Skiprofil reagerer på langrennsendring: – Ikke veien å gå

Det ble avklart i onsdagens møte i langrennskomiteen, ifølge avisen. Innstillingen skal i etterkant godkjennes av FIS-styret, men det er sjeldent at de går mot det som er votert for.

Den avtroppende lederen i langrennskomiteen i FIS, Vegard Ulvang, har vært blant dem som har prøvd å få gjennom en mer forutsigbar kalender for kvinnene.

Prøvesesong

Ulvang opplyser ifølge NTB at prinsippet om likhet skal ut på prøve den kommende sesongen, før det skal stemmes over hvilke distanser som skal gås først til neste år.

Det betyr trolig at VM i Trondheim i 2025 blir første store mesterskap med de nye endringene på plass.

Tidligere har Ulvang foreslått eksempelvis 10 kilometer, 20 kilometer og 50 kilometer som distanser for begge kjønn.

Tiril Udnes Weng tar imot onsdagens nyhet med skepsis.

– Hvis målet er å få mer spenning rundt langrennssporten, så er ikke dette veien å gå. Vi må huske at vi skal ha med oss TV-seerne også, sier skiprofilen til TV 2.

Ulvang forslag ble vedtatt med 57 prosent av stemmene. 36 prosent stemte imot, mens resten avsto fra å stemme.

Dagbladet skriver at nasjoner som Sverige, Finland og USA talte for endringen, mens Russland, Italia og Østerrike gjorde det klart at de er imot.

– Jeg har ikke inntrykket av at flertallet i damelangrenn vil gå lengre renn, sier Udnes Weng.

– Jeg tror vi vil se enda større forskjeller i konkurransene dersom damene skal gå lengre distanser. Jeg synes ting fungerer fint slik som vi har det nå, jeg. Man kunne godt variert konkurranseprogrammet mer, så det er bra at det er endringer oppe til diskusjon, men dette er ikke veien å gå, slår hun fast.

25-åringen påpeker at jentene går saktere enn gutta.

– Sånn er det jo bare. Hvis forslaget skal gå gjennom, synes jeg ikke at jentene skal gå like langt som gutta eller at gutta skal gå like kort som jentene. Det må finnes en gyllen middelvei, mener Udnes Weng.

Ekspert foreslår at gutta kan gå kortere

TV 2s langrennsekspert Petter Soleng Skinstad stiller seg bak forslaget på premisset av at de kvinnelige løperne selv ønsker det.

– Personlig er jeg opptatt av at man skal gi alle like muligheter, uavhengig av kjønn, uten at det nødvendigvis betyr samme utfall. Her tenker jeg at dagens og morgendagens utøvere må lyttes til, fremfor at godt voksne menn på toppen skal avgjøre dette, sier han.

Skinstad mener at man også bør ta hensyn til hva som er best for underholdningen, og at man derfor også bør lytte til publikum.

– Til syvende og sist er kanskje spørsmålet om man skal øke lengden på kvinnenes renn eller redusere lengden på herrenes renn, sier Skinstad.

Sistnevnte tror han at det er vanskelig å få gutta med på.

– Men kanskje er det nettopp det som er best for sporten på lang sikt. Personlig er jeg åpen for det meste, og mener at det er langt viktigere med variasjon i programmet, økt underholdningsverdi og flere renn enn det som arrangeres i dag, argumenterer han.

Viktig steg

Underveis i møtet kalte Ulvang avgjørelsen «viktig og historisk».

– For meg forteller vi nå en historie om at kvinner ikke er like sterke som menn. Det vil jeg forandre, sa komitélederen.

Den svenske langrennssjefen Lars Öberg har ikke lagt skjul på at også han er positiv til endringen.

– Det er en demokratisk agenda, og det er slik ulike land ser det, men fra svensk side vil vi ha like avstander. Den saken har vært på dagsordenen i et par-tre år, og det er på tide at FIS tar et steg videre, sa Öberg til nyhetsbyrået TT før avstemningen.