Ble dyttet, dratt i håret og kløpet i nakken

Vetle Sjåstad Christiansen ble tidlig herdet på standplass. Mye av årsaken var en far med svært utradisjonelle treningsmetoder.

Lillesøster Tiril Sjåstad Christiansen tok fram mobilkameraet og foreviget familiens reaksjon på Vetle Sjåstad Christiansens dramatiske sisteetappe på stafetten.

Se Sjåstad Christiansen avgjøre den høydramatisk stafetten i videovinduet øverst!

På videoen dukker til stadighet en hvithåret og nervøs mann opp, som på et tidspunkt forsøker å søke dekning bak en plante i stua. Pappa Georg Christiansen vet bedre enn noen hva som ligger bak sønnens oppofrelser og forsakelser for å nå verdenstoppen i skiskyting – han har nemlig vært en stor del av dem selv.

Her ser familien Sjåstad Christiansen den elleville sisteetappen

På pressekonferansen etter stafettgullet spurte TV 2 om Sjåstad Christiansen kunne sette ord på farens betydning for karrieren.

– Pappa lever seg virkelig inn i rennene til barna sine. Han har vært en fantastisk støttespiller fra jeg var liten gutt. Først trente han opp storesøstera mi til å bli alpinist, så trente han opp meg som skiskytter og så Tiril til å bli freestylekjører. Det har vært tre lange reiser for ham. Men han har virkelig ofret sitt eget liv for ungene. Det var ikke én helg der vi ikke reiste rundt, trente, var med på et fjelløp, et sykkelritt, et triatlon eller noe annet. Det var fysisk aktivitet fra dag én, sier Norges ankermann.

Som samtidig benyttet anledningen til å sende faren et kjærlig stikk:

– Fattern stilte opp og kjørte mil etter mil. Han grisekjørte som bare rakker´n. Det var vanlig at jeg spydde før hvert renn da jeg var liten, fordi han kjørte så jævlig gjennom Hallingdalen. Det var en glede den tida han ikke hadde lappen. Han ble tatt i en 60-sone en gang han mistet fokus da han hadde Ski-VM fra Val di Fiemme på radioen. Men jeg tålte all den treninga pappa la opp til, inkludert de ekstreme turene.

– Coaching i verdensklasse!

Et par timer etter målgang får TV 2 tak i pappa Georg på telefonen.

– Jeg er rolig nå. Pumpa og pulsen har gått ned, men jeg var ganske kjørt, sier han.

Han leverer følgende analyse av sønnens superetappe:

– Fysisk er det ikke det råeste han har gjort, men hva gjelder taktiske valg gjennom etappen... hva var det Rekdal sa den gangen? Coaching i verdensklasse! Vetle var sin egen mentor. Han var så disiplinert ut fra de rammebetingelsene han hadde. Han spilte ut sine styrker så godt som det overhodet lot seg gjøre.

Coaching i verdensklasse har det ikke nødvendigvis alltid vært fra pappa Georg, som ikke legger skjul på at flere på Geilo oppfattet ham som en smågal idrettspappa som tøyde strikken altfor langt.

TRIUMF: Det endte med gull på stafetten for Norge. F.v: Sturla Holm Lægreid, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Foto: Heiko Junge
TRIUMF: Det endte med gull på stafetten for Norge. F.v: Sturla Holm Lægreid, Tarjei Bø, Johannes Thingnes Bø og Vetle Sjåstad Christiansen. Foto: Heiko Junge

Trente 55-60 timer på én uke

Og kanskje var det nettopp det han gjorde også – men aldri uten at Vetle selv ønsket å være en del av det. Gullhelten trakk selv en parallell mellom siste skyting og det tøffe treningsregimet han var underlagt i oppveksten på Geilo.

– Det var derfor pappa sto med boomblasteren fem meter fra meg som 14-åring og ikke lot meg gå hjem før jeg hadde fått 20 treff. Det er mye målrettet jobbing for et så lite tidsmessig øyeblikk. Det er klart, det er noen timer som ligger bak en sånn prestasjon, sier Sjåstad Christiansen.

Pappa Georg ler godt når han får gjenfortalt boomblaster-historien.

– Ha-ha, ja. Jeg kløp ham i nakkehårene, dro ham i luggen og skidressen og dyttet ham litt i ryggen. Jeg gikk bak ham og køddet. Vetle protesterte gjerne og sa at dytting ikke skjer under konkurranse. «Men det er jo det samme som vind! Du må tåle noen vindkast», svarte jeg. «Det er ikke sånn vinden kommer», sa Vetle. Men jeg sto på mitt. Jeg sa han måtte tåle at jeg dytter, drar og rister, og så fikk han vente til det ga seg. Og så fikk han de små øyeblikkene hvor jeg ikke gjorde noe, og da smalt blinkene ned. Så var det på igjen med å dra i nakkehårene og dytte i ryggen, sier Georg Christiansen.

– Hva er det mest ekstreme du og Vetle har gjort?

– I noen perioder om sommeren, da Vetle hadde skolefri, trente vi 55-60 timer på en uke. Nærmere åtte timer om dagen. Det skjedde i en sånn ukesbolk hvor vi ville teste hvor mye han kunne absorbere, svarer pappa Christiansen, og sier at sønnen bare var 12-13 år første gangen de utførte eksperimentet.

– Men jeg spurte alltid: har du lyst til å teste? Vi varierte treningen mye, så det ikke bare skulle gå på én muskelgruppe. Det kunne være en lang svømmetur først, så 2-3 timer i kajakk, og til slutt en rulleskiøkt på tre timer på ettermiddagen. Mye volum og lite intensitet.

Sportsnyhetene: Franskmannen ble lynforbannet på Vetle

– En glede å følge opp

Georg Christiansen setter pris på å høre sønnens takknemlighet etter stafettgullet, men mener samtidig at hans oppofrelser har vært av den beskjedne sorten.

– Når man setter barn til verden, har man noen forpliktelser. Man må følge opp, være til stede, ta initiativ, glede seg og bekymre seg sammen med dem. Det er ikke noe hokuspokus. Men når barna viser interesse for sport og idrett, er det en glede å følge opp. Jeg føler ikke at jeg har forsaket noe, sier han.

Men tilbake til ankermannens påstand om at han ofte spydde før renn på grunn av farens kjøring:

– Stemmer dette?

– He-he. Jeg er vel ikke akkurat en råkjører, men jeg liker å tråkke på litt. Det har vært noen skirenn der vi måtte reise 05 om morgenen, så da gikk det jo gjerne litt unna. Dessverre for Vetle har han ligget i baksetet og gynget med en spypose på mange av de turene. Og så fikk jeg puttet i ham hveteboller og cola like før start. De årene der kjørte vi mellom 40 000 og 50 000 kilometer landet rundt og deltok i renn, forteller pappa Christiansen.

– Uten en far som har ofret livet sitt hadde jeg ikke fått ned de fem blinkene i dag, fastslår Vetle Sjåstad Christiansen.

Relatert