PERSONA NON GRATA: Aleksandr Bolsjunov og de andre russiske langrennsløperne rakk knapt å lande i Norge før de måtte reise hjem igjen. Her fra treningsøkten i Holmenkollen tirsdag. Foto: Annika Byrde / NTB
PERSONA NON GRATA: Aleksandr Bolsjunov og de andre russiske langrennsløperne rakk knapt å lande i Norge før de måtte reise hjem igjen. Her fra treningsøkten i Holmenkollen tirsdag. Foto: Annika Byrde / NTB

Forklarer FIS-håndteringen av Russland: – Frykten for søksmål dro ut saken

FIS-styremedlem forteller til TV 2 hvorfor «sikkerhet», og ikke invasjonen av Ukraina, ble brukt som begrunnelse for å utestenge russerne - og hvorfor det tok «for lang tid».

Det internasjonale skiforbundet (FIS) fikk mye kritikk tidligere denne uken.

Først for at de brukte lengre tid enn de flest andre internasjonale særforbund på å utestenge russiske og hviterussiske utøvere fra konkurranser. Deretter for at de, når beslutningen til slutt ble tatt, begrunnet det i utøvernes sikkerhet, og ikke med at Russland har invadert Ukraina.

Den tidligere finske skiløperen Martti Jylhä, som nå er utøverrepresentant i FIS-styret, forklarer nå hvorfor det ble som det ble.

– Kunne ikke utestenge de på grunn av politikk

– Vedtaket ble enstemmig. Det var til slutt ikke noe annet alternativ. Det måtte bli gjort, sier Jylhä til TV 2.

Han beskriver både saken og beslutningen som «veldig vanskelig» for alle parter, og utdyper hvorfor de 19 personene i FIS-styret ikke traff beslutningen om å utestenge russiske og hviterussiske utøvere før 13:30 tirsdag ettermiddag - ett døgn etter at IOC vedtok det samme og tre døgn etter at Norges Skiforbund (NSF) sa at de ikke vil ha russiske deltakere i de norske verdenscuparrangementene.

– Var frykten for søksmål eller rettslig etterspill en av grunnene til at ting tok så lang tid?

– Det var uten tvil en av grunnene som gjorde at beslutningen tok for lang tid. Det er ikke rom i FIS-statuttene for å utestenge land av politiske grunner, så det var derfor vi endte opp med å bruke argumentet om sikkerhet. Det kunne vi bruke. Og det tok tid å sørge for at alt det juridiske var på plass, sier han.

FIS-statutten han viser til er paragraf 5.2, som blant annet sier at «FIS ikke skal diskriminere mot medlemsnasjoner på bakgrunn av (...) politisk tilhørighet. FIS skal gjennomføre sine aktiviteter/handlinger på en politisk nøytral måte».

Ergo trengte man en annen begrunnelse, og det er ingenting i regelverket som hindrer FIS i å nekte land eller utøvere deltakelse om de frykter for sikkerheten deres.

En organisasjon som FIFA har, på samme måte som FIS, vedtak om politisk nøytralitet, og Det russiske fotballforbundet har allerede varslet at de er åpne for å ta FIFAs beslutning til Idrettens voldgiftsrett (CAS).

Røste: – Sikkerheten ikke det viktigste argumentet for min del

– Det var en vanskelig beslutning for en utøverrepresentant å utestenge «kollegaene» våre. Men på den andre siden: Selv med nøytralt flagg og ingen nasjonalsang, så vil alle vite at utøverne er russiske eller hviterussiske. Putin bruker idretten mye i sin politikk. Politikk og sport går hånd i hånd for ham. Det burde være to separate ting, men i denne saken er det ikke mulig å holde de atskilt, sier Jylhä, og legger til at han har forståelse for at de russiske utøverne ikke har gått ut mot hjemlandets krigføring.

– Uansett grunnen for utestengelsen: Dette var viktig for fremtiden og anseelsen til forbundet og idretten. Vi kan ikke være atskilt fra resten av verden. Det var mye press fra ulike interessenter i denne saken, som sponsorer og media, og følgene av en annen beslutning fra oss kunne ha vært katastrofale, sier han.

Erik Røste, som også sitter i FIS-styret, har ikke svart på TV 2s henvendelse torsdag, men virket til å antyde det samme som Jylhä på en presseseanse tirsdag da han ble spurt om hvorfor FIS ikke fordømte Russlands krig mot Ukraina i pressemeldingen de sendte ut.

– Det er kjernen av diskusjonen. Sikkerheten er viktig og har vært et tema i styret. Det er ikke det viktigste argumentet for min del. Det har jeg vært tydelig på i styremøtet. Dette handler om noe annet og noe større enn idretten. Og da må idretten være villig til å ta ekstraordinære tiltak, sa Røste da.

– Har Russland truet med sanksjoner? Og hvordan agerte (FIS-styremedlem) Jelena Välbe?

– Jeg vil ikke gå inn i detaljer på det. Det var en god og grundig og verdig debatt. Välbe var en del av det.

– Russland kan og trolig vil utfordre utestengelsen

Jurist Robin Mackenzie-Robinson, som har skrevet masteroppgave om nettopp CAS, tror FIS gjorde lurt i å forsikre seg om at de hadde dekning for å utestenge russerne.

– Det som har blitt ansett av mange som nøling av flere av de internasjonale særforbundene, som for eksempel FIS, har trolig heller vært et intenst arbeid for å sørge for at utestengelsen av Russland og Hviterussland er juridisk holdbar. Russland kan og vil trolig utfordre flere av de internasjonale særforbundenes utestengelser for CAS, sier han, og fortsetter:

JURIST: Robin Mackenzie-Robinson.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
JURIST: Robin Mackenzie-Robinson. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Her vil de internasjonale særforbundene naturlig nok sørge for å ha best mulig sjanse for å vinne frem og kunne opprettholde utestengelsene. Det sentrale her er at grunnen for å utestenge må være forankret i det enkelt internasjonale særforbundets statutter. Uten en solid juridisk forankring for beslutningen om å utestenge vil sjansen være større for at Russland kan vinne frem i CAS.

Verken Det russiske skiforbundet eller Russlands olympiske komité har svart på TV 2s henvendelse om eventuelle rettslige etterspill.

– Ikke enig med FIS

Trond Solvang, som er professor ved Universitetet i Oslo og har jobbet mye med idrettsjuss de siste årene, mener imidlertid at FIS og andre internasjonale særforbund ikke trenger å begrunne utestengelsen i egne vedtekter.

PROFESSOR: Trond Solvang. Foto: Universitetet i Oslo.
PROFESSOR: Trond Solvang. Foto: Universitetet i Oslo.

Til det er situasjonen så ekstraordinær, mener han.

– FIS gjør ikke nødvendigvis feil, men de trenger ikke tenke på den måten de gjør. Situasjonen er så dramatisk at det ikke trenger å være forankret i vedtekter. 144 FN-medlemmer sa i generalforsamlingen at de fordømmer krigen, og det er massive sanksjoner ellers i samfunnet, så det ville vært rart om CAS eller FIS skulle mangle hjemmel for å utestenge de. Så vil du kanskje si at det blir politikk, og ikke juss, men situasjonen nå er et møtepunkt mellom de to - uten noen presedens. Man må ikke tro at jussen er så snever at man alltid må se etter ordlyden i vedtekter i helt ekstraordinære situasjoner, sier han.

– Tror du FIS og andre vil vinne frem om russerne tar rettslige skritt?

– Det er et spennende spørsmål og avhenger av hvordan de legger opp argumentasjonen. Men jeg har vanskelig for å se at Russland kan vinne frem uansett. Jeg mener dette er en unntakstilstand utenfor det vedtektene til forbundene er påtenkt. Så jeg er ikke enig i FIS sin betraktning - det blir litt trangsynt i denne situasjonen.