Utvalg: – Norsk idrett er klar for et nytt OL

Et sonderingsutvalg konkluderer med at det både er vilje og stemning i norsk idrett til å gå videre med prosessen rundt en ny norsk OL-søknad.

OL på Lillehammer i 1994. Nå kan tiden være moden for et nytt OL i Norge. Foto: Amy Sancetta
OL på Lillehammer i 1994. Nå kan tiden være moden for et nytt OL i Norge. Foto: Amy Sancetta

Utvalget, som har vært ledet av Mina Gerhardsen, har arbeidet siden i fjor høst. Lørdag ble konklusjonene presentert under Norges Idrettsforbunds ledermøte i Tromsø.

Til grunn for rapporten ligger blant annet en spørreundersøkelse utført i idretten og møter med kretser, særforbund og utøverkomiteen. Utvalgsleder Gerhardsen opplyste at svarene fra de ulike aktører samsvarer godt.

Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Kallestad
Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Kallestad

– Det store bildet er at norsk idrett er klar for et nytt OL/Paralympics i Norge. Tiden er inne. Det er lenge siden sist. Skal vi delta, må vi også ta ansvar for å arrangere iblant, sa Gerhardsen fra talerstolen.

Hun understreket samtidig at en eventuell søknad må utarbeides på Norges premisser og med norske idealer i bunnen.

– Det er et ja her, men et ja med klare premisser og forbehold, sa Gerhardsen.

«Gamechanger»

Hun understreket deretter at arbeidet utvalget har gjort, viser at det er behov for mer kunnskap om blant annet regnestykkene rundt en OL-søknad samt IOCs nye OL-tildelingskriterier.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) har de siste årene tatt grep for å endre søknadsprosessene for potensielle OL-arrangørene. Blant annet er det gjort tiltak for å redusere kostnadene som er involvert.

– Denne nye normen er en «gamechanger». Det er en annen debatt denne gangen, sa utvalgsleder Gerhardsen, som blant annet henviste til at fokuset på gjenbruk av anlegg og bruk av midlertidige anlegg er et helt annet enn tidligere.

Bortfall av minimumskapasitet for publikummere ble også trukket fram, i tillegg til at den geografiske fleksibiliteten er langt større. IOC åpner nå for at OL kan deles mellom flere steder og flere land.

– 70 prosent av de spurte mener disse endringene påvirker i positiv retning, mens ti prosent mener de påvirker i negativ retning, sa Gerhardsen.

76,8 prosent

Motforestillingene mot en ny norsk OL-søknad handler blant annet om støyen en slik debatt vil medføre, at den tar oppmerksomhet fra andre viktige idrettsspørsmål samt at vinteridretten favoriseres.

Likevel sa 76,8 prosent av spurte i utvalgets arbeid ja til en ny norsk søknadsprosess, mens 16,8 sa nei. 6,3 hadde ingen mening.

En rekke store særforbund og utøverrepresentanter har vært representert i sonderingsutvalget. Gerhardsen og kollegene har stilt seg spørsmålet om det finnes en reell vilje til å arrangere et OL i Norge, og eventuelt på hvilke premisser.

Det var idrettstinget i 2019 som ba styret i Norges idrettsforbund igangsette en prosess for å kartlegge disse spørsmålene.

Idrettspresident Berit Kjøll sa i forkant av lørdagens debatt at neste milepæl i saken blir NIFs ledersamling i november.

Bærekraft og gjenbruk

Det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen fikk ordet etter at sonderingsutvalgets leder hadde lagt fram sine konklusjoner. Hun brukte tiden på å utdype den nye linjen IOC har lagt seg på med hensyn til OL-søknader.

Fokus på gjenbruk og bærekraft ble blant annet trukket fram. I tillegg pekte Kloster Aasen på at tiden der store samfunnsmessige prosjekter kostnadsmessig ble knyttet opp mot en OL-søknad, er forbi.

– Vi kan ikke lenger leve med at store infrastrukturprosjekter legges til OL-regnestykket, sa Kloster Aasen.

(©NTB)