IDRETTEN VS MYNDIGHETENE: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, og president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll, var onsdag i møter om tiltakene som nå rammer store deler av norsk idrett.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
IDRETTEN VS MYNDIGHETENE: Kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen, og president i Norges idrettsforbund, Berit Kjøll, var onsdag i møter om tiltakene som nå rammer store deler av norsk idrett. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Foto: Stian Lysberg Solum

Kan ikke love gjenåpning av idretten – NIF krever endringer av tiltakene

Kulturdepartementet hadde et «godt» møte med norsk idrett onsdag, men kan ikke garantere at toppidrettsdefinisjonen blir utvidet i midten av januar. Idrettspresidenten kaller tiltakene «de strengeste gjennom hele pandemien».

Det forteller kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til TV 2.

Onsdag var Kulturdepartementet i møte med Norges idrettsforbund (NIF), Norges Fotballforbund (NFF), Norges Håndballforbund (NHF), Norges Ishockeyforbund (NIHF) og Norges Skiforbund (NSF).

Tema: Den innsnevrede definisjonen av toppidrett i landet, som siden midten av desember har ført til kamp - og treningsbegrensninger for alle lag under den øverste divisjonen i blant annet fotball, håndball og ishockey.

Ingen lovnader ble gitt på møtet, men idretten har fortsatt forhåpninger om at myndighetene vil åpne opp for mer aktivitet fra og med 14.januar.

– Vi har hatt et godt møte med bredden av idretter som rammes av tiltakene. Vi ønsket å ta en runde med idretten for å høre hvordan ståa er og hvordan de påvirkes av tiltakene som kom over natta i desember, med tanke på at regjeringen vil gjøre nye vurderinger av tiltakene neste uke. Da ønsket vi en oppdatert statusvurdering av hvordan idretten rammes, konsekvensene og hva de ser for seg av løsninger, sier Trettebergstuen.

– Store forventninger

– Er det sannsynlig at man går tilbake til den opprinnelige definisjonen av toppidrett i midten av januar?

– Jeg kan ikke forskuttere noen ting, da alle tiltak må sees opp mot hverandre. Men dette møtet gjør at vi er godt skodd til å adressere idrettens behov, fortsetter Trettebergstuen, og ber om forståelse for at hun ikke kan gi lovnader til idretten øyeblikkelig.

– Var det en glipp at definisjonen av toppidrett ble snevret inn i desember, eller var det planen?

– Tiltakene ble innført etter anbefalinger fra helsemyndighetene om antall som omfattes av toppidrettsbegrepet. Vi hadde ikke tid til å gå nøyaktig inn i alle forhold, men landet på en definisjon som harmonerte med det antall utøvere som helsemyndighetene på det tidspunktet mente kunne drive som normalt. Nå har vi mer kunnskap om smittesituasjonen med omikron og mer tid til å gå inn i hvert enkelt tiltak, og vi vil da også se på definisjonen av toppidrett.

Generalsekretær i ishockeyforbundet, Ottar Eide, påpeker at de har «store forventninger» til at det i midten av januar kommer mildere tiltak.

– Det kom ingen lovnader i møtet, men det er store forventninger til at det kommer tiltak som er noe lettere enn dagens restriksjoner. Det samme gjelder en mulighet for utvidet definisjon av toppidrett som er nærmere det vi har hatt tidligere, skriver han i en SMS.

– Oppleves som uforholdsmessig

I en pressemelding skriver NIF at idrettspresident Berit Kjøll « ba om endringer av gjeldende tiltak på flere områder i norsk idrett».

De ba om tre endringer:

  1. Norsk idrett foreslår likebehandling av barn og unge opp til og med 20 år, slik at ungdom får samme mulighet til å trene og konkurrere som barn.
  2. Toppidretten bør prinsipielt holdes åpen hvor toppidrettsutøvere kan trene og konkurrere som normalt.
  3. Voksne utøvere bør kunne trene og konkurrere som normalt innenfor et ansvarlig smittevernsregime som alle særforbundene har tilrettelagt for.

I pressemeldinger siteres Kjøll på følgende:

– Gjeldende tiltak for toppidretten er de strengeste gjennom hele pandemien til tross for at de nå er bedre beskyttet gjennom vaksinasjon. Dette oppleves som uforholdsmessig. I toppidretten er det mange profesjonelle og semiprofesjonelle lagidrettsutøvere som nå ikke får trene eller konkurrere som normalt. Dette til tross for at helsemyndighetene selv anser smitterisikoen som begrenset for toppidrettsutøvere, på grunn av gode og veldokumenterte smittevernstiltak. Toppidrett må anses og behandles som en yrkesutøvelse og det er få smittevernsmessige argumenter for å ilegge toppidretten restriksjoner, sier Kjøll.

Klaveness ber regjeringen endre tilnærmingen til smittevernsarbeid

Lise Klaveness, elitedirektør i NFF, var tilstede på møtet, men var mye mer opptatt av myndighetenes generelle tilnærming til smittevern i idretten enn den pågående debatten om innsnevringen av toppidrettsdefinisjonen.

– Det er alltid bra at statsråder lytter til sektorene, men det gjenstår å se om vi nådde gjennom. På fotballens vegne stilte vi regjeringen følgende spørsmål: Kan ny regjering vurdere en litt annen og mer bærekraftig tilnærming til smittevernsarbeidet i idretten? En tilnærming som i større grad tar utgangspunkt i idrettens egenart og som ikke fører til at en generell og fornuftig anbefaling om én meter sjablongmessig overføres til idretten som et forbud mot kontaktidrett som fotball - uten konkrete vurderinger av hvor effektivt tiltaket virker og hvilke konsekvenser det får med splittelser og store grupper som i halvannet år var kontinuerlig utestengt fra idretten sin, sier Klaveness, og fortsetter

– Kan man gi idretten tilliten til å ta en kontekstuell fortolkning av én meter-regelen? Slik som frisører, fotterapeuter og massører. Departementet lyttet nøye til våre spørsmål. Vi er spent på svaret.