TRE UKER ETTER ULYKKEN: Curtis McGrath mistet begge beina da en improvisert bombe gikk av mens han tjenestegjorde i Afghanistan. Talibans maktovertakelse i landet har kostet nattesøvn og satt i gang dype refleksjoner. Foto: instagram.com/curtmcgrath
TRE UKER ETTER ULYKKEN: Curtis McGrath mistet begge beina da en improvisert bombe gikk av mens han tjenestegjorde i Afghanistan. Talibans maktovertakelse i landet har kostet nattesøvn og satt i gang dype refleksjoner. Foto: instagram.com/curtmcgrath

– Var det verdt det å miste beina mine?

Da Taliban overtok makten i Afghanistan, spurte gullhelten seg selv om hans offer var verdt det.

– Var det verdt det å miste beina mine? Før forrige uke ville jeg ikke hatt noe problem med å si ja, sier Curtis McGrath (33) til news.com.au.

For nøyaktig ni år siden, 23. august 2012, mistet han begge beina da en improvisert bombe (IED) gikk av mens han tjenestegjorde i Urzugan-provinsen i Afghanistan.

GULL I RIO: Curtis McGrath ble en medaljegrossist i parakano etter å ha mistet begge beina i Afghanistan. Foto: Ch. Kelemen / BILDBYRÅN
GULL I RIO: Curtis McGrath ble en medaljegrossist i parakano etter å ha mistet begge beina i Afghanistan. Foto: Ch. Kelemen / BILDBYRÅN

Siden den gang har han vunnet paralympisk gull og ti VM-titler i parakano.

Med de paralympiske lekene i Tokyo rett rundt hjørnet skal McGrath nok en gang jakte gull, men det er ikke det som skal skje i Japan som har opptatt ham den siste tiden.

Etter å ha sett Taliban overta makten i Afghanistan har 33-åringen spurt seg selv om eget offer var verdt det.

– Ført ble jeg irritert. Og sint. Vi trente og utstyrte 300 000 afghanere og det virker som de bare la seg og overga våpnene sine til Taliban. Så ja, først lurte jeg på om det hele var verdt det etter den prisen vi betalte i penger, liv og lemmer, sier han.

Mannen han aldri glemmer

26 000 australske soldater tjenestegjorde i Afghanistan. Han skjønner godt at andre krigsveteraner sliter med å akseptere det som nå har skjedd.

– Noen er litt skamfulle og sinte over situasjonen. Og de har all rett til å føle det slik, mener McGrath.

Selv har han slitt med å sove og vært en flittig leser av nyhetssaker og forum, men der han fant fred var i minnene. Et bilde av en eldre afghansk mann han aldri vil glemme.

– Jeg tenkte på mannen som utsatte seg for Taliban ved å fortelle hvor opprørerne hadde begravet IED-er. Mens opprørerne så på, gikk han fra landsbyen og til sjekkpunktet for å hjelpe oss. Det var hans mot som tillot oss å fjerne en rekke IED-er. Og jeg er sikker på at han reddet liv ved å gjøre det, forteller 33-åringen.

– Så jeg skammer meg ikke. Jeg vet personlig hva vi oppnådde. Jeg så opprørernes terror. Jeg var førstehånds vitne til Talibans grusomheter. Vi dro dit og forsøkte å gjøre det til et bedre sted. Vi måtte, fortsetter han.

– Det kunne vært en skolebuss

Så selv om han mistet beina og måtte gjennom ni operasjoner i tre forskjellige land, holder han fortsatt hodet høyt hevet.

– Det kunne ha vært en skolebuss som kjørte over den om jeg ikke hadde tråkket på den. Så jeg ville ikke forandret noe. Og det er derfor jeg kan rettferdiggjøre mitt offer. Uansett hva som skjer nå, vet jeg at jeg gjorde en forskjell. Tankene mine er fortsatt både med det afghanske folket og veteranene som sliter med å håndtere det som har skjedd, sier McGrath.

Fikk du med deg denne?

Gir fra seg babyen i desperasjon

Relatert