TIDEN SOM SKREMMER KONKURRENTENE: 300 meter hekk er en distanse der man ikke opererer med offisiell verdensrekord. Men ingen har løpt distansen raskere enn Karsten Warholm.
TIDEN SOM SKREMMER KONKURRENTENE: 300 meter hekk er en distanse der man ikke opererer med offisiell verdensrekord. Men ingen har løpt distansen raskere enn Karsten Warholm. Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN

– Vi snakker om ting som er vanskelig å forestille seg

Karsten Warholms supertid sprenger skjemaet for verdensrekorden på langhekken.

Etter at han forbedret sin egen bestenotering med over et halvt sekund på 300 meter hekk før helga, har løpenerder over hele verden satt seg foran Youtube med stoppeklokke og kalkulator.

Med å se på opptak av gamle løp, får man en indikasjon på hvor fort han kan løpe på 400 meter hekk.

– Er det så enkelt som at du kan løpe ned persen din med et halvt sekund?

– He, he, det er selvfølgelig fristende å hoppe på den – og si det. Men da hadde jeg blitt veldig overrasket, humrer Warholm.

– Da hadde du flytta verdensrekorden (46,78) voldsomt ned?

– Ja, da begynner vi å snakke om ting som er vanskelig å forestille seg. Men jeg tenker i alle fall at det er en god indikator på hva som er mulig.

Store forskjeller

I fjor på samme tid løp Warholm 33,78 på 300 meter hekk i sesongåpningen på Bislett.

Og hvis man ser hva han passerte 300 meter på i sine beste løp senere på sommeren, så begynner regnestykkene å bli interessante.

* Da han perset i Stockholm (46,87), passerte han 300 meter på 33,9.

* Roma (47,07), passerte han på 34,3.

* Berlin (47,08), passerte han på 34,1.

* Monaco (47,10), passerte han på 34,6.

Den beste passeringen på 300 meter, ga altså den beste tiden i mål. Og passeringen på 300 meter i Stockholm var bare 12 hundredeler bak hans daværende pers på distansen.

Legger man til grunn at det samme skjer i år, vil Warholm kunne passere 300 meter på 33,4. Med samme avslutning som i Stockholm vil det gi en estimert slutt-tid på rundt 46,40.

Avslutningen i Stockholm var heller ikke hans beste. I Monaco løp han de siste 100 meterne nesten syv tideler raskere.

Trener Leif Olav Alnes påpeker at løping ikke bare er matematikk, men at disse tidene viser at potensialet er stort.

– Tidene gir en indikasjon, men han kan selvsagt ikke løpe like fort siste 100 meterne når han løper 400 meter, sier Alnes.

Stod distansen bedre

Men her er det også et stort MEN som en nøktern Alnes ikke alltid liker å prate om.

I 2020-sesongen viste nemlig Warholm at han stod distansen bedre enn tidligere. Og nettopp derfor gir disse tallene grunn til optimisme.

Selv tror Warholm at det å ta rekorder ikke bare handler om å ha fysisk framgang. Mye sitter mellom ørene også.

– Hvis verdensrekorden hadde vært 46 blank. Så er jeg ganske sikker på at både jeg og noen av konkurrentene mine hadde vært under 46,78 (verdensrekorden) nå, sier Warholm som jaget rekorden gjennom sommeren i fjor.

– Det er ikke alltid sånn at når du tar i mer, så går det fortere. Du kan bruke masse energi på å springe relativt sakte.

I minuttene før løpet på Bislett sa Alnes til Warholm at han kom til å senke rekorden sin med et halvt sekund. Og han fikk rett.

– Så det handler om barrierer som blir veldig mentale. Og der er Leif Olav (Alnes) veldig flink til å bryte disse barrierene ned. Han rasjonaliserer prestasjonen, for det er faktisk mye matematikk i det også.

– Et kunststykke

Samtidig greier han også å skryte litt av seg selv. For man kan ikke regne seg til rekorder og gull med kalkulator. Jobben må gjøres. Både på trening og i konkurranser.

– Løping, også hekkeløp, handler mye om feeling. Jeg kjenner når jeg begynner å bli i bra form og får de svarene jeg ønsker. Det er nettopp der jeg og Leif Olav jobber så godt sammen. Og nå fikk vi et godt svar på at vi fikk til et lite kunststykke helt fra starten av sesongen, smiler Warholm.

Erfaringene fra i fjor viste også at han ble litt sliten da sesongen endelig kom i gang. Og de mange forsøkene på å ta verdensrekorden endte opp i mange meget gode løp – men ingen ekstreme løp.

Det er én av årsakene til at han bare planlegger å løpe to konkurranser før OL i Tokyo i slutten av juli.

Foreløpig er det bare Bislett Games, og Diamond League i Monaco som er på planen.

– Bruker en uke på å komme meg

– Jeg vil gjerne konkurrere mye fordi det er gøy, og jeg vil vise folk hva jeg kan. Samtidig tror jeg at hvis jeg hadde konkurrert mye, så hadde nivået gått ned ganske kjapt, sier han.

For det er lett å se at Warholm brenner mye krutt i hver konkurranse.

– Selv om det er kort arbeidstid, så er det veldig intensivt. Jeg bruker en uke på å bygge meg opp, så bruker jeg en uke på å komme meg igjen. Så deg er veldig fysisk påkjenning å springe disse løpene.

– Derfor ønsker jeg å være topp motivert når jeg går inn i OL, og føle at det er nå jeg skal vise hva jeg er god for, sier Warholm.

Relatert