BRILJERER I VERDENSIDRETTER: Erling Braut Haaland, Casper Ruud, Viktor Hovland og Karsten Warholm gjør seg bemerket internasjonalt. På kvinnesiden ser det helt annerledes ut. Foto: NTB
BRILJERER I VERDENSIDRETTER: Erling Braut Haaland, Casper Ruud, Viktor Hovland og Karsten Warholm gjør seg bemerket internasjonalt. På kvinnesiden ser det helt annerledes ut. Foto: NTB

Savner kvinnene i «verdensidrettene»: – Ikke like forhold for kvinner og menn

Norske utøvere hevder seg i flere av verdens største idretter. Den store majoriteten er menn.

2021 har sett utøvere som Casper Ruud, Viktor Hovland, Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen, Erling Braut Haaland og Kristian Blummenfelt ta steget helt opp i den ypperste eliten i noen av verdens største sommeridretter.

I tillegg tyder mye på at Dennis Hauger en dag blir en av verdens bedre racerførere, mens Magnus Carlsen fortsatt er eneren på sjakkbrettet.

I sommer-OL i Tokyo ble syv av åtte medaljer tatt av menn.

– Det er en trend

Unntakene er selvsagt flere. Braut Haaland har sine likekvinner i Caroline Graham Hansen og Ada Hegerberg, og før Hovland var det Suzann Pettersen som var i verdenseliten i golf. For å nevne noen.

SOMMERIDRETTSSJEF: Marit Breivik.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
SOMMERIDRETTSSJEF: Marit Breivik. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Marit Breivik, som er sommeridrettssjef hos Olympiatoppen, benekter likevel ikke at det er påfallende.

– Det er jo en trend, men vi ser også at det er bedring i løypa. Ser vi på topp åtte i Tokyo, er det flere kvinner mellom 4.-8.plass. Potensialet er der. Men jeg er helt sikker på at vi har en god jobb å gjøre for at flere kvinner skal føle seg trygge nok og skal ha lyst til å bruke så mye tid som må til for å bli verdens beste, sier hun.

– Hvorfor har det blitt en trend?

– Det meste av toppidretten er finansiert av markedsinntekter. Det er svak økonomi for mange kvinner, og det er det mulig å gjøre noe med. Og så er det viktig med kvalifiserte trenere oppover i aldersklassene.

PROSJEKTLEDER I LIKE MULIGHETER: Marianne Aasland. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
PROSJEKTLEDER I LIKE MULIGHETER: Marianne Aasland. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Like Muligheter-prosjektet, som jobber for å fremme kvinners muligheter for å lykkes i idrett i Norge, er klare i talen.

– Opplever dere at det er like muligheter for kvinner og menn å lykkes i toppidretten?

– Nei, vi gjør ikke det. Det er derfor vi har startet Like Muligheter, nettopp for å sette fokus på dette og sette det på agendaen. Slik kan vi forhåpentligvis bedre rammebetingelsene for kvinner både i bredde – og toppidretten, men spesielt i toppidretten, sier prosjektleder Marianne Aasland.

Treningstider - premiepenger - stipender - konkurranseprogram

– Hvorfor er det ikke like forhold?

– Det er jo vanskelig å si, men jeg tror det har mye med kultur og holdninger å gjøre. Og jeg tror også at vi kanskje ikke helt er bevisste på det. Og vi har kanskje ikke satt nok ressurser og midler på å ha fokus på det. Så det kan være en løsning fremover, og det er noe vi jobber med. Vi har konkrete tiltak og mål vi blir målt på – det blir ikke bare noen ord i en handlingsplan, fortsetter Aasland.

Helt konkret peker Aasland på en rekke faktorer hun mener tidvis skjevfordeles mellom kvinner og menn:

  • konkurranseprogram
  • premiepenger
  • treningstider
  • kompetente trenere
  • stipender

Breivik legger ikke skjul på at Norge, til tross for å være være verdens nest mest likestilte land (ifølge World Economic Forum), har en del å gå på i idretten.

– Vi kunne ønske at vi var mer likestilte og jevnt fordelte de ressursene vi har i Norge med den likestillingspolitikken vi har. Idretten er litt sen og konservativ, og det går det an å jobbe intensivt med, med støtte fra næringsliv, holdninger i trenerutdanning, holdninger i klubber og holdninger i forbund, sier hun.

Fedrene og familiene bak guttene

Et fellestrekk det er vanskelig å komme utenom hos flere av våre fremste mannlige utøvere i såkalte «verdensidretter» er personene bak utøverne: Flere har vokst opp med en far eller andre familiemedlemmer som trener eller som en uvurderlig støtteperson fra ung alder.

Eksemplene finnes i høyeste grad også på kvinnesiden, men kanskje ikke i like synlig grad.

– Er det forskjell i hvor stor grad menn og kvinner tørr å satse på idrett i ung alder?

– Ja, det ser slik ut. Det ser ut som jenter og kvinner trenger mer trygghet, sånn at det ikke skal oppleves som naivt og uansvarlig å satse. Det er jo sånn nå at hver eneste jente vil være selvstendig og vil kunne forsørge seg selv i voksen alder. Det er ikke sånn at man kan leve på en ektemake, noe som selvsagt er bra. Så vi må bygge den troen og muligheten enda sterkere, mener Breivik.

– Er det noe i teorien om at gutter i ung alder i større grad enn jenter tørr å gå «all in» med støtte av familiemedlemmer eller andre nære støttespillere?

– Vi har jo sett noen eksempler på det i den senere tid, men vi får se om det er vedvarende.

Aasland har bitt seg merke i samme fenomen, men vil nødig spekulere i hvorfor det er slik utover å bemerke at «det kan ha noe med kultur og holdninger å gjøre. At vi kvinner i større grad skal være en del av et lag, skal oppnå mestring og være en del av noe».

– Ser ingen begrensninger for egen karriere fordi jeg er kvinne

Ingeborg Vassbakk Løyning fra Bjerkvik i Narvik kommune er en av de kvinnelige utøverne i Norge det knyttes forventninger til i en stor, internasjonal idrettsgren i årene fremover.

SVØMMETALENT: Ingeborg Vassbakk Løyning.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
SVØMMETALENT: Ingeborg Vassbakk Løyning. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Svømmeren, som representerte Norge i OL i Tokyo i sommer, har store ambisjoner.

– Jeg gjør jo ikke dette med mål om å bli noe annet enn verdens beste. Det er motivasjonen. Men jeg nyter jo samtidig prosessen – jeg elsker svømming og idretten, sier hun før en økt i bassenget på Sogn Bad i Oslo.

21-åringen sier hun «ser ingen begrensninger for egen karriere fordi jeg er kvinne», og opplever ikke at det er noen forskjell i hvordan kvinner og menn blir satses på i norsk svømming.

– Man skulle gjerne sett flere jenter i toppen, selvsagt, og det er noe jeg jobber med å rette på! Jeg føler meg veldig godt ivaretatt av forbund og Olympiatoppen og klubb, så jeg skal ikke si at det ikke satses på jenter. Jeg føler meg veldig godt satset på og trygg på at jeg har folk i ryggen som jobber så hardt som mulig hver dag for at jeg skal bli så god som mulig. Men mangelen på kvinner er noe å se på, og det er kanskje bekymringsverdig at det ikke er flere jenter i toppen. Om det handler om satsing eller organisering av norsk idrett, vet jeg ikke. Men personlig føler i alle fall jeg meg ivaretatt og satset på, sier hun.

– Gror det godt blant kvinnene bak deg?

– Akkurat nå er det litt tynt på jentesiden i norsk svømming. Men jeg vet at det jobbes med og at det settes inn midler og iverksettes planer for å endre på det.

Relatert