DEN GANG DA: Rotterdam, Nederland, 9. juni 1993. Landslagssjef Egil «Drillo» Olsen jubler etter det meget gode 0-0-resultatet mot Nederland, som førte Norge et skritt nærmere fotball VM i USA. Foto: Jon Eeg/NTB
DEN GANG DA: Rotterdam, Nederland, 9. juni 1993. Landslagssjef Egil «Drillo» Olsen jubler etter det meget gode 0-0-resultatet mot Nederland, som førte Norge et skritt nærmere fotball VM i USA. Foto: Jon Eeg/NTB

Derfor kan man håpe på magi i Rotterdam

Det norske herrelandslaget har vært i aksjon i Rotterdam sju ganger tidligere. Nesten alle de foregående oppgjørene er sagnomsuste.

Tirsdag kveld skal Norges VM-skjebne besegles når gruppefavoritt og stormakt Nederland står på motsatt banehalvdel på Stadion Feijenoord.

Dersom det norske laget vinner, vil kvelden potensielt skrives inn med gullskrift i de norske fotballhistoriske bøkene, for da er man garantert 2. plassen i gruppen. Med montenegrinsk hjelp mot Tyrkia, går Norge med seier også direkte til VM med seier.

Historien tilsier også at det kanskje nok en gang kan være duket for magi på det majestetiske anlegget bedre kjent som De Kuip.

Dette er åttende gang et norsk herrelandslag skal i aksjon i Nederlands nest største by, og så å si samtlige av de sju foregående har vært anledninger verdt å minnes - i positiv eller negativ forstand.

– Men har de nå alt å vinne?

– Jeg er ikke enig i at vi har alt å vinne. Vi har alt å tape. Vi kan ikke ha den innstillingen. Vi har satt oss i en dårligere posisjon enn den vi hadde før gårsdagen, så vi har og mye og tape. Vi kan fortsatt bli en av de to beste, og det er det vi må bestreve , sier Ståle Solbakken.

Selv satt Solbakken på benken sist Norge gikk smilende av banen på det erverdige anlegget i Rotterdam.

Det var i EM-åpningen i 2000. Den gang ble Spania slått 1-0 etter en heading av Steffen Iversen, i det som er Norges foreløpig siste seier i en fotballkamp i et internasjonalt mesterskap på herresiden.

FORRIGE DE KUIP-MIRAKEL: Steffen Iversen stiger til værs og stanger inn 1-0 bak Jose Molina. Seieren er Norges foreløpig siste i et internasjonalt mesterskap på herresiden. Foto: Richardsen, Tor/NTB Scanpix
FORRIGE DE KUIP-MIRAKEL: Steffen Iversen stiger til værs og stanger inn 1-0 bak Jose Molina. Seieren er Norges foreløpig siste i et internasjonalt mesterskap på herresiden. Foto: Richardsen, Tor/NTB Scanpix

«Gud er norsk»

Det var også samme sted, på samme bane, det norske 90-tallsmirakelet langt på vei sikret VM-deltakelse i 1994. Heroisk innsat, noe flaks og hjelp fra stolpene endte med 0-0 mot Nederland sommeren 1993. Det ene poenget var nok til å fremdeles ha styringen i gruppen. Samme høst ble gruppen vunnet og VM-plassen sikret etter de berømte triumfene mot Polen, men det var uavgjortresultatet i Nederland som holdt Drillos på topp.

– Jeg husker det var veldig trøkk på tribunen, og at det tidvis var et kjør mot målet vårt. Men bortsett fra stolpetreffene tror jeg ikke de skapte veldig mye. Selv om vi lå lavt, forsøkte de ofte å chippe ballen i det lille bakrommet som var. Så for min del handlet det mest om å komme ut og avskjære det, sier Erik Thorstvedt, som voktet det norske buret mot Marc Overmars og de andre nederlandske stjernene i juni 1993.

At marginene var på norsk side er uansett hevet over tvil.

«Gud er norsk» uttalte teologi-professor Jacob Jervell i etterkant av oppgjøret.

Den store Drillo-nedturen

Det er imidlertid ikke bare positive opplevelser å ta med seg fra de rotterdamske omgivelser for dem med norsk blod i årene. Forrige oppgjør på arenaen var VM-kvalifiseringskampen i juni 2009. Andre Ooijer og Arjen Robben scoret hver sin gang for nederlenderne, som langt på vei betød at Norges håp om å nå mesterskapet i Sør-Afrika var borte. Nederland tok seg derimot til mesterskapet, og kapret sågar sølvet.

Nedturen i november 1995 var enda større. Da tapte vi 0-3 i den avgjørende kvalikkampen før EM i England, og gikk glipp av det som da ville blitt nasjonens første EM-sluttspill noensinne.

Norge hadde hatt EM-billetten i lommen til fem minutter gjenstod av hjemmekampen mot Tsjekkia på Ullevaal tre måneder tidligere, men en sen tsjekkisk utligning gav 1-1. Påfølgende 0-2-tap i Praha gjorde at det norske laget trengte poeng mot Nederland i Rotterdam for ikke å bli nummer tre, og 0-3-tapet står igjen som det endelige nådestøtet for den kanskje eneste reelle nedturen under Drillos første epoke.

NEDTUR: Drillo og Norge kom seg ikke til EM i England i 1996. Rotterdam gav det endelige nådestøtet. Foto: Erik Johansen/NTB Scanpix
NEDTUR: Drillo og Norge kom seg ikke til EM i England i 1996. Rotterdam gav det endelige nådestøtet. Foto: Erik Johansen/NTB Scanpix

– Det var en forferdelig opplevelse. Vi var minutter fra å bli det første laget som kvalifiserte oss til sluttspillet. Det endte med at vi måtte ha poeng i Nederland. Jeg vil påstå at sjansen for at dommeren var kjøpt og betalt er meget stor, sier Drillo i dag.

– Er det en av de tyngre opplevelsene du har hatt i fotballen?

– Det var veldig spesielt. Han dommeren ble dømt for 5-6 kampers korrupsjon. Det ante ikke jeg noe om. Jeg fikk faktisk meldinger før kampen om at vi ikke hadde en sjanse, siden dommeren var kjøpt og betalt, sier landslagslegenden.

Ståle Solbakken var involvert også den gang, og kom fra innbytterbenken på stillingen 1-0 til Nederland med åtte minutter igjen å spille.

– Jeg husker jeg kom inn på 1-0 eller 2-0 og at vi skulle jakte mål. Drillo satte Erland Johnsen opp på topp. Det virket ikke spesielt offensivt, og vi ble nok litt tynnere defensivt også. Det kom et par kjappe kontringer der, mener jeg å huske, sier landslagssjefen.

Knust to ganger

Norges resultatmessig verste kveld i Rotterdam kom imidlertid 23 år før det igjen - også det i november. VM-kvalifiseringskampen mot Johan Cruijff, Johan Neeskens og de andre stjernene endte med hele 0-9-tap i 1972.

Heroiske 0-1 til pause ble til overkjørsel etter hvilen. Cruijff scoret to og orkestrerte det meste. Neeskens scoret tre, i det som er det tredje største nederlaget til et norsk herrelandslag i fotball gjennom historien.

Selv 1-7-nederlaget samme sted i privatlandskampen i 1959 blekner i forhold. Den gang tok Norge en tidlig ledelse, men nok en gang raknet det på slutten og et hederlig 1-2 ble til 1-7 i løpet av kampens siste halvdel.

Vant på første forsøk

Da er det bedre minner knyttet til det norske lagets første møte med Rotterdam, treningskampen sommeren 1951. Over 60 000 nederlendere skal ha møtt opp, og sågar 150 nordmenn tok turen til treskolandet for å oververe fotballfesten.

Vertene var favoritter, men to mål av Henry Johannessen og ett fra Odd Wang Sørensen gav norsk 3-2-seier. I etterkant skal Johannessen ha fått tilbud om proffkontrakt av Fiorentina og en mangedobling av sin daværende lønn i Fredrikstad, men takket nei.

Så gjenstår det å se hvilke norske helter som eventuelt skapes i Rotterdam tirsdag.

Tilbudene fra proffklubber i utlandet kommer nok uansett.

Les også: Sjekk den elleville lista over storklubber som jakter på norske stortalenter

Og kan det skje et mirakel igjen?

Vel, landslagssjef Solbakken utelukker i hvert fall ingenting i gruppen som til nå har bydd på overraskelser i så å si hver eneste kamprunde.

– Alt kan skje. Mye rart har skjedd hittil i denne gruppen. Vi må ha troen. Men først og fremst må spillerne bli sendt på banen med en kampplan som er mottakelig, sier Solbakken.

Kilder: fotball.no, Transfermarkt, Wikipedia