HØYDEDYR: Sondre Nordstad Moen er godt vant med høydetrening. Han stusser over at høydetreningsdebatten har blusset opp under OL Foto: Tonje Lien Wold
HØYDEDYR: Sondre Nordstad Moen er godt vant med høydetrening. Han stusser over at høydetreningsdebatten har blusset opp under OL Foto: Tonje Lien Wold

– Ville hatt minst 150 dager i høyden

«Høydedyret» Sondre Nordstad Moen er klar på hvordan han ville ladet opp til OL på 1700 meter.

Det finnes knapt noen i Norge med mer erfaring fra høydetrening enn den norske maratonløperen Sondre Nordstad Moen. Trønderen er overrasket over at diskusjonen om langrennslandslagene har vært for lite i høyden i det hele tatt har kommet opp.

– De fleste som har prøvd, har lyktes godt med bruk av høyde. At de grubler på om det funker, skjønner jeg ikke, sier Nordstad Moen til TV 2.

For etter ti år med mellom 150-230 dager i høyden per år, har han lært mye om effekten høydetrening har på kroppen.

– Jevnt over så takler du høyde bedre og bedre for hvert høydeopphold du har. Og da øker også sjansen for å lykkes på den høyden du skal konkurrere på. Selvsagt er det ingen garantier. Men sjansene øker, sier han.

MARATONPROFIL: Sondre Nordstad Moen har tidligere hatt europarekorden på distansen. Foto: Lise Åserud
MARATONPROFIL: Sondre Nordstad Moen har tidligere hatt europarekorden på distansen. Foto: Lise Åserud

Ville hatt 150 døgn

Mens de norske langrennsherrene har hatt rundt 80-90 dager i høyden før OL, planlegger Nordstad Moen nesten det dobbelte inn mot OL i Paris. Og det ligger i lavlandet.

– Hvis du skulle konkurrert på 1800 meter. Hvor mange høydedøgn ville du hatt da?

– Jeg ville hatt minst 150 dager, sier han kontant.

– Og da ville jeg hatt opphold på mellom 4-6 uker av gangen.

Brorparten av de norske langrennsløperne har hatt fire høydeopphold på rundt tre uker av gangen. Mens enkelte utøvere som Therese Johaug og Hans Christer Holund har hatt noe mer.

Selv har han konkurrert lite i høyden. De fleste friidrettsmesterskapene og store maratonløp går i lavtliggende strøk. Likevel sverger han til høydetrening for å kunne matche de afrikanske løperne som er født og oppvokst i fjellene i Kenya og Etiopia.

– Jeg løp EM i terreng i Bulgaria på rundt 1400 meter. Der fikk jeg svi for manglende oppladning. I en av motbakkene løp jeg over terskel, og da ble resten av løpet ødelagt.

Flere faktorer

For Moen påpeker at det ikke nødvendigvis bare er manglende høydetrening som kan ha påvirket resultatene til flere av både kvinnene og herrene i langrennssporet.

1. – Tidsforskjellen kan ha spilt inn i starten, siden de kom seg av gårde senere enn planlagt.

2. – Man har vært mentalt sliten. De har ventet på å få negative covid-tester. Et slikt press kan påvirke kroppen negativt.

3. – Manglende erfaring med å konkurrere i høyden gjør at man kanskje går for hardt i deler av løypa. Hvis man går på seg syre i høyden, tar det lengre tid å bli kvitt den. Det krever erfaring og tilvenning, sier Moen.

STIGENDE KURVE: Johannes Høsflot Klæbo fikk det tungt på åpningsdistansen, men har fulgt opp med gull på sprint og bronse på 15-kilometeren. Foto: Heiko Junge
STIGENDE KURVE: Johannes Høsflot Klæbo fikk det tungt på åpningsdistansen, men har fulgt opp med gull på sprint og bronse på 15-kilometeren. Foto: Heiko Junge

Moen føler med de norske løperne og den kritikken de har fått.

– De har vel fulgt malen fra Olympiatoppen. Men jeg synes det er tidlig å konkludere før mesterskapet er over. Jo lengre tid man er i den høyden man konkurrerer, jo lettere blir det å prestere.

Selv trener han nesten like hardt i høyden som i lavlandet i uke tre av høydeoppholdene han har i Kenya.

– For meg er forskjellen på uke to og uke tre formidabel. Den første uka får du akklimatisering. Fra uke tre stabiliserer det seg. Da ligger jeg bare to-tre pulsslag under terskel på langturer. Og jeg kan fint gå over terskel på lengre drag. Pusten også blir bedre, sier Moen.

Da kan det kanskje være lov å håpe på en lignende effekt hos de norske langrennsløperne i Beijing.