Koss-stiftelse har brukt norske bistandspenger på luksushotell og alkohol

Right To Play har fått nærmere en halv milliard kroner fra den norske stat. TV 2 fulgte pengene og fant en halvferdig idrettsbane, samt kvitteringer for piña colada og spahotell.

Toronto, 2013: Fredag 10. mai i 2013 strømmet festkledde mennesker til en skyskraper i Canada; femstjerners-hotellet Shangri-La.

De var kommet for det årlige veldedighetsballet til Right To Play (RTP) – organisasjonen som skøytehelt Johann Olav Koss stiftet i Norge på slutten av 90-tallet, og deretter etablerte flere avdelinger med et hovedkontor i Toronto.

Også i 2012 hadde RTP-direktør Koss invitert til ball – da med østers og spesiallagde champagneflasker fra Moët & Chandon med inngravert RTP-logo, viser en reklamevideo fra arrangementet.

ØSTERS OG CHAMPAGNE: Servert til gjestene på innsamlingsfest for Right To Play. Noen av flaskene har inngravert RTP-logo. Foto: Skjermdump reklamevideo RTP.
ØSTERS OG CHAMPAGNE: Servert til gjestene på innsamlingsfest for Right To Play. Noen av flaskene har inngravert RTP-logo. Foto: Skjermdump reklamevideo RTP.

Året etter var champagneflaskene byttet ut med sportsinspirerte drinker og musikk spilt av DJ-en fra tv-showet til Ellen DeGeneres.

En helt spesiell danseplass var laget for anledningen.

Hele gulvet var dekket av et stort bilde av afrikanske barn.

– Dansegulvet er et ekstraordinært kunststykke som viser ansiktene til disse fantastiske barna, uttalte presidenten i Mastercard Canada på festen.

På dette tidspunktet hadde den norske stat gitt over 190 millioner i støtte til Right To Play, viser overføringer fra Utenriksdepartementet som TV 2 har fått innsyn i.

På scenen stod grunnleggeren selv med mikrofonen i sin hånd.

INNSAMLINGSFEST: Koss på scenen. Foto: Skjermdump RTP reklamevideo.
INNSAMLINGSFEST: Koss på scenen. Foto: Skjermdump RTP reklamevideo.
Jeg vil takke sponsorene og alle dere for å gi muligheten til at alle barn skal ha retten til å leke.
Johann Olav Koss.
LEK TIL BARN: Johann Olav Koss og Right To Play skal gi barn en bedre hverdag. Foto: Right To Play
LEK TIL BARN: Johann Olav Koss og Right To Play skal gi barn en bedre hverdag. Foto: Right To Play

Fått hjelp av idrettsstjerner

Sponsorene og giverne har vært mange.

I dag blir Right To Play rangert som en av Canadas største veldedige organisasjoner når det gjelder pengeinnsamlinger.

Med god hjelp fra noen av verdens største idrettsstjerner og fotballag som Chelsea og Liverpool, har RTP-systemet samlet inn 3,8 milliarder kroner.

Det viser en gjennomgang TV 2 har gjort av organisasjonens regnskap.

Som frontfigur og administrerende direktør har Koss vært den viktigste pengeinnsamleren.

I 2019 flyttet han tilbake til sin nyoppussede villa i Holmenkollåsen, etter å ha bodd utenlands i nærmere 25 år.

I Norge markerte Koss seg umiddelbart etter hjemkomsten.

Først ble han valgt inn som visepresident i Norges idrettsforbund.

REKORD: Johann Olav Koss i Mesternes Mester. Foto: Rubicon/NRK
REKORD: Johann Olav Koss i Mesternes Mester. Foto: Rubicon/NRK

Deretter satte den lårsterke 53-åringen rekord i «90-graderen» i det populære TV-programmet Mesternes Mester.

Samtidig skrev han på sin biografi, der leserne skulle få innsyn i hvordan han bygget opp bistandsorganisasjonen Right To Play.

Boken «Johann Olav Koss - med rett til å leke» ble utgitt i februar i år.

Så ble det stille rundt idrettsikonet.

Parallelt med at han ble valgt inn i idrettsstyret, og i fjor overraskende trakk seg ut, har TV 2 sett nærmere på Right To Play sin pengestrøm.

Mange av TV 2s funn er ikke nevnt i boken til Koss – deriblant de storslåtte innsamlingsfestene, kjøp av alkohol med bistandspenger og kritikk fra frivillige som samarbeidet med Right To Play.

BIOGRAFI: Koss har skrevet bok som i hovedsak handler om oppbygningen av Right To Play. Foto: Aschehoug
BIOGRAFI: Koss har skrevet bok som i hovedsak handler om oppbygningen av Right To Play. Foto: Aschehoug

Vil ikke stille til intervju

Økonomisk styring og gjennomsiktighet har alltid vært av største viktighet.
Johann Olav Koss i sin ferske biografi.

TV 2 har gjennomgått reiseregninger for RTP Norge og lest organisasjonens sluttrapporter for prosjekter som er støttet med norske skattekroner.

  • Kvitteringer viser at norske RTP-ansatte har levert refusjon for drinker, vin og øl.
  • I Tanzania etterlyser idrettslærere en bane de hevder aldri ble ferdig.
  • Enkelte reisekostnader, betalt med kredittkort, mangler kvitteringer og forklaringer på hva som var formålet.

Eksempelvis flybilletter til Paris for over 10 000 kroner.

Hvorfor?

Grunnleggeren av Right To Play, Johann Olav Koss, ønsker ikke å stille til intervju i denne saken.

Han var øverste sjef i Right To Play fra 1999 til 2015, og mottok full lønn fra organisasjonen frem til januar 2020.

Helt siden oppstarten har Koss også sittet i styret i Right To Play International og Right To Play Norge.

53-åringen har blitt tilbudt å lese denne saken, men ønsket ikke å møte opp personlig.

På vegne av Koss har hans advokater i Advokatfirmaet Hjort lest saken, og sendt TV 2 et generelt svar i etterkant.

Dette kan leses i sin helhet nederst i saken.

Heller ingen fra Right To Play Norge, eller hovedkontoret, vil la seg intervjue. TV 2 har derfor sendt konkrete spørsmål på e-post.

Svarene fra Right To Play-systemet ligger i sin helhet nederst i saken.

Lovet å bygge en idrettsbane

Tanzania, 2021: Over 12 000 kilometer unna det norske Right To Play-kontoret på Ullevaal stadion står idrettslærer Simon Komba.

Han viser frem et halvveis gjengrodd og oppsprukket sementunderlag ved Fulwe barneskole i Tanzania.

IDRETTSLÆRER: Simon Komba på banen ved Fulwe barneskole. Foto: TV 2
IDRETTSLÆRER: Simon Komba på banen ved Fulwe barneskole. Foto: TV 2
BANEN: Underlaget er ujevnt, der noen områder er sementert. Foto: TV 2
BANEN: Underlaget er ujevnt, der noen områder er sementert. Foto: TV 2

Lærer Komba fulgte opp programmet til Right To Play ved skolen – et program som ble finansiert av norske skattekroner.

Elevene ved skolen gledet seg til å få en ny idrettsbane til basketball og volleyball.

Den skulle bygges av Right To Play med norske bistandspenger, men banen ble aldri fullført, forteller idrettslæreren.

– De la det første laget med sement, men banen ble bare halvferdig, supplerer en kvinnelig kollega.

DELVIS SEMENTERT: Man kan se tydelige skiller der det er lagt sement på deler av underlaget. Foto: TV 2
DELVIS SEMENTERT: Man kan se tydelige skiller der det er lagt sement på deler av underlaget. Foto: TV 2

Stikk i strid med hva RTP Norge har rapportert og skrevet til norske myndigheter.

«I Tanzania startet rehabiliteringen av en kombinert basketball- og volleyball-lekeplass ved Fulwe Primary School i 2013 og vil bli ferdigstilt tidlig i 2014», skrev RTP i 2013.

Rehabiliteringen omfattet å legge sementunderlag, sette opp stolper og basketballkurver, samt volleyballnett, står det i rapporten som er sendt til Norad.

Jeg tror at det ble gjort en feil. Det var midler, men hvorfor ble ikke banen ferdigstilt?
Idrettslærer Simon Komba, Fulwe barneskole, Tanzania.

Norad deler ut mesteparten av Norges bistandsmidler, og evaluerer prosjektene som får penger.

De har nulltoleranse for økonomiske uregelmessigheter knyttet til prosjekter de støtter.

I 2014 er idrettsbanen omtalt i en ny rapport, og oppført som en av tre baner som RTP bygget i Tanzania det året.

Sju år senere er verken basketballkurver eller volleyballnett å se på det gjengrodde området på Fulwe barneskole.

Bruker trestokker

De to idrettslærerne forklarer at det var RTP som hyret en entreprenør til å gjøre jobben.

– Det hadde vært bedre å bygge banen ferdig, enn å la den være slik, sier Komba.

Han roser Right To Play for at de har gitt baller og skolemateriell til elevene.

I KLASSEROMMET: Idrettslærer Komba er frustrert. Foto: TV 2
I KLASSEROMMET: Idrettslærer Komba er frustrert. Foto: TV 2

Men den uventede avslutningen på byggearbeidet ga lærere og elever et dilemma:

Vi kunne ikke bruke banen til aktivitetene.
Idrettslærer Simon Komba.

Som en midlertidig løsning har idrettslæreren satt opp trestokker som mål på et annet område ved skolen.

TV 2 har spurt Right To Play sitt hovedkontor i Canada om en komplett oversikt over alle idrettsbaner som er bygget eller rehabilitert med offentlige midler fra Norge.

Det er nemlig hovedkontoret som styrer alle bistandsprosjektene.

Banen ved Fulwe barneskole står ikke på listen som er oversendt.

– De begynte å bygge banen, men den ble aldri ferdig. Den har ikke blitt brukt, skjønner du? gjentar idrettslærer Komba oppgitt.

Ikke lenger på skolen

Dette bestrides av Right To Play Norge i en e-post til TV 2.

– I henhold til samtaler med våre ansatte og frivillige på dette tidspunktet ble banen ferdigstilt, inkludert oppsett av basketballkurver og stenger til volleyballnett. Det ble også gjennomført en idrettsturnering på banen rett i etterkant av ferdigstillelsen, skriver daglig leder Jimmy Vika.

Han har ikke lagt ved dokumentasjon som bekrefter dette.

Basketballkurver og stenger til volleyballnett ble imidlertid fjernet - etter at banen var ferdig, ifølge Vika.

Han skriver at dette skjedde på grunn av en konflikt.

IKKE LENGER PÅ SKOLEN: RTP har avsluttet prosjektene ved Fulwe barneskole. Foto: TV 2
IKKE LENGER PÅ SKOLEN: RTP har avsluttet prosjektene ved Fulwe barneskole. Foto: TV 2

Distriktsingeniøren for utdanningsmyndighetene i området i denne perioden skal ha forlangt betaling av Fulwe barnskole for å kvalitetssikre den nye banen, noe Fulwe barneskole ikke ville etterkomme, skriver Vika videre.

Og distriktsingeniøren forlangte derfor at basketballkurver og stenger til volleyballnett ble fjernet, noe det også ble. Banen ble brukt i mindre grad etter dette, og vedlikehold ble kraftig redusert, står det i e-posten fra Vika.

På Fulwe barneskole har idrettslærer Simon Komba og kollegaen en annen versjon av historien, og håper nå at noen kan hjelpe dem med å ferdigstille banen.

For Right To Play har ikke lenger prosjekter på skolen.

I 2019 flyttet Koss-stiftelsen til en annen region i Tanzania der de mente behovet var større.

De kuttet også finansieringen og samarbeid med lokale organisasjoner, blant annet i Tanzanias kommersielle hovedstad Dar-es-Salaam.

Right To Play-kontoret som ligger i ambassadestrøket, og de ansatte der, har de imidlertid beholdt.

AMBASSADESTRØK: I dette området ligger RTPs kontor i Daar-es-Salaam, der sjefen tjener over 700.000 norske kroner i året. Foto: TV 2
AMBASSADESTRØK: I dette området ligger RTPs kontor i Daar-es-Salaam, der sjefen tjener over 700.000 norske kroner i året. Foto: TV 2

Sjefen på dette kontoret hadde en årslønn på over 700.000 norske kroner i 2020, viser innsyn TV 2 har gjort i lønnsbudsjettet til Right To Play.

Det er langt høyere lønn enn den forrige presidenten i Tanzania offentliggjorde at han hadde.

Lønningene dekkes blant annet av offentlige midler fra Norge.

– Skattebetalernes penger

Totalt 445 millioner kroner - nærmere en halv milliard - har Right To Play-systemet fått fra den norske stat, viser overføringer fra myndighetene.

Norske skattekroner har vært, og er, den viktigste inntektskilden for Right To Play Norge.

– Det er selvsagt viktig at man har troverdighet i måten man driver virksomheten på - og dokumenterer hva man får til, sier Bastøe.

Som tidligere direktør i Norad har han lest rapporter i en årrekke, og er klar på at det er mulig å lure systemet dersom man går inn for det.

– Klart man kan det. Man kan lyve. Fordi det er så stort rom for skjønn, sier Bastøe og understreker at han aldri har evaluert Right To Play.

Dette er skrekkelig mye penger. Det er skattebetalernes penger.
Evalueringsekspert Per Øyvind Bastøe.

Kvitteringer som TV 2 har fått innsyn i viser utgifter som humanitære organisasjoner sjeldent er forbundet med.

– Dette må ettergås i sømmene, sier Ole Michelsen, daglig leder i PlayOnsite. Se video:

Gjest på spahotell

Tilbake i Dar-es-Salaam ligger femstjerners-hotellet Sea Cliff.

Hotellet byr på egen golfbane, spa, treningsrom og kasino – og er det eneste i Dar-es-Salaam med utsikt over det indiske hav.

STORSLÅTT UTSIKT: Sea Cliff hotel i Tanzania.
STORSLÅTT UTSIKT: Sea Cliff hotel i Tanzania.
LUKSUSHOTELL: Mange fasjonable gjester har bodd på Sea Cliff.
LUKSUSHOTELL: Mange fasjonable gjester har bodd på Sea Cliff.

– Her har både kongelige og stjerner som Angelina Jolie bodd, forteller Happiness Ngaa i hotelledelsen til TV 2.

Og Right To Play-systemet.

De har gjentatte ganger brukt fasilitetene ved Sea Cliff Hotel til møter og overnatting, ifølge Ngaa.

– Ledelsen og administrasjonen benytter hotellet for å koordinere seg imellom, sier hun.

Samtidig ligger Right To Play sitt kontor i et av Dar-es-Salaams mest fasjonable strøk, med høy sikkerhet - kun åtte kilometer unna hotellet.

Kvitteringer som TV 2 har fått tilgang til, viser at også ansatte ved det norske kontoret har lagt igjen penger på Sea Cliff Hotel.

KVITTERING: RTP Norge valgte Sea Cliff som et av hotellene i 2015. Foto: Innsyn
KVITTERING: RTP Norge valgte Sea Cliff som et av hotellene i 2015. Foto: Innsyn

Hvorfor er en bistandsorganisasjon som RTP en hyppig gjest på et femstjerners spahotell?

Hvilke penger blir brukt til å dekke disse kostnadene?

– Kostnaden forbundet med feltreiser vil avhenge av landet som er besøkt, da det kan være store forskjeller, spesielt knyttet til nødvendige sikkerhetstiltak i de ulike områdene. Utover dette har vi ingen kommentarer til spørsmålene, skriver daglig leder i Right To Play Norge, Jimmy Vika, i den generelle e-posten til TV 2.

TV 2 har spurt om hvilke midler som ble brukt for å dekke utgiftene ved Sea Cliff Hotel i 2015.

Spørsmålet er besvart generelt med at alle kostnader blir dekket både av penger som er samlet inn fra private og statlige midler.

– Partnere som er med på feltreise betaler selv for sine kostnader forbundet med reisen, enten direkte eller at de blir etter fakturert, skriver Vika i e-posten.

Siden første bevilgning i 2002 har norske myndigheter stadig økt støtten til RTP.

TV 2 har fått innsyn i reiseregningene for det norske kontoret for 2002 -2019 og sporet opp noe av det bistandsorganisasjonen tidligere har brukt penger på.

ØL: En av kvitteringene fra feltreise som RTP Norge har vært på. Foto: Innsyn
ØL: En av kvitteringene fra feltreise som RTP Norge har vært på. Foto: Innsyn

Billetter til Paris

Ansatte i Right To Play Norge har refundert tre-retters middag med vin, Piña Colada til lunsj og vært på museum.

Det viser bistandsorganisasjonens kvitteringer og reisebilag.

Enkelte reiser manglet kvitteringer og en forklaring på hvorfor bistandsorganisasjonen skulle betale for turen.

I mai 2009 bestilte Laila Andresen, daværende sjef for det norske Right To Play-kontoret, en reise til Paris med sin nærmeste kollega som reisefølge.

Flybillettene kostet til sammen over 10.000 kroner.

På refusjonsskjemaet som er levert inn for både Andresen og kollegaen for turen, står det oppført «Paris».

REFUSJON: 'Paris' er oppført på refusjonsskjemaet til RTP Norge. Foto: Innsyn
REFUSJON: "Paris" er oppført på refusjonsskjemaet til RTP Norge. Foto: Innsyn

Andresen er en nær bekjent av Johann Olav Koss fra skøytemiljøet.

Hun var generalsekretær i Norges Skøyteforbund da hun ble rekruttert av Koss til å bli sjef for Right To Play Norge.

TV 2 har kontaktet Laila Andresen for å få svar på flere spørsmål knyttet til reiseregninger for henne og andre kollegaer fra tiden hun var øverste leder.

Blant annet for flybillettene til Paris.

Andresen har svart TV 2 gjennom Right To Plays nåværende daglige leder, Jimmy Vika.

Vika avviser at Andresen har reist til Paris.

– Laila har aldri besøkt Paris sammen med sin kollega, verken i eller utenfor RTP-sammenheng. Dette var en mellomlanding i tilknytning til en felttur til Afrika eller Midtøsten, skriver Vika.

På reiseregningen er det ikke ført opp reiser videre fra Paris i samme tidsrom - verken til Midtøsten eller Afrika.

Ingen underbilag eller forklaring på hvorfor billettene ble bestilt, ligger ved.

Kun en utskrift fra kredittkortet Diners er å finne.

For billetter til Paris.

VAR SJEF: Laila Andresen (t.h) sammen med Suzann Pettersen i forbindelse med en innsamling til RTP. Foto: Berit Roald
VAR SJEF: Laila Andresen (t.h) sammen med Suzann Pettersen i forbindelse med en innsamling til RTP. Foto: Berit Roald

Museum, vin og gåselever

Da Laila Andresen og den andre Right To Play-kollegaen var på feltreiser i tidsrommet 2004 til 2009, ble det drukket alkohol flere ganger, viser innsyn i kvitteringer.

Etter en tur til Pakistan i 2005 krevde eksempelvis duoen refusjon for at de hadde bestilt kokosnøtt-drinken piña colada og Fosters-øl i forbindelse med en lunsj.

Litt senere samme år var de to i Sveits på et møte. Der ble det også ble bestilt alkohol.

På kvitteringen står dette oppført som øl, Merlot-vin og Fransola.

I 2009 var Andresen og kollegaen på felttur til Mosambik med utøverambassadør Stian Grimseth og noen sponsorer.

Følget på fem mellomlandet i den portugisiske hovedstaden Lisboa i to dager.

Før avreise kjøpte Laila Andresen turistboken «Lisboa gatelangs», og sammen besøkte de muséet São Jorge Castle.

Samme dag spiste de et bedre måltid med blant annet gåselever «Fois gras» og tre flasker vin.

Alt ble betalt med bistandsorganisasjonens midler.

TRE FLASKER VIN: Kvittering for middag med tre flasker vin, og billett til museum. Foto: Innsyn
TRE FLASKER VIN: Kvittering for middag med tre flasker vin, og billett til museum. Foto: Innsyn

I 2014 og 2015 påpekte revisoren til Right To Play Norge en vesentlig svakhet på internkontroll:

Daglig leder var den eneste som kunne signere for uttak og overføringer uten godkjenning fra andre.

Revisor oppfordret til at to personer må være involvert for å foreta utbetalinger.

- Skandale

TV 2 har stilt RTP Norge flere konkrete spørsmål om deres reisebilag – blant annet om hva de tenker om at ledende personer har betalt for alkohol med bistandsorganisasjonens penger.

– Ansatte som deltar på reiser betaler selv for kostnader som organisasjonen ikke dekker, som for eksempel alkohol og andre personlige utlegg, noe som enten blir betalt på stedet, eller tilbakebetalt i etterkant. Dette er noe TV 2 Sporten tidligere har fått innsyn i da de gikk gjennom våre reisebilag, skriver Vika på e-post.

TV 2 fant ingen opplysninger om at bestilling av alkohol ble tilbakebetalt av de ansatte i gjennomgangen av reisebilagene.

NÅVÆRENDE SJEF: Jimmy Vika (t.h) er daglig leder i RTP Norge. Her med Jørgen Aukland fra Team Santander, som har donert penger. Foto: Håkon Mosvold Larsen
NÅVÆRENDE SJEF: Jimmy Vika (t.h) er daglig leder i RTP Norge. Her med Jørgen Aukland fra Team Santander, som har donert penger. Foto: Håkon Mosvold Larsen

TV 2 har ønsket å se kvitteringene på ny for å verifisere eller avkrefte dette, samt flere detaljer om enkelte reiser.

Vika har avslått forespørselen om å få se permene med reisebilag på ny.

TV 2 har derfor spurt om å få tilsendt åtte kvitteringer og bilag på mail, som viser at bestilling av alkohol er tilbakebetalt.

Disse gjelder refusjon for at Right To Play-ansatte og idrettsambassadører har bestilt drinker, vin og øl i tidsrommet 2004 – 2009.

Dette har TV 2 ikke fått.

– Vi viser til tidligere svar og har ingen ytterligere kommentarer på bilagene dere viser til, skriver Vika.

Johann Olav Koss, som sitter i styret til RTP Norge, skriver i en e-post til TV 2 at forholdene med refusjon av alkohol er beklagelig, men kun i strid med organisasjonens retningslinjer som ble innført først i 2010.

Hele svaret kan leses i sin helhet nederst i saken.

I Bergen reagerer tidligere sponsorsjef i DNB, Jacob Lund, sterkt på TV 2s dokumentasjon om Right To Plays pengebruk.

Lund er tidligere kåret til en av de mektigste innen norsk idrett, og fått ærespris for sin innsats som sponsorsjef.

TIDLIGERE SPONSORSJEF: Liv Grete S. Poiree og Jacob Lund. Foto: Heiko Junge
TIDLIGERE SPONSORSJEF: Liv Grete S. Poiree og Jacob Lund. Foto: Heiko Junge

– Hvis jeg skal sette ett ord på det, så er det skandale, sier Lund.

Etterlyser granskning

I likhet med Koss-stiftelsen brukte han idrettsutøvere for å skaffe DNB oppmerksomhet, som Ole Einar Bjørndalen, Helene Olafsen og Petter Northug.

Den tidligere sponsorsjefen mener TV 2s opplysninger svekker troverdigheten til bistandsorganisasjonen.

Han oppfordrer idrettsambassadører som fronter Right To Play til å tenke seg om.

Lund etterlyser også en uavhengig granskning av pengebruken til Right To Play-systemet.

AMBASSADØRER: Right To Play støttes av en rekke idrettsprofiler verden over. Foto: Torstein Bøe
AMBASSADØRER: Right To Play støttes av en rekke idrettsprofiler verden over. Foto: Torstein Bøe

– Noen bør kikke organisasjonen i kortene for å se om pengene som har gått fra Norad, utøvere eller frivilligheten i Norge, har blitt brukt rett, sier Lund.

Han er mest kjent for DNBs sponsing av idrett og kultur, men er utdannet lektor og har jobbet som det i flere år.

– Det billigste på kloden er å leke. Hva er egentlig Right To Play? Hvem har de hjulpet, og hvor har pengene gått? spør Lund.

Jeg vil si at utøverne bør grave til bunns, og finne ut hva de er med på.
Jacob Lund, tidligere sponsorsjef i DnB.

2018 var siste gang Norad utførte en ekstern gjennomgang av organisasjonen.

I denne står det blant annet at RTP er betydelig komplisert, spesielt når det gjelder økonomisk åpenhet.

Og at Right To Play er en solid institusjon, men mangler en detaljert undersøkelse som kan bevise at konseptet deres fungerer.

«RTP har et veldig tiltalende konsept, men på dette tidspunktet er det uklart om noen, eller en kombinasjon av aktivitetene de utfører, gir de beste resultatene», står det i gjennomgangen.

Den påpeker at solide data som skal støtte at aktivitetene fører til langsiktige resultater, fortsatt er utilgjengelige.

I 2019 søkte Koss-stiftelsen om ny støtte fra norske myndigheter.

Norad vurderte da Right To Play til å være en «profesjonell aktør», og bevilget over 165 millioner kroner for årene 2020-2024.

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

Tilsvar fra RTP Norge

Right To Play er en non-profit organisasjon, hvilket betyr at alle kostnader blir dekket av både innsamlede og statlige midler. Alle våre regnskap, rapporter og offentlig dokumentasjon er tilgjengelig for alle.

Med programvirksomhet i 15 land vil det være noe reisevirksomhet knyttet til vårt arbeid. Partnere som er med på feltreise betaler selv for sine kostnader forbundet med reisen, enten direkte eller at de blir etter fakturert. Ansatte som deltar på reiser betaler selv for kostnader som organisasjonen ikke dekker, som for eksempel alkohol og andre personlige utlegg, noe som enten blir betalt på stedet eller tilbakebetalt i etterkant. Dette er noe TV2 Sporten tidligere har fått innsyn i da de gikk gjennom våre reisebilag. Kostnaden forbundet med feltreiser vil avhenge av landet som er besøkt, da det kan være store forskjeller, spesielt knyttet til nødvendige sikkerhetstiltak i de ulike områdene. Utover dette har vi ingen kommentarer til spørsmålene.

TV2s påstander om at Right To Play (RTP) ikke ferdigstilte idrettsbanen på Fulwe barneskole i Morogoro i 2014 medfører ikke riktighet. I henhold til samtaler med våre ansatte og frivillige på dette tidspunktet ble banen ferdigstilt, inkludert oppsett av basketballkurver og stenger til volleyballnett. Det ble også gjennomført en idrettsturnering på banen rett i etterkant av ferdigstillelsen. Opp gjennom årene har RTP hatt ulike praksiser for ansvarsfordeling og gjennomføring av rehabiliteringsarbeid. I 2013 var praksis å overføre midler for arbeidet til den enkelte skole, som så var ansvarlig for gjennomføringen av arbeidet. I dette tilfellet var det skolelederen og rektoren ved skolen som var ansvarlig for å engasjere entreprenører til å gjennomføre arbeidet, og det er i denne prosessen det har oppstått konflikt mellom skolelederen og rektoren på Fulwe barneskole. I tillegg hadde utdanningsmyndighetene i Tanzania ansvaret for å sjekke bygningskvalitet og kvalitetssikre nye strukturer. Distriktsingeniøren for utdanningsmyndighetene i området i denne perioden, skal ha forlangt betaling av Fulwe barnskole for å kvalitetssikre den nye banen, noe Fulwe barneskole ikke ville etterkomme. Distriktsingeniøren forlangte derfor at basketballkurver og stenger til volleyballnett ble fjernet, noe det også ble. Banen ble brukt i mindre grad etter dette og vedlikehold ble kraftig redusert.

RTP har erfart at direkteoverføringer av midler til den enkelte skole er forbudet med en viss risiko, både i form av økt konfliktnivå internt på skolen og/eller i lokalsamfunnet, men også i form av kvaliteten på det arbeidet som er blitt gjort derfor har RTP i dag en annen praksis for ansvarsfordeling og gjennomføring av rehabiliteringsarbeid. I dag er det RTP selv som både betaler og velger entreprenører til å gjennomføre arbeidet i samarbeid med skoler og lokalsamfunn, og ingen midler overførers til den enkelte skole samt at kvalitetssikring skjer i samarbeid med utdanningsmyndighetene.

TV2 viser til flere reiser hvor det ble drukket alkohol, og som tidligere presisert, betaler partnere på feltreise selv for sine kostnader forbundet med reisen. Dette gjøres enten direkte, eller gjennom etterfakturering. Ansatte betaler selv for kostnader som organisasjonen ikke dekker, som for eksempel alkohol og andre personlige utlegg, noe som enten blir betalt på stedet eller tilbakebetalt i etterkant. Om vedlagte kvitteringer i en reiseregning inneholder kjøp av alkohol, tilknyttet måltider eller andre sammenkomster, blir dette trukket fra beløpet som tilbakebetales, iht. med Right To Plays retningslinjer.

I likhet med alle ideelle organisasjoner tilstreber Right To Play at mest mulig av våre midler går til organisasjonens formål. De siste 20 årene har formålsprosenten til Right To Play ligget på over 90 prosent, hvorav de siste fem årene på 92,8 prosent. Administrasjonskostnader de siste fem årene er 1,9 prosent. Alt dette er offentlig informasjon. Organisasjonen har et moderat lønnsnivå i henhold til hva som er bransjestandard, noe som har blitt bekreftet gjennom eksterne evalueringer.

Som en organisasjon med fokus på innsamling, er det riktig at det blir gjennomført mange ulike typer arrangementer, sammenkomster og kampanjer hvor formålet er å generere inntekter til våre 15 programland. I løpet av et år vil antallet, størrelsen og bidragene variere, og bli ført opp som inntekter i organisasjonens regnskap. Vi er stolte over at mange av våre partnere og ambassadører bruker fritiden sin til å engasjere seg i vår programdrift, og at de har bidratt til støtte oss gjennom ulike arrangementer og tilstelninger.

Da Right To Play har programmer i 15 land, samt informasjons- og innsamlings kontorer i syv ulike land, er det tidvis en del reisevirksomhet. Right To Play gjennomfører to typer reiser til felt; reiser knyttet spesifikk oppfølging av prosjekter som mottar statlig støtte, samt reiser med samarbeidspartnere. Reisene som gjennomføres for oppfølging av prosjektene med statlig støtte er dekket gjennom godkjente program budsjetter. Når det gjelder reiser med samarbeidspartnere så forholder man seg til organisasjonens reise-policy som blant annet innebærer at samarbeidspartnere dekker sine egne kostnader.

Forøvrig forholder Right To Play seg til bransjestandarden innen regnskap og rapportering, og har reviderte og godkjente regnskap siden oppstart. Right To Play Norge er underlagt Innsamlingskontrollens revisjon og regnskapskrav. Ytterlige spørsmål knyttet til våre regnskapstall kan derfor stilles til Innsamlingskontrollen. Utover dette har vi ingen ytterlige kommentarer til spørsmålene.

Laila Andresen, tidligere daglig leder i Right To Play Norge og nå pensjonist, har videresendt spørsmålene dere har sendt til henne. Spørsmålene blir besvart her, i samråd med Laila Andresen:

Right To Play har programmer i 15 land, i tillegg til syv andre land der RTP har informasjons- og innsamlingskontoer. Som daglig leder for Right To Play i perioden 2000 – 2015 medførte det naturligvis noe reisevirksomhet for Laila i forbindelse med oppfølgning av prosjekter, samt reiser med samarbeidspartnere. Det er viktig å understreke at Right To Play Norge ikke har egen prosjektvirksomhet, men at alle prosjekter blir utført av Right To Play International.

Det stemmer at Laila mellomlandet i Paris i forbindelse med en jobbreise for RTP i 2009. Reisen ble gjennomført for 12 år siden og RTP sitter ikke på alle underbilagene, noe som heller ikke kan forventes da bilagene er foreldet. Laila har aldri besøkt Paris sammen med sin kollega, verken i eller utenfor RTP-sammenheng, som antydet i TV2s spørsmål.

Tilsvar fra Johann Olav Koss via Hjort Advokatfirma

Jeg er svært stolt av jobben jeg har gjort for Right to Play, og for de enorme resultatene organisasjonen har oppnådd. Right To Play har levert langt over de opprinnelige målsetningene. Flere ledende bistandsorganisasjoner fremhever Right To Play som etterrettelig og en av de beste innenfor sitt arbeidsområde. NORADs siste evaluering beskriver Right To Play som en profesjonell organisasjon. TV2 fabrikkerer et narrativ ved at enkelthendelser er tatt ut av sin sammenheng og fremstilt i strid med konklusjoner og hovedfunn i alle formelle evalueringer og revisorrapporter gjennomført over 20 år. Samtidig tilsidesettes det faktum at Right to Play har nådd målene som organisasjonen har satt seg. Mine innsigelser til TV2s reportasje har fire hovedpunkter:

1. TV2s fremstilling mangler relevant sammenlikningsgrunnlag og forståelse for bruken av midler i felt. Eksempelvis henviser TV2 til «overhead» i omtale av personalutgifter, og trekker feilaktig betaling av personalutgifter i felt i tvil. Right to Plays personalutgifter er innenfor normen for humanitære organisasjoner. Lønnstabeller er gjennomgått av det uavhengige selskapet Birches Group for å sikre at de er i tråd med lokale lønnsforventninger. Bidragsytere gjennomgår og godkjenner også lønnsskalaer som en del av samarbeidet når det er nødvendig. Personalutgiftene til lokalt ansatte er del av Right to Plays ambisjon om å bidra med opplæring, veiledning og støtte direkte til personell i områdene de er engasjerte i.

2. TV2 bruker generelle uttalelser fra fagpersoner for å tilsløre de faktiske forholdene. Eksempelvis brukes generelle kommentarer fra Kvamme Associates for å legitimere TV2s manglende forståelse for bruken av midler, uten å trekke frem at alle prosjektrapporter og evalueringer er godtatt av NORAD. Right To Play har levert regnskaper til alle bidragsytere, der alle midlene er oversiktlig rapportert og dokumentert brukt til avtalt formål. Regnskaps evalueringer gjort av NORAD og andre internasjonale aktører har godkjent rapportene.

3. TV2 har manglende kunnskap og forståelse av bistandsarbeid. TV2 utelater nødvendige forutsetninger, og får dermed enkelthendelser til å fremstå som graverende. Ett eksempel er påstanden om manglende ferdigstillelse av et idrettsanlegg i Tanzania. Prosjektet ble ferdigstilt i forhold til planene, men blant annet på grunn av en intern konflikt på skolen ble ikke anlegget vedlikeholdt godt nok. Dette er beklagelig, men utenfor Right To Play sin kontroll.

4. TV2 etterlater inntrykk av at Right To Play har et unødig høyt pengeforbruk, med høyt alkoholkonsum og opphold på luksushotell. Dette er feil, og inntrykket skapes ved bruk av eksempler tatt ut av sin sammenheng. Siden 2010 har Right To Play hatt nulltoleranse for refusjon av alkoholutgifter. TV2 har gjennomgått regnskaper for 17 år. Forholdene beskrevet er fra 2004 – 2008 og gjelder kr. 2000,-. Det er beklagelig, men er kun i strid med retningslinjene som ble innført i 2010. Innsamlingsmiddagene som beskrives er sjeldne i Norge, men vanlige i utlandet og er en effektiv og normal måte for internasjonale organisasjoner å samle inn midler på. Right To Play har samlet inn titalls millioner av dollar gjennom slike arrangementer som har gitt organisasjonen muligheten til å hjelpe enda flere barn. Fra 2002 til 2019 samlet Right to Play inn 3,8 milliarder kroner. Midlene er brukt til å hjelpe over 20 millioner barn i 15 utviklingsland. 85% prosent av midlene har gått til konkrete prosjekter og bistand, inkludert lønn til lokalt ansatte som arbeider direkte med å hjelpe barna. 10% av midlene brukes til innsamling av ytterligere midler. 5% prosent går til administrasjonskostnader. Dette er revisorbekreftet og har blitt anerkjent av Innsamlingskontrollen i Norge og andre lands kontrollorganisasjoner. Ingen donorer, myndigheter, organisasjoner eller andre har noen som helst problemer med Right To Plays finansielle kontroller, bruk av midler eller gjennomføring av prosjekter, utover vanlige forbedringskommentarer som løpende er fulgt opp av Right to Play.

Tilsvar fra RTP International

Right To Play er en internasjonal NGO som beskytter, utdanner og styrker mer enn 2 millioner barn hvert år til å heve seg over motgang gjennom lekens kraft. Vi er først og fremst en kapasitetsbyggende og opplæringsorganisasjon, noe som betyr at mange av kostnadene våre er personalrelaterte.

En stor del av arbeidet vårt involverer opplæring av lærere, skoleledere og utdanningsansvarlige i hvordan de kan innlemme lekebaserte undervisningstilnærminger i klasserommet for å øke tilgangen til kvalitetsopplæring for barn og gjøre læring mer engasjerende. Vi tilbyr også opplæring, veiledning og støtte til samfunnsledere, omsorgspersoner, foreldre, ungdom og barn selv.

I 2019, det siste året du spør om, brukte Right To Play 83 % av alle inntekter på programmer i 15 land i Afrika, Asia, Midtøsten og Canada. Opplæring, coaching, veiledning og støtte tilbys av Right To Plays lokale programansatte og partnerorganisasjoner. Lokalt personale gir også ekspertise og tekniske ferdigheter innen områder som overvåking, evaluering og læring, og andre funksjoner som kreves for å levere programmer av høy kvalitet.

Flertallet av Right To Play-ansatte kommer fra og bor i de 15 landene der vi kjører programmer. Våre lønnstabeller er uavhengig gjennomgått av Birches Group for å sikre at de er i tråd med lokale lønnsforventninger. Der det er nødvendig, gjennomgår og godkjenner donorer også lønnsskalaer som en del av kontraktsforhandlinger. Right To Play-ansatte og partnere er noen ganger pålagt å reise som en del av jobben deres. Reise er en nødvendig programutgift som kreves for å levere programmer av høy kvalitet, gi driftsstøtte og sikre ansvarlighet for givermidler. For eksempel reiser ansatte til skoler og lokalsamfunn for å trene lærere og trenere eller for å gjennomføre overvåkings- og evalueringsaktiviteter.

Reisekostnader påløper også noen ganger av programmottakere og interessenter, for eksempel av lærere eller utdanningsfunksjonærer som må reise til et opplæringssted. Right To Plays reisepolicy veileder all organisatorisk beslutningstaking og utgifter til reiser. Right To Play ansetter konsulenter for å støtte prosjektleveranser og oppfylle revisjons- eller administrative krav. For eksempel er vi pålagt av flere finansiører å ansette eksterne forsknings- og evalueringsfirmaer for å gjennomføre baseline-, midtveisevalueringer og sluttlinjeevalueringer, samt forskningsstudier.

Å bruke eksterne firmaer til disse evalueringene er viktig for å sikre deres uavhengighet og kvalitet. For å finansiere programmene våre gjennomfører vi innsamlingsaktiviteter i syv land. I 2019, var Right To Play Internationals innsamlings- og administrasjonskostnader til sammen 17 % av de totale utgiftene. Det er viktig å merke seg at ikke alle pengeinnsamlingsutgiftene som er inkludert i denne summen er relatert til innsamlingsarrangementer. Pengeinnsamlingsutgifter inkluderer lønn til ansatte som samler inn pengene som finansierer programmene våre, kostnader knyttet til å opprettholde et kontorlokale der de kan jobbe, og kostnader knyttet til giverengasjement og donasjonsbehandling. Right To Plays innsamlingskostnadsforhold er i tråd med bransjestandarder. Right To Play revideres årlig av ekstern revisor, i samsvar med regelverket.

Vi har en ren revisjonsjournal og gjør regnskapet vårt tilgjengelig for regulatorer, våre givere og offentligheten i samsvar med lokale lover og forskrifter. Vi sender inn detaljerte utgiftsbudsjetter og fullfører detaljerte økonomiske rapporter for all tilskuddsfinansiering, i samsvar med hver enkelt finansieringsgivers krav. Disse budsjettene og rapportene blir evaluert av hver finansiørs økonomiske eksperter for overholdelse. For mange givere, som NORAD, gjennomføres det også tilskuddsrevisjoner. Tilskuddsrevisjoner gransker prosjektrelaterte utgifter og støttedokumentasjon, som personal- og konsulentkontrakter eller anskaffelsesanbud, for å sikre at utgiftene er på linje med godkjente budsjetter og støttemateriell er på linje med giverens regler og forskrifter.

Kanadisk lov krever at vi sender inn våre kanadiske regnskaper og T3010 Registered Charity Information Return til Canada Revenue Agency. Denne avkastningen inkluderer inntektene og utgiftene til Right To Plays virksomhet i Canada og våre internasjonale feltoperasjoner, som er en del av den juridiske enheten basert i Canada, og inkluderer midler sendt til oss fra våre nasjonale kontorer. Den inkluderer ikke inntektene og utgiftene til våre nasjonale kontorer siden de er separate juridiske enheter som legger inn sine egne regnskaper i sine egne jurisdiksjoner. Derfor viser T3010 et annet over-/underskudd enn det som vises i vårt konsernregnskap. Siden vi er en internasjonal organisasjon, bør de som vurderer oss gjennomgå vårt konsoliderte regnskap, som er offentlig tilgjengelig på nettstedet vårt.

Relatert