Etter straffemissen i 96 dro Southgate rett til denne mannen: – Det er et arr der

I 1996 ble han nasjonens store syndebukk, men 25 år senere er Gareth Southgate i ferd med å bli udødelig i England. TV 2 har møtt hans tidligere manager og mentor, Alan Smith, som gir oss et helt spesielt innblikk i England-managerens karriere.

«Southgate, you’re the one; you still turn me on - football’s coming home again»

Sånn lyder engelskmennenes ord til Gareth Southgate. Sangen, som bruker melodien fra Atomic Kittens hit «Whole Again» fra 2001, har gått på repeat i Londons gater gjennom hele mesterskapet.

Da dommer Danny Makkelie blåste av semifinalen mellom England og Danmark onsdag kveld, var det nok en gang den sangen engelskmennene tydde til. Det gjorde de også på Boxpark i Shoreditch i London, der TV 2 var på plass.

En pensjonist iført rødhvit parykk og tresko danset på bordet, en kassadame fra den lokale Tesco'en gråt sine tapre tårer mens ansiktsmalingen rant nedover kinnet, og en taxisjåfør, som endelig fikk utbytte for alle overtidstimene, satte trolig både fisken og chipsen i halsen. Men de sang. Alle som en. Og alle hyllet de én mann: Gareth Southgate.

EUFORI: Slik så det ut utenfor Wembley onsdag kveld.
EUFORI: Slik så det ut utenfor Wembley onsdag kveld. Foto: Zac Goodwin

Kontrastene fra en junidag i 1996 kunne knapt vært større.

– Det er et arr der. Da han bommet på det straffesparket kom han hit og tilbragte natten i dette huset. Den ble følelsesmessig og det gikk noen halvlitere den kvelden.

Mente Southgate gamblet med framtiden

Det sier Gareth Southgates tidligere manager og mentor, Alan Smith, til TV 2. 74-åringen, som har kjent Englands landslagssjef i over 30 år, inviterer oss til sitt hjem i Purley, en halvtimes togtur sør for London. Der forteller han oss historien om gutten som løp gråtende ut av hans kontor som tenåring, og om mannen som har ført England til nasjonens første EM-finale i landets stolte fotballhistorie.

NÆRT FORHOLD: Alan Smith har kjent Gareth Southgate i over 30 år. De to har fortsatt et nært forhold.
NÆRT FORHOLD: Alan Smith har kjent Gareth Southgate i over 30 år. De to har fortsatt et nært forhold. Foto: Olof Andersson

– Jeg møtte Gareth da han ble frigitt av Southampton. Den gangen var jeg ungdomstrener i Crystal Palace. Vi signerte ham som 16-åring. Han var ikke en fremragende spiller på det tidspunktet, selv om han ble det senere, men det var noe med måten han var på og hvor dedikert han var, sier Smith.

Men det har ikke alltid vært gitt at Southgate, som ble født i Watford 3. september 1970, skulle få en karriere innen fotballen. Da han fortsatt gikk på barneskolen flyttet hans familie til den lille markedsbyen Crawley. Southgate ble elev på Hazelwick, der han blant dem som var tettest på ham huskes som en svært akademisk og høflig elev.

– Jeg husker ham som en intelligent og omsorgsfull gutt, som var veldig flink både akademisk og atletisk. Han var populær og likt av de fleste, og han var god i omtrent alle idretter. Han hadde så mange strenger å spille på og mange sa at fotballen var gambling, sier Dave Palmer til TV 2, og fortsetter:

GYMLÆRER: Dave Palmer var Gareth Southgates gymlærer i fem år på Hazelwick.
GYMLÆRER: Dave Palmer var Gareth Southgates gymlærer i fem år på Hazelwick. Foto: Olof Andersson

– Han skilte seg ut på fotballbanen, men jeg vil ikke si at det var åpenbart at han skulle bli fotballproff, fordi den veien er så vanskelig og det er så mange gode fotballspillere.

Palmer var Southgates gymlærer de fem siste årene han gikk på Hazelwick.

– Han var en fantastisk fotballspiller, men han var også god i alle andre idretter. Han spilte på skolens rugbylag. Han spilte basket og han drev med friidrett. Han var veldig god i friidrett og han ble faktisk fylkesmester i tresteg. Det husker jeg godt, for jeg var der da det skjedde. Han hadde den skolerekorden i mange år. Som gymlærer var det ikke noe man ikke likte med Gareth. Han var en drømmeelev, erindrer Palmer.

FØRSTE TRENERJOBB: Helt til høyre i bilde ser vi en 14 år gammel Gareth Southgate i det som var hans første trenerjobb. I en periode var han nemlig Dave Palmers (t.v.) assistenttrener på Hazelwicks skolelag, The North Sussex.
FØRSTE TRENERJOBB: Helt til høyre i bilde ser vi en 14 år gammel Gareth Southgate i det som var hans første trenerjobb. I en periode var han nemlig Dave Palmers (t.v.) assistenttrener på Hazelwicks skolelag, The North Sussex. Foto: Privat

Han husker godt samtalen han hadde med Englands nåværende landslagssjef da han var 15 år gammel.

– Jeg spurte ham om hva han skulle gjøre neste år, og da sa han at han skulle til Crystal Palace. Da slo det meg; Selvfølgelig skal han det. Han valgte fotballen. og jeg vil si at det var et brukbart valg, smiler Palmer.

Ba Southgate starte et reisebyrå

Tilbake i Purley har Alan Smith, mannen som tok Southgate under sine vinger i Crystal Palace, invitert oss inn i sitt hjem og funnet seg godt til rette i godstolen. Han blar igjennom noen gamle lagbilder, og peker kjapt ut en purung tenåring.

– Jeg syntes han hadde klasse. Han var en atlet og han tok imot informasjon. Han kranglet og sa ifra om han mente at jeg spilte han i en posisjon han ikke trivdes i, men han hadde stil i alt han gjorde. Jeg vil ikke få ham til å framstå som et englebarn, for det var han ikke, men han har alltid kjempet og aldri fått noe gratis, forklarer Smith.

FANT TIDLIG TONEN: Alan Smith (i midten) og Gareth Southgate (ved siden av ham til venstre) fikk tidlig et godt forhold til hverandre, og de to er fortsatt nære venner den dag i dag.
FANT TIDLIG TONEN: Alan Smith (i midten) og Gareth Southgate (ved siden av ham til venstre) fikk tidlig et godt forhold til hverandre, og de to er fortsatt nære venner den dag i dag. Foto: Privat

Og kjempe måtte den unge midtstopperen også gjøre for å vinne Smiths gunst. Smith, som liker å se på seg selv som en av gutta fra «den gamle skolen», innrømmer at han stilte skyhøye krav. Det fikk en 17 år gammel Southgate virkelig kjenne på kroppen etter en reservelagskamp sent på 80-tallet.

– Vi hadde tapt ganske kraftig. Jeg var på ingen måte fornøyd med prestasjonen og jeg sa til spillerne at det var uakseptabelt. Så spurte jeg Gareth, som var kaptein, om hvorfor han tok motspillerne i hånda etter kampen, og han sa at det var noe han burde gjøre som kaptein. Jeg ba ham møte på kontoret mitt neste dag, forteller Smith og fortsetter:

– Jeg ba ham finne seg noe annet å gjøre. Jeg sa at han burde starte et reisebyrå. Det sa jeg fordi fokuset hans ikke var riktig. Jeg ble opprørt, for han forlot kontoret mitt med tårer i øynene, og jeg ville ikke såre ham, men jeg tror budskapet virkelig gikk hjem.

– Men sett i ettertid er det kanskje bra at han ikke startet et reisebyrå?

Smith smiler lurt og lener seg ivrig fremover i godstolen:

GA KLAR BESKJED: Alan Smith var ikke nådig med en 17 år gammel Gareth Southgate, og ba ham starte et reisebyrå i stedet for å spille fotball.
GA KLAR BESKJED: Alan Smith var ikke nådig med en 17 år gammel Gareth Southgate, og ba ham starte et reisebyrå i stedet for å spille fotball. Foto: Olof Andersson

– Han er en av dem som ville gjort det bra uansett om han hadde valgt reisebyrå eller fotball. Det er ikke mange ting han ikke kunne gjort. Han er en ordentlig bra mann, med ordentlige manerer. Man har sett i EM at han har blitt tvunget til å ta tøffe avgjørelser, og det har han gjort. Bak smilet har han en tøffhet i seg som er veldig viktig, forteller han.

Ledet Palace til opprykk

Heldigvis droppet Southgate forslaget om å starte reisebyrå. Han valgte heller å krumme nakken, og det tok ikke lang tid før han hadde overbevisteSmith om at han hørte til i fotballen.

– Profesjonell fotball er et tøft yrke og den mentale biten er viktig. Han tok det til seg, og fra det punktet så skjøt han fart. Han ble mye tøffere, forklarer 74-åringen.

Etter tårene på kontoret la de to ut på en utrolig reise. I 1993 ble Smith utnevnt til ny førstelagsmanager for Crystal Palace. Med seg opp tok han også reservelagsspilleren Gareth Southgate - som like gjerne fikk tillit som lagets kaptein.

LIGAMESTERE: Her sitter Alan Smith (i midten) og Gareth Southgate (til høyre for Smith) sammen med resten av Crystal Palace-laget som sikret opprykk og ligamesterskap på nivå to i 1994.
LIGAMESTERE: Her sitter Alan Smith (i midten) og Gareth Southgate (til høyre for Smith) sammen med resten av Crystal Palace-laget som sikret opprykk og ligamesterskap på nivå to i 1994. Foto: Privat

– Han spilte over 100 reservelagskamper, noe som var uhørt. Han har alltid måttet jobbe for å få aksept. Jeg tok ham med meg opp til A-laget og gjorde ham til kaptein da han var 22 år gammel. Han var typisk for det jeg ønsket fra min kaptein, sier Smith.

Sammen førte de to Crystal Palace til opprykk og seriemesterskap på nivå to i 93/94-sesongen.

– Han er den siste kapteinen som har løftet et trofé i den klubben, og det er ganske utrolig, ler Smith.

Da Palace rykket ned igjen fra Premier League sesongen etter, fortsatte Southgate karrieren i Aston Villa i 1995, før han gikk videre til Middlesbrough i 2001. Han fikk også 57 kamper for det engelske landslaget. Én av dem glemmer han aldri.

Den store nedturen

Etter at Southgate fikk sin landslagsdebut mot Portugal i desember 1995, ble han kjapt en fast brikke på Terry Venables lag. Sommeren 1996 ble han tatt ut i troppen som skulle forsvare Englands ære under EM på hjemmebane.

Den daværende 26-åringen spilte samtlige minutter gjennom hele mesterskapet for England, men det er hans aller siste spark på ballen han huskes for.

Den 26. juni 1996 lå nemlig alt til rette for at fotballen skulle komme «hjem». England var én seier fra finale på Wembley, men for å komme dit måtte Tyskland slås i semifinalen.

Selv om England presset på for den avgjørende scoringen, stod det 1-1 etter 90 minutter. Etter to ekstraomganger var resultatet uendret, og dermed måtte det straffer til for å skille de to lagene.

SYNDEBUKK: Gareth Southgate fortviler etter straffemissen som sendte England ut av EM i 1996.
SYNDEBUKK: Gareth Southgate fortviler etter straffemissen som sendte England ut av EM i 1996. Foto: Lynne Sladky

Både de engelske og tyske spillerne gjorde jobben fra ellevemeteren og begge lagene scoret på sine fem første straffespark. Gareth Southgate var mannen som gikk fram for å ta Englands sjette. Derfra ble det meste mørkt for midtstopperen. Southgates straffespark ble stoppet av Andreas Köpke og da Andreas Möller satte ballen i mål minutter senere var England ute. Southgate ble stående igjen som den store syndebukken.

– Å bomme på det straffesparket ble læring for ham. Jeg tror man trenger en del smerte i livet, for å bli god til det man driver med, sier Smith.

Han var den første Southgate dro til etter straffemissen den junikvelden i 1996.

SØKTE TILFUKT: Gareth Southgate søkte tilflukt hjemme hos Alan Smith etter straffemissen i 1996.
SØKTE TILFUKT: Gareth Southgate søkte tilflukt hjemme hos Alan Smith etter straffemissen i 1996. Foto: Olof Andersson

– Vi snakket oss igjennom det, og så prøvde vi å glemme det, forteller han.

Ringte mentoren

Selv om Southgate hadde det tøft i tiden etter EM i 96, fortsatte han som spiller i ti gode år til. Han avsluttet karrieren i Middlesbrough i 2006, etter han ble tilbudt jobben som manager i samme klubb.

Etter å ha ledet klubben til henholdsvis 12. og 13. plass i sine to første sesonger i sjefsstolen, gikk det tråere i sesong tre. Middlesbrough endte på 19. plass og rykket ned fra Premier League etter elleve år på rad i Englands øverste divisjon. Da tok Southgate opp telefonen og ringte gamletreneren.

– Han ringte meg og jeg ble ansatt som sportsdirektør der. Jeg elsket det og det var et fantastisk sted å være. Han gjorde det veldig bra og vi lå på 3. plass i Championship på et tidlig tidspunkt, erindrer Smith.

Men etter å ha vunnet 2-0 mot Derby 20. oktober 2009, sa det stopp.

– Han fikk sparken etter den seieren og da valgte jeg å gå. Jeg tror det virkelig såret ham. Jeg synes det var urettferdig, men samtidig gjorde det ham tøffere og det ga han muligheten til å begynne å jobbe med det engelske landslaget.

Tid for revansje?

Først ble han ansatt i en stilling som utviklingssjef i FA, og etter å fire år uten trenerjobb i fotballen ble Southgate manager for Englands U21-lag i 2013. Tre år senere ble han utnevnt som engelsk landslagssjef, og siden har han titt og ofte blitt påminnet den skjebnesvangre junikvelden i 1996.

– Han tenkte ikke så mye på fortiden. Han har spilt under noen gode managere, så jeg tror han skjønte litt av den tradisjonen det er å være manager for England. Han har alltid vært en person som ser framover, sier Smith, som legger til at han er svært stolt over sin tidligere elev.

– Jeg har alltid vært stolt av ham. Jeg har vært så heldig med de spillerne jeg har hatt gjennom karrieren. Jeg vil ikke gi ham for mye skryt, men - ja - jeg er stolt av ham, og det har jeg alltid har vært. Han har hatt en tøff oppvekst og han har gått igjennom mye for å komme dit han er i dag.

Men nå kan Southgate for alvor få betalt for strevet. 25 år etter straffemissen mot Tyskland har 50-åringen ledet England til landets første EM-finale.

STOLT: Alan Smith er svært stolt over hva hans tidligere elev har fått til. Nå tror han Gareth Southgate leder England til EM-gull.
STOLT: Alan Smith er svært stolt over hva hans tidligere elev har fått til. Nå tror han Gareth Southgate leder England til EM-gull. Foto: Olof Andersson

– Jeg synes han har angrepet mesterskapet på helt riktig måte. Det viktigste var å kvalifisere seg fra gruppen, og det gjorde vi. Han har et godt støtteapparat med seg, og sammen har de lagt en skikkelig god plan. Jeg tror ikke de improviserer, alt er nøye planlagt og jeg har ikke sett noe som ikke har gått etter planen så langt, skryter Smith.

Søndag skal det hele avgjøres når England og Italia barker sammen på Wembley. På tribunen sitter over 60.000 engelskmenn, som har ventet på dette øyeblikket siden VM-gullet i 1966. Blant dem sitter naturligvis også Alan Smith.

KAN SKRIVE HISTORIE: På søndag kan Gareth Southgate bli den første manageren som leder England til et EM-gull.
KAN SKRIVE HISTORIE: På søndag kan Gareth Southgate bli den første manageren som leder England til et EM-gull. Foto: Frank Augstein

– Gareth gir meg billetter til de fleste kampene, så jeg skal være der, men jeg prøver å ikke bli for oppspilt, for da går det alltid galt, ler Smith, som nå håper at hans tidligere elev endelig skal få sin revansje.

– Læregutten har blitt mesteren nå, og det synes jeg er flott. Han er en veldig stolt engelskmann og jeg tror det vil bety mye for ham. Han skjønner at landet trenger å løftes etter den grusomme tiden vi har vært igjennom.

– Tror du fotballen kommer hjem?

– Jeg tror faktisk at den kommer hjem, selv om jeg ikke helt vet om den noen gang har vært hjemme, avslutter Smith med et smil om munnen.

Relatert