– Så ut som en forferdelig gris

Thor Hushovd var en av to nordmenn som stilte til start sist det regnet i Paris-Roubaix. – Det var et gjørmebad, minnes han.

Se Paris-Roubaix på TV 2 og TV 2 Play søndag kl. 13.00

Søndag er «Helvete i nord» tilbake etter over to års pause. Koronapandemien satte en stopper for 2020-utgaven av Paris-Roubaix. Smittesituasjonen i Frankrike i vår gjorde at årets utgave ble utsatt til oktober. Og skal vi tro værgudene kan søndagens ritt bli blant de mest spektakulære i moderne tid.

Det regnet nemlig kraftig på lørdag. Søndagens ritt kan fort utvikle seg til å bli en gjørmefest sykkelverden ikke har sett siden 2002. Den beryktede Arenberg-skogen og de nådeløse brosteinspartiene Mons-en-Pévèle og Carrefour de l'Arbre blir garantert ikke lettere å forsere i gjørmeslaps og på såpeglatte steiner.

– Det blir sikkert sølepytter, gjørme og forferdelig for rytterne hvis værmeldingen slår til, men det blir spennende for oss. Rytterne frykter selvfølgelig at det blir skøytebane og at du, uansett hvor god du er, kommer til å ligge på brosteinen, sier TV 2s sykkelkommentator Christian Paasche.

– Helt Texas

Forrige gang det regnet under Paris-Roubaix var i 2002. 181 ryttere stilte til start. Bare 41 kom i mål. Thor Hushovd var en av dem.

Sammen med Steffen Kjærgaard - som syklet for US Postal - utgjorde den daværende Credit Agricole-proffen de norske rytterne i feltet.

– Det var et gjørmeslagsmål. Det var såpeglatt og helt Texas, minnes Hushovd.

– Problemet er at brosteinspartiene ikke er flate. De går opp på midten, men på sidene er det hjulspor etter traktorene som har kjørt over dem. Det er vanskelig å holde seg på sykkelen når det er tørt, men enda verre når det er vått. Du bare sklir unna. Hvis du må bremse eller gjøre en unnamanøver fordi rytteren foran deg er i trøbbel, så har du ikke en nubbesjanse.

HAVNET I EN BEKK: Thor Hushovd husker godt 2002-utgaven av Paris-Roubaix. Foto: Torbjørn Pedersen / TV 2
HAVNET I EN BEKK: Thor Hushovd husker godt 2002-utgaven av Paris-Roubaix. Foto: Torbjørn Pedersen / TV 2

– Hva husker du mest?

– Jeg husker mest at det var ellevilt glatt. Og minnes at jeg gikk på trynet tre ganger. Den ene gangen havnet jeg i en bekk. Men jeg slo meg aldri. Det var som å falle på snø. Du sklir, men så er det rett opp igjen. Men det største problemet er sikten. Du ser bortimot ingenting. Jeg husker imidlertid at jeg underveis i 2002 spylte brilleglassene, som var dekket av søle, med vannet fra drikkeflasken. Det var en åpenbaring. Plutselig kunne jeg se igjen. Det rare er at du glemmer det når det står på.

– Hvordan så du ut etterpå?

– Som en forferdelig gris. Det var deilig å ta seg en dusj når det hele var over.

MØKKETE: Johan Museeuw vant i 2002. Foto: Michel Spingler
MØKKETE: Johan Museeuw vant i 2002. Foto: Michel Spingler

– Angrer

Da Johan Museeuw - som vant rittet - kom inn på velodromen i Roubaix så han mest ut som en mann som kom hjem etter en arbeidsdag i gruvene. Ansiktet var dekket av gjørme. Det samme var resten av kroppen.

Mens Hushovd kjempet seg til mål til en 33. plass, over 16 minutter bak, sto Steffen Kjærgaard av. Han syklet for US Postal og planen var at han skulle hjelpe George Hincapie i starten. Kjærgaard syklet til andre langesone, rett etter Arenberg-skogen, før han brøt. Nordmannen syklet Paris-Roubaix i 2001, 2002 og 2003, men kom aldri i mål.

– Jeg angrer på at jeg ikke fullførte. Det hadde vært morsomt å ha det på statistikken sin. Men oppgaven var å gjøre en jobb som hjelperytter i starten. Jeg skulle også sykle et ritt noen dager etterpå, og med tanke på at restitusjonen tar lengre tid etter Paris-Roubaix, så sto jeg av etter Arenberg-skogen. Men jeg kunne klart å fullføre, sier Kjærgaard til TV 2.

– Hvordan var det å sykle under slike forhold?

– Jeg husker ikke så mye fra det. Det er jo et halvt liv siden. Paris-Roubaix er kaotisk uansett. Det er alltid uhell, velt og punkteringer. Det er et salig og uheldig kaos. Men med regn så blir alt mye glattere. Jeg husker ikke regnet, men jeg husker at det hadde vært mye nedbør i dagene i forkant. Det var mye søle på brosteinen, og jeg havnet i grøfta en gang og veltet der.

Kjærgaard tror mange ryttere vil få seg en overraskelse på søndag.

– Det er ingen i feltet som har kjørt Paris-Roubaix under slike forhold. Det kommer til å bli en helt annen nervøsitet i feltet. Det er alltid mye stress før dette rittet, men nå kommer dette til å bli ytterligere forsterket. Jeg vet ikke om noen har tatt seg bryet med å øve på å kjøre over brosteinstrekkene i regn i forkant for å få opplevelsen av hvordan dette er. Det kommer til å bli en helt ny opplevelse for mange. Det blir masse velt, enten fordi de foran deg krasjer eller fordi du sklir selv. Så det kommer til å bli færre som fullfører enn vi er vant med, sier han.

– Rytterne kommer ikke til å se ut. Selv om det er oppholdsvær så blir det mye støv som blander seg med svette. De ser ut som klovner hele gjengen når de kommer i mål. Og det blir ikke noe bedre når det er meldt slike forhold, konkluderer han.

De 30 brosteinsseksjonene i Paris-Roubaix

30 : Troisvilles à Inchy (km 96,3 – 2,2 km) ***
29 : Viesly à Quiévy (km 102,8 – 1,8 km) ***
28 : Quiévy à Saint-Python (km 105,4 – 3,7 km) ****
27 : Saint-Python (km 110,1 - 1,5 km) **
26 : Haussy à Saint-Martin-sur-Écaillon (km 116,6 - 0,8 km) **
25 : Saint-Martin-sur-Ecaillon à Vertain (km 120,9 - 2,3 km) ***
24 : Capelle à Ruesnes (km 127,3 - 1,7 km) ***
23 : Artres à Quérénaing (km 136,3 - 1,3 km) **
22 : Quérénaing à Maing (km 138,1 - 2,5 km) ***
21 : Maing à Monchaux-sur-Ecaillon (km 141,2 - 1,6 km) ***
20 : Haveluy à Wallers (km 154,2 - 2,5 km) ****
19 : Trouée d'Arenberg (km 162,4 - 2,3 km) *****
18 : Wallers à Hélesmes (km 168,4 - 1,6 km) ***
17 : Hornaing à Wandignies (km 175,2 - 3,7 km) ****
16 : Warlaing à Brillon (km 182,7 - 2,4 km) ***
15 : Tilloy à Sars-et-Rosières (km 186,2 - 2,4 km) ****
14 : Beuvry-la-Forêt à Orchies (km 192,5 - 1,4 km) ***
13 : Orchies (km 197,5 - 1,7 km) ***
12 : Auchy-lez-Orchies à Bersée (km 203,6 - 2,7 km) ****
11 : Mons-en-Pévèle (km 209,1 - 3 km) *****
10 : Mérignies à Avelin (km 215,1 - 0,7 km) **
9 : Pont-Thibault à Ennevelin (km 218,5 - 1,4 km) ***
8 : Templeuve - L'Epinette (km 223,9 - 0,2 km) *
8 : Templeuve - Moulin-de-Vertain (km 224,4 - 0,5 km) **
7 : Cysoing à Bourghelles (km 230,8 - 1,3 km) ***
6 : Bourghelles à Wannehain (km 233,3 - 1,1 km) ***
5 : Camphin-en-Pévèle (km 237,8 - 1,8 km) ****
4 : Carrefour de l'Arbre (km 240,5 - 2,1 km) *****
3 : Gruson (km 242,8 - 1,1 km) **
2 : Willems à Hem (km 249,5 - 1,4 km) ***
1 : Roubaix - Espace Charles Crupelandt (km 256,3 - 0,3 km) *

Elver av sølevann

Dagens generasjon ryttere har aldri opplevd slike forhold. Men i 2001 var det også regn. Bildene fra den gangen viser at enkelte av brosteinsstrekkene mest av alt lignet elver av sølevann.

– Å sykle Paris-Roubaix når det er tørt er en helt annen opplevelse. Du føler at du spiser grus på grunn av alt støvet som virvles opp. Det setter seg i brystet. Når det er vått så får du kjeften full av søle, forteller Hushovd.

SPESIALIST: Thor Hushovd likte seg godt på brosteinen. Foto: Daniel Sannum Lauten
SPESIALIST: Thor Hushovd likte seg godt på brosteinen. Foto: Daniel Sannum Lauten

– Syklistene er vant til å sykle i regn. Og de er vant til å sykle på våt brostein. De vet derfor hva de går til, på en måte. Men nå blir det et gjørmebad. Det blir en ny opplevelse. Det var bare 41 som kom i mål i 2002. Når det er slike forhold så er det lett for at man stå av i langesonen, når man vet at det står en varm bil og venter. Man må jo heller ikke fullføre, så hvis man havner bak en velt, så er det lett for at man innser at løpet er over og gir seg.

Thor Hushovd startet Paris-Roubaix 14 ganger. Ved tre anledninger måtte han bryte. Men dronningen av klassikerne var sørlendingens favoritt-løp. Han drømte alltid om å vinne der. Og han var nærme. Men det ble bare 2.- og 3. plass for nordmannen, som søndag skal ligge på sofaen hjemme i Monaco og kose seg med å følge rittet på TV.

– Det kommer til å gå velt hele tiden. Det blir viktigere enn noen gang å komme seg avgårde i brudd. Da får man en lettere reise enn de som sitter bak og må krige mot 200 andre. Vi kommer til å få se masse angrep, men samtidig at de største lagene vil prøve å sitte foran og kontrollere.

Fordel Kristoff

Kjærgaard tror «drittvær» er en fordel for Alexander Kristoff.

– Å sykle Paris-Roubaix under regn blir like nytt for ham som for alle andre. Men han er en viking som er flink til å holde seg på sykkelen. Jeg vil si at disse forholdene er en fordel for ham. Han har levd et helt liv med drittvær i Stavanger. Og nordmenn er vant til å trene på slaps og snø i deler av året. Samtidig tåler alle de største klassikerspesialistene drittvær.

GJØRMEBAD: Det regnet også i 2001, noe flere ryttere fikk kjenne på kroppen. Foto: Michel Spingler
GJØRMEBAD: Det regnet også i 2001, noe flere ryttere fikk kjenne på kroppen. Foto: Michel Spingler

Paasche tror kulden kan bli en større utfordring enn regnvær.

– Det verste for rytterne er hvis det blir så kaldt at de ikke klarer å holde ordentlig i styret. Men la oss håpe at det ikke blir en parodi. Det må være en form for fremdrift, sier sykkelkommentatoren.

Han kan uansett love action.

– Og jeg tipper at dette trigger publikum, i hvert fall tv-seere. Vi har sett bilder fra 2002, og da kjenner man ikke rytterne igjen når de kommer i mål. Vi har sett støvete tryner, men Paris-Roubaix i regnvær er det nok et ganske stort publikum som venter på. Jeg tror det blir veldig kult. Uansett vær er Paris-Roubaix et så spesielt ritt at man egentlig ikke trenger drittvær i tillegg, sier han.