Emils (18) lillesøster og stemor døde i Gjerdrum-skredet. Nå hedrer han dem på sin helt egen måte

GJERDRUM (TV 2): Da den utenkelige tragedien rammet, trengte Emil å ta tilbake en liten del av hverdagen. – Fotballaget har reddet ham, forteller faren.

– Jeg husker bare blålys ...

Natt til 30. desember 2020 skulle livet endre seg for alltid. Både for Emil, og for resten av Gjerdrums befolkning.

Han hadde feiret julaften og tilbrakt store deler av romjulen i Nystulia i Ask, der pappa Odd Steinar bodde. Nå hadde 18-åringen forflyttet seg til sin mor, omtrent en kilometer i luftlinje unna.

De mange blålysene trodde han bare var en øvelse.

– Så jeg la meg uten å tenke på noe særlig mer over det. Vi hadde mistet internett, også. Morgenen etter våknet jeg i 9-10-tiden av mamma, som sa det hadde vært et skred i Nystulia, forklarer Emil.

UTTALLIGE BLÅLYS: Er Emils første minne fra tragedien som utspant seg i Gjerdrum natt til 30. desember.
UTTALLIGE BLÅLYS: Er Emils første minne fra tragedien som utspant seg i Gjerdrum natt til 30. desember. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Han husker godt sin egen reaksjon da han fikk se de uvirkelige bildene fra stedet.

– Det var helt jævlig

– Da skjønte jeg raskt at det var gått ganske galt, forklarer Emil.

Sammen med moren og søsteren dro de så til bestemoren. Det tok kort tid før de fikk kontroll på at pappa Odd Steinar var i sikkerhet.

– Derfor tok vi det som en selvfølge at de to andre også var med ham på sykehuset, erindrer han.

Men slik var det ikke.

Mange mistet sine hjem. Ti mennesker mistet livet. Blant dem var Emils stemor Ann-Mari Olsen-Næristorp (50) og lillesøster Victoria Emilie Næristorp-Sørengen (13).

Victoria Emilie Næristorp-Sørengen og Ann-Mari Olsen-Næristorp døde i Gjerdrum-skredet.
Victoria Emilie Næristorp-Sørengen og Ann-Mari Olsen-Næristorp døde i Gjerdrum-skredet. Foto: Privat

Se Emils rørende og unike gest på fotballbanen til stemoren og lillesøsteren i videovinduet øverst.

Men Emil, storesøsteren Ida og pappa Odd Steinar måtte vente lenge på beskjeden om at de var funnet. Veldig lenge.

Smerten var uutholdelig.

– Det var helt jævlig, om jeg skal si det mildt. Jeg visste ikke så mye om hva jeg skulle gjøre, sier Emil.

Stemmen er på nippet til å svikte. Minnene om den grusomme ventetiden kommer han aldri til å klare å glemme.

– Man hadde det lille håpet, selv om man innerst inne visste at det hadde gått galt, sier han.

9. februar ble de funnet.

NÆRE: Emil og Victoria var mer enn bare søsken.
NÆRE: Emil og Victoria var mer enn bare søsken. Foto: Privat

Emils historie er tidligere omtalt i Romerikes Blad.

– På en måte var det en lettelse, på den andre siden sorg. Lettelsen handlet om at man nå i det minste visste at de ville få en verdig avslutning på livet.

Å ta tilbake hverdagen

I mellomtiden hadde både han og Odd Steinar vært gjennom sitt livs desidert hardeste kamp. Aldri før hadde de vært i nærheten av noe som lignet dette. Aldri før hadde de hatt det vondt.

Alt Emil visste var at han måtte gjøre noe for å i det minste prøve å ta tilbake hverdagen. Fotball, som hadde vært hans store kjærlighet siden han var liten, ble den naturlige terapiformen.

Allerede 7. januar dukket han opp på trening med lagkameratene på Gjerdrum.

FRISTEDET: Felleskapet på Gjerdrum-laget har betydd alt for Emil.
FRISTEDET: Felleskapet på Gjerdrum-laget har betydd alt for Emil. Foto: Kristin Grønning / TV 2

I forkant hadde han og trenerteamet blitt enig om at de tragiske omstendighetene ikke skulle prates om i garderoben.

– Ja, vi spurte vel Emil om hvordan vi skulle ta det med ham på feltet. Om vi skulle spørre i plenum om hvordan det gikk, eller ikke prate så mye om det. Vi ble enige om at fotball skulle være et fristed; her var det kun fotball som gjaldt, så slapp vi å tanke så mye på det som hadde skjedd, forteller spillende trener i Gjerdrum, Vebjørn Sangnæs.

Og slik ble det altså. Kun fotball.

– Det var veldig deilig. En helt vanlig trening, sier Emil.

– Det var nok av folk som pratet med Emil om hvordan ting gikk utenfor banen. Jeg tror det var veldig bra for ham, utfyller trener Sangnæs.

For pappa Odd Steinar har det blitt mer og mer tydelig hva idretten kan bety i krise.

– For Emil har det betydd alt. Det er stort å se at han lever livet sitt videre på den måten han gjør. Det er det som har reddet ham hele veien. Fotballen har vært alfa og omega for ham, forklarer Emils far, som nå er på hver eneste fotballkamp sønnen spiller.

Hver eneste en.

Et nærere forhold: – Ingen flere å miste

– Pappa bruker også fotballen her som et fristed vet jeg. Han kommer på det meste nå, kanskje litt mer enn han gjorde før kanskje. Jeg tror det er viktig for han, sier Emil.

For Odd Steinar Sørengen er sønnens fotballkamper et pusterom i en knalltøff hverdag.
For Odd Steinar Sørengen er sønnens fotballkamper et pusterom i en knalltøff hverdag. Foto: Kristin Grønning / TV 2
For Odd Steinar Sørengen er sønnens fotballkamper et pusterom i en knalltøff hverdag.
For Odd Steinar Sørengen er sønnens fotballkamper et pusterom i en knalltøff hverdag. Foto: Kristin Grønning / TV 2

For etter hendelsen har pappa Sørengen og barna kommet nærere hverandre. Ikke at de ikke var nære før, men enda nærmere. Litt mer redde for hverandre. Litt mer oppmerksomme. De har ikke flere å miste.

– Det er vel det at vi er litt mer redd for å miste hverandre. At ting kan skje plutselig; på bussturer, bilturer, badeturer. Da kommer det kanskje en ekstra melding fra meg eller motsatt da, sier Emil.

– De synes kanskje at jeg maser når jeg de er ute på ting. Fester og så videre.. Jeg har kanskje blitt mer bekymret, sier Odd Steinar med et noe undrende tonefall.

– Fotballen er mitt fristed. Der jeg kobler bort og er med de jeg helst vil være med i denne tiden her. Som har felles interesser og kan snakke om annet enn bare det som skjer på hjemmebane.
– Fotballen er mitt fristed. Der jeg kobler bort og er med de jeg helst vil være med i denne tiden her. Som har felles interesser og kan snakke om annet enn bare det som skjer på hjemmebane. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Odd Steinar har i ettertid av tragedien funnet ut han selv var nærmere døden enn han selv trodde.

Ukene etter skredet klarte han så vidt å få i seg næring. Kiloene raste av. Han har fortsatt dager der han er helt på «bånn».

– Det har nesten ikke gått opp for meg at de er borte for alltid. Jeg sliter meg gjennom hver dag. Men vi har holdt sammen, meg og ungene, forklarer han.

Det hvite båndet

I kveld bivåner han - nok en gang - Emil og Gjerdrums fotballkamp, denne gang mot Eidsvold Turn 2 i 4.divisjon - bare noen hundre meter fra rasstedet.

For andre kamp på rad spiller sønnen med et hvitt bånd rundt venstrearmen. På båndet har han tusjet inn «Ann-Mari» og «Victoria», med et hjerte i mellom navnene.

– Alle har jo en drøm å leve av fotball, sier Emil.
– Alle har jo en drøm å leve av fotball, sier Emil. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– Det startet med en kamp mot Lillestrøm forrige uke. Det var på grunn av tragedien som rammet mine to og resten av Gjerdrums befolkning at den ble spilt. Da følte jeg at jeg måtte hedre de på en ekstra måte, sier han.

– Hvordan var det? Føler man på en måte at de er med mens man spiller?

– Ja, man gjør jo det. Man tenker på det hele kampen, sier han.

– Jeg føler en ekstra boost, jeg gjør faktisk det. Jeg tenkte på det hele kampen, og det gir en ekstra boost, poengterer han.

FAVORITTLAGET: Stemoren Ann-Mari dro med Emil på Vålerenga-kamper fra ung alder.
FAVORITTLAGET: Stemoren Ann-Mari dro med Emil på Vålerenga-kamper fra ung alder. Foto: Privat

Ikke uforventet gjør gesten pappa Odd Steinar varm om hjertet.

– Rørende. Det setter virkelig følelsene i sving. Det er hans måte å vise hva de betydde.

Høstmørket har for lengst senket seg over Gjerdrum Stadion. Men under flomlysene får Emil gjøre det han liker aller best. Det er her han skinner.

Fotballen har nemlig vært vært et sårt tiltrengt lys i et mørke han en stund ikke så enden av.

– Hvordan har du det egentlig nå, da?

– Jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har kommet til et sted i livet der jeg egentlig er ganske fornøyd, selv om jeg har mistet to av de som betydde aller mest i verden, sier tenåringen.

Drømmen er å en dag spille fotball i Eliteserien. For Vålerenga – laget og lidenskapen han og Ann Mari fulgte tett i felleskap.

– Det er et trangt nåløye. Men jeg skal gjøre alt til det motsatte er bevist, sier Emil – og smiler.

– Jeg har det egentlig ganske bra nå, avslutter Emil.
– Jeg har det egentlig ganske bra nå, avslutter Emil. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Relatert