TOMMEL OPP: Rune Almenning Jarstein la ut dette bildet på Instagram 27. juli, etter å ha fått beskjed om at betennelsen i hjertemuskelen var borte og han kunne gjenoppta lett trening. Men gleden ble kortvarig.. Foto: Privat
TOMMEL OPP: Rune Almenning Jarstein la ut dette bildet på Instagram 27. juli, etter å ha fått beskjed om at betennelsen i hjertemuskelen var borte og han kunne gjenoppta lett trening. Men gleden ble kortvarig.. Foto: Privat

Fikk hakeslepp da han så videoen av seg selv fra sykehuset

Jarstein greide ikke stå på beina da koronaviruset herjet.

– Jeg så faktisk en video her om dagen som jeg sendte til dattera mi da jeg lå koronasyk på sykehuset. Da jeg så den om igjen... fytti, det så ikke bra ut. Det var ikke bra, sier Rune Almenning Jarstein.

Landslagskeeperen er tilbake i Berlin når TV 2 snakker med ham torsdag morgen. De siste fire månedene, siden han testet positivt for koronaviruset i starten av april, har vært preget av tilbakeslag, ettervirkninger av sykdommen og senest denne uka - solide bivirkninger fra vaksinen.

– Hvordan har du det?

– Det går greit. Jeg ble slått ut av vaksinen jeg fikk på mandag. Nå som jeg hadde hatt en god uke og begynt å bygge opp kroppen litt igjen ble jeg selvsagt syk av den, sier Jarstein og flirer galgenhumoristisk.

Nå føler han seg heldigvis bedre igjen, etter noen dager med feber, hodepine og slapphet.

– Du har fått ditt i 2021?

– Det holder nå, ja, sier 36-åringen.

BLE SYK PÅ VEI HJEM FRA SAMLING: Jarstein vet fortsatt ikke hvordan han ble smittet. Ingen andre landslagsspillere ble syke etter Marbella-samlingen. Foto: Geir Olsen
BLE SYK PÅ VEI HJEM FRA SAMLING: Jarstein vet fortsatt ikke hvordan han ble smittet. Ingen andre landslagsspillere ble syke etter Marbella-samlingen. Foto: Geir Olsen

Ikke stresse

Landslagssamlingen neste måned, der Norge møter Nederland, Latvia og Montenegro i løpet av en uke, kommer for tidlig.

Akkurat når Jarstein kan begynne å trene sammen med lagkameratene ennå er det ingen som vet, men han er veldig bevisst på ikke å gå for hardt ut på veien tilbake til toppidrettshverdagen.

Betennelsen på hjertemuskelen, som oppsto i kjølvannet av koronasykdommen, er heldigvis borte. Men etter fire måneder uten trening er kroppen langt unna der den skal være.

– Jeg trenger å bygge kroppen opp rolig. Selv om jeg ikke er den som er flinkest til å holde igjen, er jeg blitt voksen etter hvert. Så jeg har sagt til den fysiske treneren at jeg ikke vil stresse med dette. Jeg skal bruke god tid, ta dag for dag, og så har jeg et mål lenger framme om når jeg skal være i form. Hvis jeg starter for hardt blir belastningen ganske stor for bein og kropp. Og da kommer skadene, sier Hertha Berlin-keeperen.

– Når får vi se deg tilbake på banen?

– Jeg har satt meg noen mål, men noen av dem holder jeg for meg selv. Jeg håper at jeg fra mandag kommende uka kan begynne med litt løping. Og så kanskje treningsfeltet om tre uker, men det kommer an på hvordan det går. Jeg har gjort noen øvelser mens jeg har vært hjemme i Skien, rolige øvelser på musklene bare for å holde dem aktive. Det blir noe annet når jeg skal begynne med kjappe ting, hopping og spurting, sier han.

MÅ VÆRE TÅLMODIG: I en alder av 36 år vet Jarstein at han ikke må forhaste seg i gjenopptreningen. Her flankert av hovedtrener Pal Dardai (til venstre) og sportsdirektør Nello Di Martino Foto: Soeren Stache
MÅ VÆRE TÅLMODIG: I en alder av 36 år vet Jarstein at han ikke må forhaste seg i gjenopptreningen. Her flankert av hovedtrener Pal Dardai (til venstre) og sportsdirektør Nello Di Martino Foto: Soeren Stache Foto: Soeren Stache

Men utålmodig og rastløs - det er han. Særlig når resten av familien er hjemme i Skien mens han sitter ensom i Berlin.

– I går begynte jeg å støvsuge og vaske kjøkkenet halv elleve på kvelden. Da er det ille, ler Jarstein.

Greide ikke stå på beina

Samtidig har han fått noen nye perspektiver hva gjelder hverdagslivet etter det som har skjedd de siste fire månedene. For en topptrent utøver var det en sjokkartet opplevelse å se hvordan covid-19 herjet med kroppen.

– Hvordan var opptakten til at du havnet på sykehus?

– Den første uka var ille. Jeg fikk så høy feber. Jeg skulle gå fra sofaen og bort til døra da legen kom for å måle surstoffmetningen, men fikk så høy puls at jeg ikke greide å stå på beina. Jeg måtte sette meg på en stol i gangen. Da tenkte jeg mitt. Dagen etter kom jeg ikke opp av senga. Da kom ambulansen og hentet meg. Huff, det var spesielt.

Jarstein ble liggende på sykehuset i åtte dager. En uke senere skulle han gjennom en rutinemessig EKG-test av hjertet, slik han også hadde gjort i januar. Da hadde alt vært i skjønneste orden.

Denne gangen trengte han ikke engang sette seg på sykkelen.

– Jeg hadde satt meg ned og fått på meg noen ledninger, men legen sa med en gang at det ikke var noen vits i å sykle. Han så at hjerterytmen ikke var som den skulle være. Så tok jeg MR noen dager senere, og fant ut at jeg hadde fått en hjertemuskelbetennelse.

– Ble du redd?

– Jeg visste ikke helt hva det var, så jeg ble litt redd for beskjeden om at jeg ikke skulle gå noe særlig opp i puls. Kunne jeg gå tur? Ja, men ikke for fort. Jeg måtte ikke gjøre ditt og jeg måtte ikke gjøre datt. Da går du hele tiden rundt og kjenner på pulsen, og er forsiktig. Noen ganger, da jeg plutselig kjente at pulsen var høy, tenkte jeg «å nei». Jeg tror egentlig det var ganske normalt å tenke sånn. Jeg ble mer og mer vant til det.

– Er det en mental barriere å skulle ta seg helt ut igjen?

– Nei, det går helt fint. Jeg har trent litt styrke, og ikke gjort noe spesielt for å få høy puls. Jeg har ikke hatt betenkeligheter rundt det i det hele tatt, og kjenner at jeg ikke kommer til å få det heller. Jeg gikk vel ned sju kilo den uka jeg lå på sykehuset, og de kiloene har jeg gått opp igjen. Men jeg mistet mye muskler. Det blir en hard høst og mye jobb å gjøre for å komme tilbake i slag. Samtidig er det noe jeg gleder meg til. Jeg gleder meg til å ligge på bakken og være så sliten at jeg nesten ikke greier å reise meg igjen. Nå trenger jeg å få pushet meg litt, sier Jarstein.

Slipper varige mén

Han sier klubben både har gitt, og gir ham god oppfølging.

– Men det er rart å se på Instagram at laget har oppkjøring nå, de er snart ferdig med oppkjøringen. Cupen er i gang til helga. Det har kommet noen nye spillere og folk i støtteapparatet, som jeg ikke har fått hilst på ennå.

– Har du fått noen nye perspektiver på ting etter det du har opplevd nå?

– Det gjelder å kose seg, smile og være glad. Jeg kom over noen ord her om dagen som var veldig treffende: den som er frisk ønsker seg 10 000 ting, men den som er syk ønsker seg én ting - og det er å bli frisk. Det som skjedde var litt skummelt, men heldigvis er jeg frisk igjen nå, sier Jarstein.

Selv om han bodde tett på familien i dagene før den positive testen, var det bare én av de fire andre som ble smittet.

– Den eldste dattera mi fikk det, og hadde feber én dag. Etter det var hun fin. De andre fikk det utrolig nok ikke, selv om jeg var hjemme én uke der. Men jeg var forsiktig før den positive testen, og lå i et hjørne på sofaen.

– Hva tenker du om at en topptrent mann midt i 30-årene ble så syk?

– Jeg har aldri følt meg i fysisk bedre form enn da jeg ble smittet. Jeg vet ikke om det at kroppen jobbet så hardt imot gjorde at den bare kapitulerte. Men det viser at viruset kan ta hvem som helst.

– Frykter du noen varige mèn?

– Det er noen som får det, men det har ikke jeg fått. Jeg er fit for fight, sier Rune Almenning Jarstein.

Relatert