KAMPEN OM OL: OL på Lillehammer i 1994 står igjen som et høydepunkt i norsk idrettshistorie, men siden den gang har ikke lyktes å samle nasjonen om en ny OL-søknad. Nå er en mulig søknad igjen tema når NIF samles til ledermøte i helgen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix.
KAMPEN OM OL: OL på Lillehammer i 1994 står igjen som et høydepunkt i norsk idrettshistorie, men siden den gang har ikke lyktes å samle nasjonen om en ny OL-søknad. Nå er en mulig søknad igjen tema når NIF samles til ledermøte i helgen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix.

Politikerne uenige om norsk OL-søknad - nå skal idretten bestemme seg

I helgen blir det klart om det er stemning internt i Idretts-Norge for olympiske leker på norsk jord. Stortingets kulturkomité er splittet.

I november satte Norges idrettsforbund (NIF) ned et utvalg som skulle lodde stemningen i norsk idrett for å på ny arrangere vinter-OL og - Paralympics, samt hvilke premisser som eventuelt bør ligge til grunn for en ny søknadsrunde.

Arbeidet blir i helgen presentert på NIFs ledermøte i Tromsø - byen som ironisk nok ikke fikk med seg NIF på en søknad om OL i 2018.

Ingen endelige beslutninger vil bli fattet på ledermøtet, men utvalget vil gi Idrettsstyret et svar på om Idretts-Norge vil ha OL eller ikke. Er svaret «ja», vil NIF begynne å jobbe politisk.

Medlemmene i familie - og kulturkomitéen på Stortinget gir et inntrykk av at partiene har svært forskjellige innstillinger til et fremtidig OL på norsk jord.

Komitéleder: – Vi er positive til å se på det

TV 2 sendte følgende to spørsmål til hvert parti (FrP, Høyre, Venstre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV) i komiteen:

  • Hvordan stiller ditt parti seg til en slik sondering fra idretten?
  • Vil ditt parti gå videre med å utarbeide en eventuell OL-søknad, eller bør OL-planer skrinlegges allerede nå?

Flertallet er ikke avvisende til en mulig OL-søknad.

– Jeg synes det er bra at idretten ser på en slik mulighet. Dersom det skal arrangeres store idrettsarrangementer på norsk jord, slik som OL, er det viktig at initiativet kommer fra idretten selv, sier komitéleder Grunde Almeland (V).

POSITIV TIL OL: Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V), leder for familie - og kulturkomiteen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
POSITIV TIL OL: Stortingsrepresentant Grunde Almeland (V), leder for familie - og kulturkomiteen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Vil ditt parti gå videre med å utarbeide en eventuell OL-søknad, eller bør OL-planer skrinlegges allerede nå?

OL-sonderingsutvalget

  • Mina Gerhardsen (leder)
  • Marco Elsafadi (idrettsstyret)
  • Astrid Uhrenholdt Jacobsen (utøverrepresentant)
  • Lena Schrøder (utøverrepresentant)
  • Aksel Lund Svindal (utøverrepresentant)
  • Mona Adolfsen (Norges Skøyteforbund)
  • Arne Horten (Norges Skiskytterforbund)
  • Anne Farseth (Norges Friidrettsforbund)
  • Stein Bø-Mørland (Agder idrettskrets)

– Det er selvsagt for tidlig å si ja eller nei allerede nå, men Venstre og jeg er positive til å se på dette. Det som uansett er viktig er at vi stanser den svært uheldige utviklingen der store idrettsarrangement legges til autoritære stater. Jeg mener at demokratiske land må være sitt ansvar bevisst, også Norge.

– Det er mange forutsetninger som skal være på plass

Prosessen med å få OL til Norge i 2022 stoppet opp da Høyres stortingsgruppe i oktober 2014 satte ned foten.

Nestleder i kulturkomitéen er Høyre-politiker Tage Pettersen, som også er ishockeypresident. Han påpeker at han uttaler seg som hockeypresident i forbindelse med denne artikkelen.

– Som representant for ishockeyen, så er det klart at et vinter-OL i Norge hadde vært fantastisk. Men det er ganske mange forutsetninger, som vi også har vært klare på i høringen, som skal være på plass for at vi skal si ja til det. Blant annet må hele landet tas i bruk på en helt annen måte enn tidligere, og vi må sikre gjenbruk av anlegg. Med andre ord: et rimeligere og enklere OL enn vi er vant til, sier han.

– Så dere har ikke tatt et endelig standpunkt før NIF-møtet?

– Nei. Som forbund har vi sagt ja til å jobbe for et vinter-OL, men med en liste over tiltak som må på plass før vi kan kvittere ut «ja».

POSITIV TIL OL: Stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen, er også president i Norges ishockeyforbund. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2
POSITIV TIL OL: Stortingsrepresentant for Høyre, Tage Pettersen, er også president i Norges ishockeyforbund. Foto: Yngve Sem Pedersen / TV 2

Pettersen poengterer at møtet i Tromsø er viktig, fordi det ikke vil være noen vits i gå videre til politisk nivå «om idretten ikke er 110 prosent sikre på at dette er noe vi har lyst til å gjøre».

Som mange av de andre medlemmene i kulturkomitéen, trekker han frem en rekke premisser som må være på plass før det eventuelt søkes om et OL.

– Det handler om å unngå geografikampen ved å bruke hele landet. Det handler om at vi i så stor grad som mulig skal bruke de anleggene som allerede finnes i Norge. Det handler om at vi skal gjøre dette på en bærekraftig måte. Og det handler om at det er de norske verdiene, ikke minst, som må ligge til grunn for et OL i Norge. Ikke det som har vært IOC sine verdier – som jeg føler kanskje er litt i endring nå, forteller han.

Regjeringspartiene positive

Blir det bestemt at det skal søkes om et OL, vil man i siste instans være avhengig at et flertall i Stortinget for å få den nødvendige statsgarantien på plass.

Neste vinter-OL, i 2026, vil gå i Italia, men 2030-lekene står fortsatt uten arrangør. Vertsnasjonen vil utpekes på et IOC-møte i Mumbai, India, vår/sommer 2023.

SVs svar

– Jeg tenker at idretten selv må bestemme om de ønsker å jobbe for det, og så må vi ta stilling til spørsmålet når det faktisk ligger noe konkret på bordet, sier kulturkomitémedlem Kathy Lie (SV).

- Jeg er veldig glad i idrett og særlig vinteridrettene, og jeg hadde synes det var utrolig gøy om vi fikk oppleve den store idrettsgleden på Norsk jord igjen, men OL har blitt et gigantisk pengesluk med stort klimaavtrykk. IOC har en stor jobb å gjøre både når det gjelder demokrati og økonomi før det bør være aktuelt med et norsk OL

- Jeg forventer også at idrettsstyret i Norge vil gå foran og stille krav til IOC i forhold til likestilling og likebehandling, både når det gjelder kvinners deltagelse i alle idretter og når det gjelder parautøverne. Det holder ikke at parautøvere får en ost i premie – slik Jesper Saltvik Pedersen fikk i verdenscupen sist vinter.

Senterpartiet har programfestet at de vil «tilstrebe at Norge skal arrangere vinter-OL i 2034 med fokus på å gjenbruke arenaer, eller etablere nye eller restaurere eksisterende arenaer i områder hvor det er behov for enten nye eller nyrestaurert arenaer. Samtidig skal det holdes fokus på lavt klimaavtrykk».

– Vi i Senterpartiet er veldig positive til at idretten ønsker en slik sondering, sier andre nestleder i komitéen, Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), som er partiets idrettspolitiske talsperson, og presiserer:

– Hvis idretten selv vil søke om å arrangere OL, så har vi programfestet at vi vil jobbe for et OL i 2034. Men det må ikke bli for dyrt, det må basere seg på gjenbruk, klimaavtrykket må være lavt, og vi må ta en tydelig posisjon mot doping og korrupsjon i idretten.

Regjeringskollegaene i Arbeiderpartiet beskriver seg selv som «generelt positive» til ideen.

– Nå er det idretten som må gjøre sin sondering, og så vil vi ta stilling til dette om det blir aktuelt. Vi er selvsagt generelt positive til at Norge kan være vertskap for store internasjonale idrettsarrangementer, noe vi også har tatt med i Hurdalsplattformen, sier Åse Kristin Ask Bakk.

– Ikke tiden for å sløse milliarder på «pampefest»

FrPs landsmøte gikk tilbake i 2014 imot at Norge skulle søke 2022-OL.

Åtte år senere er motstanden fortsatt stor.

NEGATIV TIL OL: Stortingsrepresentant for FrP, Silje Hjemdal. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2
NEGATIV TIL OL: Stortingsrepresentant for FrP, Silje Hjemdal. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Idretten står selvsagt helt fritt til å sondere. Jeg mener imidlertid dette ikke er tiden for å kaste bort tid og mye penger på et slikt arbeid, da også idretten står i en krevende situasjon etter corona med frafall og ikke minst høye strømpriser. Nå bør man konsentrere seg om å opprettholde og legge til rette for gode idrettstilbud for egne innbyggere. Barn og unge bør her stå i en særstilling, sier komitémedlem Silje Hjemdal.

– Vil ditt parti gå videre med å utarbeide en eventuell OL-søknad, eller bør OL-planer skrinlegges allerede nå?

– Jeg og Frp mener dette ikke er tiden for å sløse milliarder på en «pampefest». Å svi av enorme summer på et OL vil oppfattes som en hån mot alle de som nå sliter med høye utgifter til strøm, drivstoff, høy rente og så videre - bedrifter som enkeltmennesker. Det skulle være vanlige folks tur med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering - det kan man trygt si at de har merket på bankkontoen etter regjeringsskifte. Nå skal alle betale mer for det meste mens staten håver inn med penger i statskassen. Derfor bør OL-planer etter min og FrPs mening skrotes alt nå, sier hun.

Mer innhold fra TV 2