Jakob Ingebrigtsen mente broren Filip var ferdig som løper

Fikk lillebrorens nådeløse dom i april. Nå løper han for OL-medalje.

At Filip Ingebrigtsen i det hele tatt er i Tokyo, er ingen selvfølge. Årets sesong var lenge et håpløst mareritt.

– Jeg prøvde alt, uten at det var noe som responderte eller forbedret seg.

Lavpunktet kom på høydesamlingen på våren i Sierra Nevada. Etter en økt ble han rett og slett sengeliggende. Kroppen ville ikke restituere seg. Da hadde han en alvorsprat med lillebroren.

– Jakob sa vel rett ut at karrieren min var ferdig, sier Filip.

Jakob bekrefter at han ga broren den nådeløse dommen.

– Ja, jeg ville jo ikke at det skulle være over for han. Men i vår familie kaller man en spade for en spade, og hvis ting går til, ja, til et visst sted, da må man bare være ærlig og si at det ikke går som det skal, sier Jakob.

STJERNEBRØDRE: Jakob og Filip Ingebrigtsen under en pressekonferanse i Tokyo. Foto: Stian Lysberg Solum
STJERNEBRØDRE: Jakob og Filip Ingebrigtsen under en pressekonferanse i Tokyo. Foto: Stian Lysberg Solum

Likevel nektet Filip Ingebrigtsen å gi opp. Han reiste hjem fra Spania, og prøvde sakte, men sikkert å sikte seg inn på trening som var rettet mot 3000 og 5000 meter. Uten at det ga skikkelige svar.

Snudde over natta

Men som ved et mirakel snudde alt over natta. Pappa Gjert forteller om det spesielle øyeblikket.

– Vanligvis er alle dagene våre like. Om det er en lørdag, eller en søndag, så gjør vi stort sett det samme. Men dette er en dag og et øyeblikk man husker.

På en treningsøkt på høydesamling i Sveits, fire dager før Bislett Games, var det som om en propp løsnet i en kropp der ingenting hadde fungert.

– Plutselig begynner kroppen å virke. Der hadde man holdt på å stange hode i veggen i lang, lang, tid. Så ser man plutselig det øyeblikket, sier Gjert.

Og han forteller om at det ble en emosjonell dag.

– Det var «high five», og det betydde mye for Filip, og for meg og alle andre som var til stede, sier Gjert.

– Det blir emosjonelt, fordi man vil jo så gjerne at det skal fungere. Som løper søker man etter de dagene der ting bare flyter, og man føler at kroppen spiller på lag. Når det skjer, så blir det en slags avhengighet, sier Filip Ingebrigtsen.

Tårer på Bislett

Da Filip Ingebrigtsen sesongdebuterte på Bislett bare fire dager etter den spesielle økta, satte han en solid pers på 7.34.

Da ble det nesten for mye for Gjert. Han måtte ta seg en liten stund for seg selv på tribunen. Tårene presset på. I intervjuet med TV 2 var han blank i øynene.

– Dette betyr så enormt mye. Det var et stort øyeblikk.

Og det viste at det fortsatt bor en konkurransemann i karen som tok bronse i VM i 2017.

– Det var ingenting jeg hadde gjort på trening som tilsa at jeg skulle løpe 7.34 den dagen på Bislett. Så jeg løper nok fortere i konkurranse enn det treningen tilsier, sier Filip Ingebrigtsen.

MIRAKEL: Plutselig løsnet det for Filip Ingebrigtsen under Bislett Games. Foto: Annika Byrde
MIRAKEL: Plutselig løsnet det for Filip Ingebrigtsen under Bislett Games. Foto: Annika Byrde

Verken Filip eller Gjert Ingebrigtsen vet helt sikkert hva som var problemet da han ikke tålte treningen i vinter. Utallige legetimer, konsultasjoner, blodtester til tross. Kroppen lå bare i dvale. Og teamet har bestemt at de venter til sesongen er over før de eventuelt ser nærmere på det igjen.

– Trent bra

På pressekonferansen i Olympic Village spør TV 2 om hvordan kroppen har vært på trening de siste ukene inn mot OL. Han nøler litt bak munnbindet, og forteller at det har vært tilfredsstillende.

– Når man går inn i en treningsøkt, så har man alltid forventninger om hvordan kroppen skal fungere, så er det ikke alltid virkeligheten stemmer med det. Så da gjør man de justeringene som trengs. Jeg har fått trent bra, og gjort tilnærmet det som var planlagt, sier han.

Utfordringen ligger i om han greier å restituere raskt nok mellom kvalifisering, semifinale, og finale.

– I vår var det jo det med restitusjon som var utfordrende for meg, men jeg føler det har fungert bra på trening i det siste. Så forhåpentligvis blir det bra også her.

Relatert