åpnet han til TV 2 opp om de uvanlige valgene, hets og ambisjoner. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2
ANNERLEDES: Rohit Saggi har hele livet følt seg litt annerledes. I Oslo sentrum åpnet han til TV 2 opp om de uvanlige valgene, hets og ambisjoner. Foto: Erlend Borren Kristoffersen / TV 2

Gikk gråtende hjem: – Jeg ble spyttet på

Han har blitt kalt maktsyk og egoist. – Hvorfor gidder du? Har mange spurt Rohit Saggi. Selv har han lurt på det samme. Nå er han snart der han vil være.

Nervene tok overhånd. Oppgaven ble for stor. Rohit Saggi glemmer aldri kvelden han følte seg komplett mislykket i egen by.

Han innså ikke at han hadde tatt feil før det var for sent. Stoltheten var for stor til å i det hele tatt tvile på egen avgjørelse.

– Da jeg gikk av banen, ble jeg spyttet på av bortesupportere. Jeg husker at jeg gikk gråtende hjem, sier Saggi.

Han tørket tårene og forsøkte å late som at alt var fint, men det var tydelig for moren at den 18 år gamle sønnen ikke hadde hatt sin beste kveld.

– Hun spurte om det gikk bra. Jeg sa at jeg bare hadde dømt en fotballkamp, og at jeg var så trøtt at det var best om jeg bare gikk og la meg. Jeg begynte å gråte igjen da jeg kom inn på rommet mitt. Jeg følte at det jeg hadde brukt så mye tid på, ikke ga mening, forklarer han.

– For mye

Spillerne protesterte og forsøkte å få han til å forstå at han hadde tatt feil. Det hørte han ikke på.

Saggi ga spilleren marsjordre. Igjen på banen sto den utviste spillerens tvillingbror, som ble vist det første gule kortet.

– Jeg ringte Martin (Ramfjord, dommerutvikler på den tiden). Da sa jeg at jeg var ferdig. Nå skal jeg ikke dømme mer, sa jeg.

Saggi hadde egentlig bestemt seg. Han orket ikke mer, men ble bedt om å sove på det og gi det noen dager.

Toppoppgjøret i 3. divisjon står for Saggi igjen som et bunnpunkt. Han har dummet seg ut på langt større scener senere, men som ung mann taklet han det ikke på samme måte.

Det var noe med det å bli spyttet på og kjenne på det å bli ordentlig hatet. Det ble litt for mye.
Rohit Saggi

Drammenseren børstet skuffelsen av seg og har lært å leve med hets. 30-åringen møtte TV 2 til et langt intervju i Oslo sentrum.

Der åpnet toppdommeren, næringslivsmannen, ektemannen og tobarnsfaren opp om oppveksten uten sin far, følelsen av å skuffe familien, spørsmålene om hvorfor han i det hele tatt gidder og hvordan han selv har lurt på det samme, trusler, hvordan han skrev historie og hvorfor cupfinalen for han var helt spesiell.

TRE SUKSESSHISTORIER: Ole Johan Lillebuen, Usman Aslam og Rohit Saggi var her i 2009 unge og lovende. Det var Saggi sin andre kamp som linjedommer. De endte alle tre med å være dommere i Eliteserien. Foto: Torger Almaas/liernett.no
TRE SUKSESSHISTORIER: Ole Johan Lillebuen, Usman Aslam og Rohit Saggi var her i 2009 unge og lovende. Det var Saggi sin andre kamp som linjedommer. De endte alle tre med å være dommere i Eliteserien. Foto: Torger Almaas/liernett.no

Følelsen av å skuffe familien

– Jeg har alltid følt at jeg har vært litt annerledes, sier han.

Drammenseren vokste opp uten sin pappa. Han døde av kreft da Rohit var tre år gammel. Moren satt igjen som aleneforsørger for sine to sønner.

Etter at han ble voksen har han snakket mye med moren sin om hvordan det var for henne å oppdra sønnene alene i et nytt land. Begge foreldrene hans ble født i India.

– Det er veldig imponerende hvordan hun som borger i et nytt land klarte å stå på egne bein, ta med unger på reiser hver ferie, finne på mye gøy og skape gode verdier. Jeg har mye respekt for den dama der, sier Saggi.

Han er åpen om at han har følt på et press fra familien om å prestere på skolen og ta den «riktige» utdannelsen.

– At vi leverte godt på skolen var viktigere enn alt annet. Broren min klarte nok det mye bedre enn jeg klarte. Jeg følte at mitt hjerte alltid lå nærmere idretten og det å være med venner. Fokuset var ikke alltid skole, og jeg tok ikke en typisk utdannelse som hun nok så for seg, som å studere juss eller medisin, men jeg tok faktisk realfag og feilet stort. Da jeg sa at jeg ville gå HR- og markedsføringsveien, var det storebroren min som sto der og støttet meg, sier Saggi.

– Følte du da at du skuffet moren din?

– Broren min, søskenbarn og egentlig hele familien er godt utdannet. Jeg følte på en måte at jeg skuffet mamma og resten av familien, men jeg fant min vei og er stolt over det, svarer han.

SIN VEI: Rohit Saggi tok ikke den utdannelsen moren håpte at han skulle ta. Foto: Trond Reidar Teigen
SIN VEI: Rohit Saggi tok ikke den utdannelsen moren håpte at han skulle ta. Foto: Trond Reidar Teigen

Mistet motivasjonen

Hele livet har han brukt mye tid på idrett. Han vokste opp med å spille både bandy og fotball, og hadde talent for begge idretter.

Selv den gang var han fascinert over dommeren.

– Jeg hadde nok mye i «snakketøyet». Det var nok noen dommere som ikke alltid var like glade i meg, sier han og ler.

– Det er veldig mange jeg har strukket strikken altfor langt med. Flere har sagt til meg senere sånn som dette: «Det er helt utrolig at du er dommer sånn som du oppførte deg.» Men jeg var alltid veldig interessert i dommerne, og jeg kan huske at jeg sto og tenkte på hva dommerne gjorde da vi scoret, hva de noterte osv. Jeg dro nok på meg noen kort på snakking. Den dag i dag tror jeg at det er en fordel at jeg klarer å møte spillerne på en slik måte at jeg lar spontaniteten leve litt.

I en kamp i tenårene fikk han en kraftig trøkk i ryggen/hofta. Han hadde mye vondt i perioden etterpå og ble nødt til å ta en pause fra idretten. Da han kom tilbake på banen fikk han igjen smerter.

Han mistet motivasjonen, og følte mer og mer på et press hjemmefra om å prioritere skolegangen.

– Var smertene så store at du måtte gi deg eller var det til slutt slik at du så det som en utvei?

– Jeg vil kalle det en utvei, svarer han.

Det var under perioden med ryggplager at han debuterte som fotballdommer. Uten å ha vært gjennom et skikkelig dommerkurs, dømte han en kald novemberdag en internkamp. Det ga mersmak.

Tilbakemeldingene var gode. På Norway Cup året etter fikk han en dømme en finale. Han ble kastet ut i oppdrag han ikke alltid følte seg klar for, men det gikk som regel bra. Saggi hadde funnet noe som ga følelse av mestring og som han åpenbart hadde talent for.

KOMETKARRIERE: Rohit Saggi dømte VM-finale i bandy som 21-åring. Foto: Trond Reidar Teigen
KOMETKARRIERE: Rohit Saggi dømte VM-finale i bandy som 21-åring. Foto: Trond Reidar Teigen

Dømte VM-finale

Gjennom faren til en barndomsvenn ble han introdusert for det å dømme bandy. I løpet av et år fikk han debuten på toppnivå i Norge. Den dagen han fylte 21 år dømte han VM-semifinale.

Hans vei til toppen i bandy gikk i kometfart. Å ha ansvaret for å lede kamper foran flere titalls tusen tilskuere var stort for han.

Under VM-finalen det året i Vänersborg var han egentlig fjerdedommer. Da hoveddommeren måtte gi seg med skade underveis, ble han kastet ut i det. Som 21-åring var han plutselig hoveddommer i VM-finalen.

– Jeg har vært sammen med Victoria siden jeg var 17 år. Hun har vært med på hele reisen, siden jeg debuterte i 5. divisjon i fotball. Hun og broder'n satt seg i bilen for å se finalen. Det er de to det har vært gøy å dele seierne med, sier han.

– Hvorfor gidder du?

Det har kostet. Å dømme VM-finaler i begynnelsen av 20-årene og satse hardt som fotballdommer, i tillegg til å studere, ga ikke mye rom for å være sosial.

– Da noe skjedde i helgene, var jeg på vei et sted for å dømme kamper i 2. divisjon, til Arendal, Vennesla, Grimstad eller andre steder på Sørlandet. Mange har spurt: «Hvorfor gidder du dette?», «Er det noen karriere i det å være dommer?» Jeg har også stilt meg selv de samme spørsmålene. Hvorfor sitter jeg i denne bilen? Hvorfor er jeg ikke med vennene mine og tar den turen ut?

– Har du ofret for mye?

– Jeg føler ikke at jeg har ofret for mye, men spør du folk rundt meg så kan det hende de tenker det. Da er vel svaret at jeg noen ganger har ofret for mye. Men jeg har lært å også ofre dømming for å prioritere familien, svarer han.

For eksempel i russetiden var det en helg han hadde gitt beskjed om at han ikke var tilgjengelig som dommer. Han ville gjerne være med på Landstreffet i Stavanger. Billetten var kjøpt. Han gledet seg. Da telefonen ringte og forespørselen likevel kom om han ville debutere i 2. divisjon, endte han med å skrote planene om russetreff.

De utallige timene med reising og timer med fløyte på fotballbanen betalte seg. Som 24-åring skrev han fotballhistorie i Norge. Saggi ble tidenes yngste hoveddommer i Eliteserien.

HISTORISK: Rohit Saggi var kun 24 år da han dømte sin første Eliteserie-kamp. Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN
HISTORISK: Rohit Saggi var kun 24 år da han dømte sin første Eliteserie-kamp. Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN

– Det var flere fra guttegjengen som hadde tatt turen til Kristiansand og det var mye familie der. For meg betydde det mye at de var der. Jeg leverte en god prestasjon, men det som betydde mest var at de var der og jeg fikk følelsen av at all ofringen faktisk betalte seg, sier drammenseren.

Noen år tidligere trodde han nok at debuten skulle komme enda tidligere. Dommertalentet markerte seg på tredje nivå i Norge og følte seg etter to år klar for større oppgaver. Da mistet han også fokus. Han leverte ikke lenger på samme nivå. To år med motgang gjorde ham sterkere, og da han først fikk sjansen i de to øverste divisjonene følte han seg klar. Saggi fikk en god start på eliteseriekarrieren.

I debuten ga han Start-spiller Rolf Daniel Vikstøl rødt kort.

– Det er nesten så jeg må takke Vikstøl for den. Det var et opplagt rødt kort, sier han med et smil.

Hets og trusler

Den siste tiden har han fått mye ros, men stort sett er livet som fotballdommer en tilværelse hvor du må tåle mye kritikk.

I 2020 kokte det etter kampen mellom Vålerenga og Stabæk. Saggi hadde gjort to grove feil. Den da utviste Vålerenga-spilleren Herolind Shala skjelte ut kamplederen i intervjusonen etter kampslutt.

– Du skuffer meg, sa han direkte til dommeren.

– Han er maktsyk, sa Shala til Nettavisen.

FEIL AVGJØRELSE: Herolind Shala får her rødt kort av dommer Rohit Saggi under eliteseriekampen i fotball mellom Vålerenga og Stabæk i 2020. Det reagerte Shala kraftig på. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FEIL AVGJØRELSE: Herolind Shala får her rødt kort av dommer Rohit Saggi under eliteseriekampen i fotball mellom Vålerenga og Stabæk i 2020. Det reagerte Shala kraftig på. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Saggi sto rakrygget i intervjusonen og innrømmet at han hadde gjort feil. For han er det viktig å gi de fotballinteresserte en forståelse av hvorfor han og dommerteamet tar de avgjørelsene de gjør.

– Som dommer opplever du mye hets, både i brede- og toppidretten. Det er noe vi jobber aktivt med hvordan vi skal håndtere. Det kan komme hatmeldinger og trusler. Etter den kampen var det en som sendte melding om at han ville kaste meg under trikken neste gang han så meg. Andre rundt meg reagerer nok sterkere på det, men noe påvirket blir man jo. Jeg må skille mellom det som er personlig mot meg og familien eller det som bare er en frustrert melding i innboksen. Som toppdommer må du håndtere presset, sier han.

– Har du opplevd hets mot familien?

– Et par ganger. Det er ikke like gøy. Da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal legge det frem for de det gjelder. Som regel er det tomme trusler, svarer dommeren.

Ambisjonene

30-åringen er småbarnsfar og internasjonal toppdommer. Det har ikke stoppet han fra å starte opp sitt eget firma.

I Oslo sentrum driver han firmaet som stadig får flere ansatte.

– Jeg klarer ikke å sitte rolig. Også i næringslivet liker jeg å utfordre meg selv. Jeg fant ut at om jeg skal kombinere dømming og det å bygge den fremtiden jeg ønsker, så ville jeg starte mitt eget.

Han har en 100 prosent stilling der. I NFF har han en 40 prosents stilling.

For å få det til gå rundt med familie hjemme i Drammen, er han helt avhengig av sin kone.

– Hun er den mest tålmodige jeg kjenner. Jeg tror ingen andre hadde overlevd med meg, med den måten jeg farter rundt på. Hun er bautaen i familien. Det er helt utrolig hvordan hun klarer å sjonglere alt, selv om hun jobber hundre prosent, sier han.

Saggi har store ambisjoner for sin dommerkarriere. De siste årene har han fått stadig større oppdrag.

FIFA-dommeren er med i dommerteamet til Espen Eskås i Nations League og Europa League. Han har vært hoveddommer i Conference League-kamper. Nå jobber han mot å få sjansen som hoveddommer i Europa League og Champions League, samt å bli VAR-sertifisert.

– Jeg er veldig ambisiøs og vil nå toppen av toppen, sier han.

ET HØYDEPUNKT: Å dømme cupfinalen var stort for Rohit Saggi. Foto: Erlend Borren Kristoffersen
ET HØYDEPUNKT: Å dømme cupfinalen var stort for Rohit Saggi. Foto: Erlend Borren Kristoffersen

Endelig på plass

Karrierens foreløpige høydepunkt kom denne våren. Saggi fikk dømme cupfinalen.

Det ble noe helt spesielt for dommeren. Ikke bare ledet han den største enkeltkampen i Norge. Endelig var også moren hans på plass på tribunen. Det var første gang hun så sønnen i aksjon som toppdommer.

– Hun har sett meg på tv, men det var første gang hun var til stede. Det betydde noe ekstra å dømme da jeg visste at hun var på plass.

– Så du henne på tribunen?

– Ja, jeg så henne. Hun satt med broren min og min svigerinne. Det var med å roe nervene mine. Kampen betydde på en måte ikke så mye lenger. Jeg følte litt da at jeg nådde målet mitt og valget jeg tok i ung alder betalte seg, svarer Saggi med et smil.

Relatert