Vurderte å kalle bikkja for Gjert

Men nå begynner Henrik Ingebrigtsen å bli klar for å flytte ut av pappas kjeller.

30-åringen imponerte på Bislett før helga der han løp en av sine sterkeste 5000 metere i karrieren med 13.16,79. Men det er ikke bare OL som står i hodet på den eldste av løperbrødrene.

På hjemmebane er han i gang med et stort husbyggingsprosjekt. Men siden drømmehuset ikke er innflyttingsklart før til høsten, har han siden i fjor høst bodd sammen med familien – og bikkja Bowie – i kjelleren til pappa Gjert .

– Du er kanskje klar for en forandring snart?

– Ja, nå flytter jeg ut fra kjelleren og inn i høydetelt. Jeg setter det opp i hagen, ler Henrik.

– Begynner du å bli litt lei av å bo hjemme hos Gjert?

– Ja, fy f... Altså gulvet er så tynt at jeg hører jo han snakker om kveldene mens jeg sitter og ser på TV. Det er et helsike, he, he, spøker han.

Løft av å bo i kjelleren

Det er likevel liten tvil om at det er mye kjærlighet og respekt mellom far og sønn. Og Henrik er takknemlig for at han kan bo i en av leilighetene til faren mens de bygger.

Faktisk var han inne på å kalle opp bikkja si etter sin far.

– Vi vurderte å kalle han for Gjert. For det hadde vært artig å kunne si at «Gjert tissa på gulvet». Men det ble Bowie, ler Henrik Ingebrigtsen.

Sportslig er det faktisk mye som tyder på at han har hatt godt av å bo på en armlengdes avstand fra Gjert.

– Han er i knallform. Han har ikke vært så fysisk sterk som han er nå på mange år, sier Gjert Ingebrigtsen.

– Han har slitt med noen skader, men trent mye alternativt gjennom vinteren. Han har en litt trøblete hofte, så nå må han bare få litt ro. Det er viktig å få trent jevnt og uten smerter over en periode.

Selv begynner 30-åringen å bli smålei av de stadige skadeplagene.

– Det er litt slitsomt å må slukke branner hele tiden. Men det er jo en livsstil som jeg trives med. Jeg kjenner ikke til noe annet enn det jaget etter å stadig løpe fortere, sier Henrik Ingebrigtsen.

Som en dose heroin

For selv om han ikke kan konkurrere like ofte som før, og ta mer hensyn til flere «vondter», så er gleden av å drive idrett like stor som før. Han bruker en frekk metafor for å forklare hvor intenst det kan være.

– Det var en som sa her for litt siden at begrepet «treningsnarkoman» var et veldig bra og beskrivende ord for løpere. For gode løp, og gode økter er som en dose heroin – bare litt til, bare litt til. Du vil bare ha mer, og mer, og mer hele tiden, ler han.

For det skal ikke mye til for å tenne gnisten.

– Etter en god økt, eller et godt løp så forsvinner alle bekymringer, og ambisjonsnivået går i taket. Så det er vanskelig å moderere seg og være litt nøktern oppi det her.

Men han hører likevel på Pappa Gjerts formaninger om ikke å brenne kruttet for tidlig denne sesongen.

– Jeg liker jo å «gutse», men på et eller annet tidspunkt så må man moderere det litt. Så jeg føler at jeg klarer det litt nå - å være klok av skade, humrer han.

– Konkurransedyktig

For han vet at hvis han greier å få en god oppkjøring til OL, så har han gode muligheter til å nå målene som er høyere enn man skulle tro.

– Målet er helt klart å komme til finale. Men ikke som i VM i Doha, der jeg var helt ferdig da jeg kom meg dit.

Selv om han ikke har greid det nominelle kravet til OL ennå, så er han inne på 5000 meter på grunn av god plassering på den offisielle verdensrankingen.

Han reiser definitivt ikke til Tokyo som turist. Og har ambisjoner om å bite like bra fra seg som han gjorde i sitt første OL i 2012.

– Jeg tror jeg kan løpe under 13.10, kanskje ned mot 13.05, og i tillegg ha en god sisterunde inne. Og da er man konkurransedyktig i store mesterskap.

Relatert