TV 2s sportskommentator: Mange har som ryggmargsrefleks å være skeptiske til absolutt alt som kommer fra NFF. Noe av kritikken mot NFFs håndtering av denne debatten har vært urettferdig. Enkelte personkarakteristikker har vært langt over streken. Men mye av kritikken er også helt legitim.
TV 2s sportskommentator: Mange har som ryggmargsrefleks å være skeptiske til absolutt alt som kommer fra NFF. Noe av kritikken mot NFFs håndtering av denne debatten har vært urettferdig. Enkelte personkarakteristikker har vært langt over streken. Men mye av kritikken er også helt legitim. Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2
Kommentar

«NFF har en enorm jobb foran seg hvis de skal vinne tilbake supporternes tillit»

Debatten om Qatar-VM kunne ha blitt en konstruktiv og viktig diskusjon om fotballens rolle i dagens internasjonale storsamfunn. I stedet har det blitt en skyttergravskrig mellom supportermiljøet og NFF.

Diskusjonen om hvordan norsk fotball skal forholde seg til sportsvasking og mesterskap i regimer som bryter grunnleggende menneskerettigheter er både viktig og nødvendig.

Selv om NFF ikke først og fremst er en menneskerettighetsorganisasjon, er de nødt til å forholde seg til at fotballen for lengst har blitt et politisk verktøy for stater som ønsker å kjøpe seg makt, innflytelse og god PR.

Det er et krevende landskap å manøvrere seg i både for klubber, supportere, landslag, spillere og fotballpresidenter. Debatten om Qatar-VM har vært den første store testen, og dessverre blir hele prosessen stående igjen som en forspilt mulighet.

På tross av at NFF-ledelsen kom supporteropprøret i møte med både eget Qatar-utvalg og ekstraordinært fotballting, er frontene steilere enn noen gang.

Det som i teorien skulle bli en grundig prosess for å diskutere mulige fordeler og ulemper med en boikott, har i stedet blitt en prosess som preges av mistillit, konflikt og en knallhard kamp om sannheten. Og det er egentlig ikke spesielt overraskende.

AKSJON: Flere norske supportere har markert sin motstand mot Qatar-VM. Her fra kampen mellom Odd og Sarpsborg 08.
AKSJON: Flere norske supportere har markert sin motstand mot Qatar-VM. Her fra kampen mellom Odd og Sarpsborg 08. Foto: Trond Reidar Teigen

Helt fra start av har det vært åpenbart at de to sidene ikke en gang er enige om hva man eventuelt skal boikotte. NFF har hele tiden ment at en boikott av Qatar-VM også må innebære en boikott av kvalifiseringen. Boikottilhengerne mener at en boikott av kvaliken aldri har vært en del av premisset.

Boikottmotstanderne fokuserer nesten utelukkende på hva som kan bedre situasjonen for arbeidsmigrantene i Qatar og hvordan en eventuell boikott vil påvirke deres situasjon.

Tilhengerne av boikott har et langt bredere perspektiv. For mange av dem handler ikke dette bare om arbeidsmigranter i Qatar, men også om kampen mot sportsvasking som fenomen og en generell protest mot måten FIFA opererer på.

Man er heller ikke enig om hva som er målet med en eventuell boikott. Når man ikke er enig om målet, blir det vanskelig å bli enig om hva som er riktig virkemiddel.

Qatar-utvalget tar utgangspunkt i at FIFA skal spille på lag i kampen mot menneskerettighetsbrudd og sportsvasking, men for mange av boikottilhengerne er FIFA en del av problemet, ikke en del av løsninga. Dermed blir alle tiltak som forutsetter at FIFA skal bidra til å styrke menneskerettighetene i Qatar eller hindre fremtidig sportsvasking irrelevante.

Det er også sterk uenighet rundt faktagrunnlaget i saken. Det er så godt som umulig å utrede en slik sak nøytralt, uansett hvor gode intensjoner man har. For mange aktører står det veldig mye på spill og verken FIFA eller Qatar er kjent for å spille med spesielt åpne kort.

NYBYGG: Qatar har måtte bygge flere nye arenaer til mesterskapet. Her bygges Lusail Stadium. En arena som skal kunne ta imot 80.000 tilskuere.
NYBYGG: Qatar har måtte bygge flere nye arenaer til mesterskapet. Her bygges Lusail Stadium. En arena som skal kunne ta imot 80.000 tilskuere. Foto: Hassan Ammar

Hvem man snakker med vil legge føringer for arbeidet, enten man vil det eller ikke. Slik er det alltid i kontroversielle saker.

Det er en grunn til at ulike utvalgs mandat og sammensetning ofte debatteres i detalj i politiske partier og organisasjoner. Utvalgsmedlemmer vil alltid bringe med seg sine perspektiver, kontakter, prioriteringer og holdninger inn i et sånt arbeid, og mandatet legger føringer for hva et utvalg skal legge vekt på og hvilke problemstillinger de skal ta tak i.

Det ligger mye makt i å sette sammen et utvalg og gi dem et mandat å jobbe ut i fra. Og fordi utvalget og mandatet ble satt sammen av NFF-ledelsen, har mange vært skeptiske til arbeidet deres lenge før rapporten ble lagt fram.

Det som skulle være et felles faktagrunnlag i en komplisert og viktig debatt har nå blitt en ny kamparena.

Det største problemet er imidlertid den totale tillitskrisen mellom toneangivende supportermiljøer og NFF. Det er grunnen til at hele denne prosessen har havarert. Kort og brutalt er situasjonen slik at mange av boikottilhengerne ikke stoler på NFF.

VANT: Det var i 2010 det ble klart at Qatar vant kampen om 2022-VM. Her feirer den daværende emiren Sheikh Hamad bin Khalifa al Thani, sammen med sin kone Sheikha Moza Bint Nasser al-Misnad.
VANT: Det var i 2010 det ble klart at Qatar vant kampen om 2022-VM. Her feirer den daværende emiren Sheikh Hamad bin Khalifa al Thani, sammen med sin kone Sheikha Moza Bint Nasser al-Misnad. Foto: Christian Hartmann

Forholdet mellom NFF og enkelte supportermiljøer har vært anstrengt lenge, og det har hele veien preget denne debatten. Husker du supporternes kamp for å få blusse på match? Vel, sammenlignet med den fighten har Qatar-debatten blitt pyroteknikk på speed.

Det er også blant annet derfor for eksempel det omdiskuterte budsjettforslaget oppfattes som et pressmiddel og en trussel for å få klubber til å stemme mot boikott, ikke som et reelt budsjettforslag.

Mange har som ryggmargsrefleks å være skeptiske til absolutt alt som kommer fra NFF. Noe av kritikken mot NFFs håndtering av denne debatten har vært urettferdig. Enkelte personkarakteristikker har vært langt over streken. Men mye av kritikken er også helt legitim.

Når man som ledelse for en organisasjon får mye kritikk man oppfatter som urettferdig eller til og med ufin, er det lett å havne i forsvarsposisjon. Det er fullt forståelig, men det er også farlig fordi man da fort ender opp med å avfeie all kritikk, også den som er helt berettiget.

Det er en dynamikk jeg har sett utallige ganger i en rekke ulike organisasjoner. Om en slik holdning får spre seg internt, skaper det grobunn for enda mer konflikt.

Maktforholdet her gjør også at det er NFF-ledelsen som er nødt til å ta det første skrittet mot forsoning. Det er forskjell på hva enkeltpersoner slipper unna med og hva man kan si eller gjøre når man representerer en organisasjon.

Det kan oppleves urettferdig, men slik er det å være ledelse. På samme måte som at supportere som ringer rundt til klubbene for å argumentere for sitt syn ikke kan sammenlignes med at kretsledere gjør det samme. De som sitter i en maktposisjon har alltid et ekstra ansvar for at prosesser blir ryddige.

NFF-ledelsen kommer mest sannsynlig til å vinne kampen om boikott på det ekstraordinære fotballtinget, men de har en enorm jobb foran seg hvis de skal vinne tilbake supporternes tillit.

Relatert