INVESTERT: Oljefondet har investert i selskaper som er sentrale i byggingen av tre VM-arenaer i Qatar. Foto: KARIM JAAFAR
INVESTERT: Oljefondet har investert i selskaper som er sentrale i byggingen av tre VM-arenaer i Qatar. Foto: KARIM JAAFAR

Oljefondet investerer i selskaper som bygger VM-stadioner

Til tross for at det har vært varslet om høy risiko for migrantarbeidere i tilknytning til VM i Qatar, har Oljefondet investert i en rekke selskaper som bygger VM-stadionene.

I løpet av 2020 økte Oljefondets investeringer i Qatar til nesten fem milliarder kroner, nesten en syvdobling på ett år.

Flere av selskapene som Oljefondet har investert i, er sentrale i byggingen av tre VM-arenaer;

KLAR TIL VM: Al Janoub-stadion er en av arenaene som er bygget av selskaper det norske Oljefondet har investert i. Foto: GIUSEPPE CACACE
KLAR TIL VM: Al Janoub-stadion er en av arenaene som er bygget av selskaper det norske Oljefondet har investert i. Foto: GIUSEPPE CACACE

Beholdningslisten til Oljefondet viser at de har investert i følgende selskaper, som er sentrale i oppbyggingen av disse;

Flere av selskapene er hovedentreprenører.

– Vi vet at det er høy menneskerettslig risiko ved investeringer i Qatar, ikke minst på grunn av situasjonen for migrantarbeidere. Det betyr ikke at man nødvendigvis bryter menneskerettighetene hvis man investerer, men at risikoen er høy, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Ekstremt sårbare

Anmesty har ikke undersøkt arbeidsforholdene for arbeiderne på de tre stadionene som er knyttet til Oljefondets investeringer konkret, og derfor kan ikke kommentere spesifikt på det.

– Det vi kan si på generelt grunnlag om arbeidsforholdene i Qatar, er at migrantarbeidere er ekstremt sårbare for å bli utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i Qatar. De utgjør over 90% av arbeidsstyrken, og til tross for at de i senere år har implementert noen viktige arbeidslivsreformer ser vi at mange av landets migrantarbeidere ikke får disse rettighetene respektert i praksis, sier Egenæs.

Derfor er Amnesty opptatt av at Oljefondet sjekker menneskerettslig risiko i selskapene før man investerer.

– Dette er noe vi håper Oljefondet vil begynne med, spesielt i land som Qatar. Oljefondet har økt investeringene i Qatar de siste årene, sier Egenæs.

– Bør Oljefondet trekke seg ut av selskapene?

– Det er vanskelig for Amnesty å vurdere. Her må Oljefondet gjøre en vurdering av om man tror man kan bidra til å bedre forholdene gjennom dialog og legge press på selskapet. Men dersom man ser at man bidrar til menneskerettighetsbrudd, og man ikke kan endre dette, vil uttrekk som regel være det riktigste. Igjen: dette hadde man unngått hvis man hadde sjekket de menneskerettslige forholdene før man investerte.

AL JANOUB: Stadion ble designet av den irakisk-britiske arkitekten Zaha Hadid sammen med firmaet AECOM, som Oljefondet investerer i. Også PORR AG har vært sentrale. Foto: - / AFP / NTB
AL JANOUB: Stadion ble designet av den irakisk-britiske arkitekten Zaha Hadid sammen med firmaet AECOM, som Oljefondet investerer i. Også PORR AG har vært sentrale. Foto: - / AFP / NTB

– Vi stiller tydelige forventninger til selskapene vi er investert i om hvordan de skal forholde seg til ulike globale utfordringer i sin virksomhet. Respekt for menneskerettigheter står helt sentralt i dette, sier Sigurd Gotaas Brekke, kommunikasjonsrådgiver i Oljefondet.

Han henviser til fondets eget forventningsdokument om menneskerettigheter.

– Forventningsdokumentene våre danner utgangspunkt for vår dialog med selskapene. Vi har jevnlig selskapsdialog og tar opp ulike forhold som er relevante for fondets langsiktige avkastning, sier Brekke.

NFF etterlyser næringslivet

I en fersk artikkel i The Times snakker snekkeren Amit Magar (24) om forholdene da han jobbet på al-Thumama fotballstadion, en av VM-arenaene som bygges av blant annet selskaper som Oljefondet har investert i.

Han har fått alvorlige nyreskader som legene sier sannsynligvis vil være knyttet til arbeidsforholdene han opplevde i Qatar, og har utviklet høy risiko for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag.

Magar så ikke for seg den fremtiden da han dro hjemmefra til Qatar for tre år siden. Han ble lovet 220 pund i måneden og rimelige arbeidsforhold for å jobbe som snekker på al-Thumama fotballstadion.

Nylig kom Amnesty ut med en rapport som hevdet at arbeidsreformene i Qatar ikke bare har stagnert, men i noen tilfeller har utviklet seg negativt.

I forrige uke, etter at to NRK-journalister ble arrestert i Qatar, gikk landslagssjef Ståle Solbakken ut og etterlyste press på Qatarske myndigheter fra både norske myndigheter og næringslivet.

Fotballpresident Terje Svendsen sier nå til TV 2 at Qatar- spørsmålet er større enn det NFF kan håndtere på egenhånd.

– NFF har derfor lenge etterlyst at flere norske aktører melder seg på for å gjøre mer for å påvirke de kritikkverdige forholdene i Qatar. Vi skal fortsette å påvirke både FIFA og Qatar, men synes det har vært litt merkelig at det bare har blitt stilt spørsmål og kommet krav til fotballen. Det er naturlig at vi i Norge også ser på hva norske myndigheter, politikere, oljefondet og norsk næringsliv i Qatar kan bidra med, sier Svendsen.

– Bør Oljefondet trekke seg ut av selskapene?

FLERE MÅ BIDRA: Fotballpresident Terje Svendsen sier til TV 2 at Qatar- spørsmålet er større enn det NFF kan håndtere på egenhånd. Foto: Ali Zare
FLERE MÅ BIDRA: Fotballpresident Terje Svendsen sier til TV 2 at Qatar- spørsmålet er større enn det NFF kan håndtere på egenhånd. Foto: Ali Zare

– Jeg forventer at Oljefondet vurderer hvordan de på best mulig måte bidrar til å forbedre situasjonen for fremmedarbeiderne i Qatar, på lik linje med andre som har engasjement i Qatar.

Vanskelig å gjøre undersøkelser

Allerede i 2017 advarte Oljefondets såkalte Etikkråd om situasjonen til migrantarbeidere i Gulfstatene. Det var særlig knyttet opp til byggingen av infrastruktur til fotball-VM i Qatar.

Etikkrådet vurderer om Oljefondets investeringer er i tråd med de etiske retningslinjene og gir anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

Fondet ble gjort oppmerksom på at arbeidere ble fratatt passene sine, utsatt for svært dårlige levekår og ute av stand til å bytte arbeidsgiver eller reise hjem på grunn av gjelden de hadde opparbeidet seg.

Etikkrådet ba derfor et konsulentselskap om å foreta seg undersøkelser for å undersøke arbeidsforholdene nærmere, inkludert de som har koblinger til VM i Qatar.

– På grunn av pandemien har det imidlertid vært svært vanskelig å gjennomføre slike feltundersøkelser, opplyser Aslak Skancke, fagsjef i Etikkrådet.

– Fotballforbundet har ved flere anledninger ytret at de ønsker at næringslovet bidrar til å legge press på Qatar?

– I noen tilfeller kan det være slik at næringslivets og investorers oppmerksomhet mot kritikkverdige forhold fører til positive endringer, men det ligger utenfor Etikkrådets oppgave å vurdere slike virkninger.

ÅPNET: Ahmad Bin Ali Stadium var ett av to arenaer som ble brukt for 2020 FIFA Club World Cup. Oljefondet har investert i to selskaper som var sentrale i byggingen. Foto: - / AFP / NTB
ÅPNET: Ahmad Bin Ali Stadium var ett av to arenaer som ble brukt for 2020 FIFA Club World Cup. Oljefondet har investert i to selskaper som var sentrale i byggingen. Foto: - / AFP / NTB

– Hvilke vurderinger gjør dere nå, i etterkant av flere Amnesty-rapporter, samt saker knyttet til ytringsfrihet og pressefrihet for norske journalister?

– Generelt kommenterer ikke Etikkrådet hvilke enkeltselskaper det til enhver tid har til vurdering. Det vi kan si, er at dette er et tema som vi er vel kjent med, og at ett selskap har blitt utelukket fra Oljefondet etter anbefaling fra Etikkrådet på grunn av arbeidsforholdene til migrantarbeidere i Qatar.

Ekskluderingen gjaldt av det britiske sikkerhetsselskapet G4S «på grunn av en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til systematiske brudd på menneskerettighetene».

Tilknytning til VM ikke grunnlag for utelukkelse

Jussprofessor Ola Mestad ledet utvalget som tidligere har gjennomgått de etiske retningslinjene for Oljefondets investeringer.

TV 2 har vært i kontakt med Mestad for hans vurderinger omkring investeringene i selskaper som bygger VM-arenaene.

Han har ikke anledning til å kommentere saken, men mener dette er viktige spørsmål å følge opp.

STORSTUE: Al Janoub Stadium er bygget til å huse 40 000 tilskuere. Oljefondet har investert i selskapene som har vært sentral i bygging og design. Foto: Kamran Jebreili
STORSTUE: Al Janoub Stadium er bygget til å huse 40 000 tilskuere. Oljefondet har investert i selskapene som har vært sentral i bygging og design. Foto: Kamran Jebreili

Fagsjefen i Etikkrådet opplyser til TV 2 at bruken av migrantarbeidskraft i seg selv ikke vil være grunnlag for utelukkelse av selskaper fra fondet. Det samme gjelder selskapers tilknytning til fotball-VM.

– Spørsmålet er hvordan rekrutteringsprosessen og arbeidsforholdene er. Vår erfaring er at det kan variere mye fra selskap til selskap.

Spesielt har Etikkrådet sett på hvordan rekrutteringen av migrantarbeiderne foregår i deres hjemland.

– Her kan det være en rekke problemer knyttet til agenter som lover arbeiderne bedre vilkår enn de får når de kommer til Gulfen, men at de da ikke har reell mulighet til å si opp eller bytte arbeidsgiver, sier Skancke .

Disse forholdene ligger gjerne formelt sett utenfor selskapene.

– Spørsmålet blir da om selskapene har gjort nok til å sikre at rekrutteringsprosessene som skjer på migrantarbeidernes hjemsteder foregår på en akseptabel måte.

– Hvorfor fortsetter Oljefondet sine investeringer i disse selskapene?

– Generelt kan vi si at de aller fleste investeringer som fondet gjør i selskaper, er som følge av at selskapene er i indeksen som Finansdepartementet har bestemt at Oljefondet skal investeres i samsvar med, sier Skancke, som presiserer at Etikkrådet ikke kan ikke svare på vegne av Oljefondet.

Aktsomhetsvurderinger

Amnesty mener at Norsk næringsliv bør forplikte seg offentlig til opprettholdelsen av menneskerettighetene, og få på plass systemer som gjør det mulig for dem å identifisere, forhindre og hvor nødvendig kompensere for menneskerettighetsbrudd knyttet til deres virksomhet.

RISIKO: - Migrantarbeidere er ekstremt sårbare for å bli utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i Qatar, sier Generalsekretær, Amnesty International Norge Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
RISIKO: - Migrantarbeidere er ekstremt sårbare for å bli utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i Qatar, sier Generalsekretær, Amnesty International Norge Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

– Dette kalles aktsomhetsvurderinger. Å gjennomføre dette blir også faktisk pålagt norske selskaper ved innføring av den nye Åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022, sier Egenæs.

– De bør gjennomgå praksis og styringsdokumenter (policy) som sikrer at selskapene ikke begår eller på annen måte bidrar til handlinger som fører til menneskerettighetsbrudd, fortsetter Egenæs.

Sigurd Gotaas Brekke i Oljefondet sier at de er interessert i informasjon om markedene de invester i, som den nyeste Amnesty-rapporten som tok for seg migrantarbeidernes forhold i Qatar.

– Om Amnesty sin nyeste rapport om situasjonen i Qatar, kan vi si på generelt grunnlag at vi setter pris på all potensiell relevant informasjon om markedene og selskapene som fondet investerer i.

Relatert