Frykter brutalt mannefall etter OL-kollapser

Flere utøvere har falt om av utmattelse i OL-løypene. En usunn kombinasjon og lekenes alvor får skylden. Til helgen blir det enda verre.

OL-løypene for langrennsløperne og skiskyttere skiller seg på flere måter ut fra de forholdene de vanligvis konkurrerer i.

Stadion i Zhangjiakou ligger på rundt 1700 meters høyde, og temperaturene har vært nede på 20 minusgrader under OL. Området er også vindutsatt, som gjør at den reelle kuldefølelsen er enda lavere.

I tillegg er løypene av den hardere sorten med mye stigning.

– Jeg skjønner at folk blir slitne her. Det er tøffe løyper. Høyt er det også, beskriver Simen Hegstad Krüger løypene til TV 2.

Flere utøvere har fått det ekstra slitsomt.

Ingrid Landmark Tandrevold var på vei til bronse under jaktstarten søndag, men i mål kom hun totalt utslitt og langt bak.

Sveriges langrennsyndling Frida Karlsson har ikke fått det til å stemme i Kina. Etter 10 kilometeren kollapset hun etter å ha havnet langt bak vinneren Therese Johaug.

Onsdag var det sveitsiske Irene Cadurisch som kollapset under skiskytterstafetten.

Torsdag var det tyske Eric Frenzels tur til å kollapse etter sin etappe i kombinert-lagkonkurransen.

KOLLAPSET: Det ble beinhardt for Irene Cadurisch på skiskytterstafetten for Sveits. Foto: CHRISTOF STACHE
KOLLAPSET: Det ble beinhardt for Irene Cadurisch på skiskytterstafetten for Sveits. Foto: CHRISTOF STACHE

Bekymret for kulden

– Hvis du bommer på løpsstrategien og henger på løpere som går litt for fort, så vil man gjerne få for lite tilgang på oksygen i muskulaturen. Da stopper man opp og blir helt ferdig, sier Øyvind Sandbakk.

Han er professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, og er leder for Senter for toppidrettsforskning.

Sandbakk har fått med seg de mange kollapsene, og tror den bitende kulden kan ha hatt en påvirkning.

– Kulda er nok jeg mest bekymret for . Det å konkurrere og ventilere i så sterk kulde kan være skadelig for luftveiene. Vi håper at flest mulig utøvere har et godt støtteapparat og tar gode beslutninger for når de starter og ikke starter.

– Det er mange utøvere som kan slite med luftveier og ha kronisk luftveisproblemer i etterkant av konkurranser i kaldt vær, sier han.

Høyden på 1700 meter mener han er uproblematisk og ufarlig.

Til den avsluttende OL-helgen venter langrenns mest krevende øvelser. 50 kilometer for herrer og 30 kilometer for kvinner. I tillegg er det ventet lekenes laveste temperaturer pluss sterk vind.

MÅTTE HA HJELP: Sveriges Frida Karlsson fikk det blytungt på siste etappe Foto: HANNAH MCKAY
MÅTTE HA HJELP: Sveriges Frida Karlsson fikk det blytungt på siste etappe Foto: HANNAH MCKAY

Sikringen går

Det kan borge for flere kollapser.

– Det blir en ordentlig manndomsprøve. Det er bare å kle på seg. Så får man håpe at man går så fort at man holder varmen. Det blir nok ganske tøft uansett ganske tidlig for mange. Man får nok et mannefall, spår herrenes landslagstrener Eirik Myhr Nossum til TV 2.

– Så det blir mange som ikke kommer til mål?

– Jeg håper at alle som starter kommer til mål, men på slutten av et mesterskap sånn, når batterier begynner å bli utladet og man kjenner at det er vondt og man lengter hjem, så vil det nok være flere som trekker i nødsnoren.

Han håper og tror at de norske har fått ladet batteriene tilstrekkelig.

Sjur Røthe, som selv gikk på en smell å den innledende tremilen og siden har brukt mye tid på å se på OL ved siden av egen trening og forberedelse til femmila, har lagt merke til alle kollapsene.

Den norske lagkapteinen er klar på at forholdene er forsvarlig.

– Det har vært utrolig tøft å se på. Det blir nært når det er slike som Ingrid på skiskyting.

Både han og landslagstreneren tror det mentale spiller inn. Utøverne presser seg litt ekstra og litt lengre når det er olympiske leker og fire års trening skal kulminere i edelt metall eller granbar.

– Det er en brutal kombinasjon her av høyde, kulde og løypene. Man prøver å unngå å tenke på det og alt som kan skje. Vi har satt kroppen i en god posisjon inn mot mesterskapet og jeg er absolutt ikke bekymret for at noe slikt skal skje, sier Røthe.

– Det er tøft å gå her. Den sikringsboksen som utøvere har på hva som er litt for hardt gjelder på en måte ikke her. Det er ofte vanskeligere når man har den kombinasjonen av kulde, høyde og tøffe forhold. Den sikringa ryker oftere enn i lavlandet, der man har vokst opp og der man kjenner kroppen bedre, sier Myhr Nossum.

– Det er ikke noe hyggelig å se kollapser som vi har sett. Det er ikke noe artige TV-bilder.

Legen må bryte inn: – Det var min avgjørelse

Skummel kombinasjon

Også Sandbakk tror at spenning og nervøsitet spiller inn i slike store mesterskap.

– De som har risiko for hjerteflimmer og presser seg hardt når det i tillegg er høyde og tøffe løyper, vil løpe en risiko, sier professoren, som poengterer at det er tryggere på slike arenaer, enn om man er på treningstur i skogen alene.

TV 2s langrennsekspert Petter Skinstad tror som Røthe og Nossum at kombinasjonen er den utslagsgivende faktoren og han tror høyden kan ha noe å si.

– Jeg tenker at å konkurrere i den høyden er helt på grensen til det forsvarlige, og det beste er om det legges på rundt 1500 meter for å unngå å presse utøverne lengre enn nødvendig.

Skinstad har selv konkurrert i iskaldt vær, og har kjent på utfordringene rundt det.

– Når det gjelder temperaturen er også den veldig krevende. Mange utøvere reagerer på det. Kombinasjonen av ekstrem høyde og ekstrem tunge forhold både i lufta og trå snø som gjør det ekstra tungt, gjør dette krevende.

Foran OL i Vancouver i 2010 ble det lagt verdenscup i Canmore som siste renn for lekene. Da det var VM i Sapporo i Japan ble det gått løp i Asia like i forkant. Det mener Skinstad bør gjøres når koronaviruset ikke er en hindring lengre.

– I fremtiden er det veldig viktig at konkurranser i forkant av mesterskap er i samme tidssone, og egentlig er i samme forhold som du vil møte i størst mulig grad. Det er ingenting vi vil mindre enn å se utøvere rett ut og hjelpeløse.

– Det er det sykeste