SKADESKUTT: Silje Waade har vært gjennom seks kneoperasjoner siden 2011. Foto: Terje Frøyland / TV 2
SKADESKUTT: Silje Waade har vært gjennom seks kneoperasjoner siden 2011. Foto: Terje Frøyland / TV 2

– Jeg tenkte: «Faen, dette orker jeg ikke igjen»

KRISTIANSAND (TV 2): Da Silje Waade fikk den nedslående beskjeden, kastet hun håndballskoene i søpla. Gang på gang måtte hun stille seg spørsmålet: «Er det verdt det?»

Trønderjenta kommer syklende på den gule bysykkelen med et stort smil om munnen.

Silje Waade har nettopp gjennomført en morgenøkt med Vipers.

– Det fine med lange avbrekk og skader er at man setter så pris på det man holder på med på en helt annen måte. Sånn som tidligere i dag i hallen - jeg blir så glad og takknemlig for at jeg fortsatt får lov. Man lærer seg å elske spillet på en helt annen måte.

KRISTIANSAND: Silje Waade kom til Vipers i 2018. Foto: Terje Frøyland / TV 2
KRISTIANSAND: Silje Waade kom til Vipers i 2018. Foto: Terje Frøyland / TV 2

For kun ett år siden, var situasjonen helt annerledes. Da var tankene et helt annet sted enn å være på håndballbanen.

– Da vi var i Budapest, så kasta jeg både håndballskoene og håndballen i søppelkassen på hotellrommet. Jeg tenkte at: «dette skal ikke med meg hjem».

Ingen kan måle seg

Men vi må skru tiden tilbake til 2010.

16 år gamle Silje hadde meldt overgang til elitelaget til Byåsen, og ble sett på som et av Norges største håndballtalenter.

– Gi denne jenta et par år til. Da har hun bedre motor og større erfaring. Ingen 16-åringer i Norge kan måle seg med Silje. Hun er like god i forsvar som i angrep og er utrolig tøff i hodet, sa Byåsen-trener Valery Putans til Adressaavisen før debutkampen hennes for tolv år siden.

Men 10. juni 2011 røk hun korsbåndet.

– Det er en liten forbannelse over 10. juni, sier Waade og rister på hodet.

For på nøyaktig samme dag, tre år senere, røk hun det samme korsbåndet igjen.

– Det var tøft. Jeg var ikke eldre enn 21 og hadde allerede to korsbåndskader i banken – det var tidlig synes jeg. Man tenker litt, forteller bakspilleren. Hun tar seg en pause før hun fortsetter:

– «Er dette for meg?»

Det store gjennombruddet

DEBUT: Silje Waade og Håndballjentene tok gull i EM i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB
DEBUT: Silje Waade og Håndballjentene tok gull i EM i 2016. Foto: Vidar Ruud / NTB

Men comebacket var et faktum, og så fikk hun debutert på den største scenen: EM for Håndballjentene i 2016 - med et kne som kjentes bra ut og en håndballform som var tilbake for fullt.

Men etter at gullet var sikret og juleferien var over, kom det en ny nedtur på nyåret.

Det samme kneet Waade hadde vært skadet i tidligere begynte å hovne opp. De fant ikke ut av hva det var, og sendte MR-bildene til Oslo. Der viste det seg at det var en alvorlig rotskade på menisken. Hun ble derfor operert tidlig i 2017 og et nytt halvår på sidelinjen stod for tur.

Etter åtte år i Byåsen-drakta, signerte trønderen for Vipers, storklubben i Kristiansand, i 2018. Der fortsatte merittene: NM- og seriegull, og Champions League-bronse.

Men i 2020 kom nok en meniskskade, av den «lettere» sorten.

– Hvis alle operasjoner hadde vært sånn, så kunne jeg gjerne operert ofte, forteller Waade når hun går gjennom skadelista kronologisk og ler.

SUKSESS: Silje Waade har vunnet flere titler med Vipers. Foto: Terje Bendiksby / NTB
SUKSESS: Silje Waade har vunnet flere titler med Vipers. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Dette orker jeg ikke

4.februar 2021 - storoppgjør mellom Vipers og Metz i Champions League.

Med kun halvannet minutt igjen på klokka, forsøker Waade å stanse en flyver fra det franske laget. Med stor fart inn mot ballen, kolliderer hun med en motspiller og får henne over foten. Det rykker til.

– Det var en smerte jeg kjente igjen fra tidligere, forteller 28-åringen.

TREDJE GANG: Silje Waade røk korsbåndet for tredje gang da Vipers møtte Metz i Champions League. Foto: Viasat 4.
TREDJE GANG: Silje Waade røk korsbåndet for tredje gang da Vipers møtte Metz i Champions League. Foto: Viasat 4.

– Skjønte du det med en gang?

– Ja, det vil jeg si at jeg gjorde. Selvfølgelig er man aldri hundre prosent sikker, men det var veldig gjenkjennelig. Det er så vondt at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Så går det fem-ti minutter, og så gjør det ikke veldig vondt lenger.

Trønderen tar seg en liten pause og trekker pusten.

– Det første jeg tenkte var, unnskyld uttrykket, men «faen. Dette orker jeg ikke igjen».

Vipers skulle videre til Budapest. Der fikk de gjennomført en MR-undersøkelse. Og resultatet kom: korsbåndet i det andre kneet enn tidligere var røket.

– Når man får den beskjeden og det er tredje gang, så kjenner jeg bare at «Er det dette jeg skal drive på med?». Skal jeg ha ett år til med en rehabilitering som jeg kjenner til så godt og som er så forbanna kjedelig? Og man vet også at det tar lang tid å komme tilbake til det nivået man var på før man skadet seg. Jeg tror ikke jeg har et sterkt nok ord å beskrive hvordan man føler seg.

OPERERT: Silje Waade måtte bruke krykker i fire måneder til sammen i 2021. Foto: Privat.
OPERERT: Silje Waade måtte bruke krykker i fire måneder til sammen i 2021. Foto: Privat.

Takker den fysiske treneren

Det ble oppdaget en meniskskade under operasjonen også. Og så var prosessen med krykker og opptrening neste steg. Men bakspilleren merket at hun slet med å feire de små seirene i rehabiliteringen som hun tidligere hadde omfavnet.

– Denne gangen var det litt sånn: «Samma det, jeg kan det nå, men jeg vil spille håndball og jeg vet hvor mange steg jeg har igjen for å kunne spille håndball». Det synes jeg kanskje var ekstra tungt.

Etter sommeren kom håndballgnisten tilbake, men i september fikk hun nok et tilbakefall. Menisken hadde løsna og en ny opptrening stod for tur.

– Man tenker jo: Er det mulig å ha så uflaks? Også kommer man til et punkt at det går an å synes synd på seg selv, men da kommer man ikke noen vei.

Til å begynne måtte Waade bruke tid til å summe seg. Var det verdt det?

Waade beskriver Vipers sin fysiske trener som «fantastisk». Han sendte meldinger hver dag med: «Klar for trening?».

«Nei, ikke i dag» svarte bakspilleren.

En dag sendte han melding: «Nå blir det trening. Jeg står utenfor døren din kl.09 i morgen tidlig».

TILBAKE: Etter to operasjoner de siste 13 månedene, er Silje Waade tilbake på banen. Foto: Privat
TILBAKE: Etter to operasjoner de siste 13 månedene, er Silje Waade tilbake på banen. Foto: Privat

Så var hun i gang igjen.

Det siste comebacket

«At du gidder. Hvordan gidder du? Er du ikke ferdig?» er spørsmål Waade har fått opp gjennom årene.

– Fem år på sidelinjen er lenge, men jeg tror at jeg føler meg ikke ferdig. Når man vet at det fysisk kan gå – det krever mye – men at det kan gå, blir jeg litt motivert av.

Hun innrømmer at det har vært en utfordrende tid å være på sidelinjen.

– Jeg har lært at man skal være raus med seg selv og man skal klappe seg selv på skulderen en gang innimellom, fordi det er tøft, det er tungt og man står veldig alene i det.

Og 13 måneder etter at korsbåndet røk, var hun tilbake. I de to siste kampene har Waade fått tatt tre straffer, men hun presiserer at det ikke er et fullverdig comeback.

– Jeg har veldig, veldig lyst på det ordentlige comebacket, sier 28-åringen med et stort smil.

Det får hun søndag 10.april i siste seriekamp mot Romerike Ravens når Vipers mottar sitt femte strake seriegull.

Og det blir forhåpentligvis det siste comebacket.

– Nå får det briste eller bære. Man skal aldri si aldri, men jeg tror kanskje det er medisinsk uforsvarlig. Jeg tror også topplokket og kroppen har fått nok juling

ENDELIG: Silje Waade gjør comeback på banen 10.april. Foto: Terje Frøyland / TV 2
ENDELIG: Silje Waade gjør comeback på banen 10.april. Foto: Terje Frøyland / TV 2

Relatert