STOPP: Breddefotballen har vært nede for telling det siste året.
STOPP: Breddefotballen har vært nede for telling det siste året. Foto: Torstein Wold / TV 2

Mener breddefotball-nekten er ulovlig: – Noen må prøve det for domstolene

Helse-og omsorgsdepartementet deler bekymringen til breddefotballen, men avviser umiddelbar åpning til tross for at en advokat mener breddestansen er ulovlig.

Breddefotballen har nærmest ligget i dvale den siste tiden, og det er i overkant av 13 måneder siden breddefotballen for voksne var i full sving.

Nesten 50 000 fotballspillere over 20 år har ikke på noe tidspunkt fått lov til å gjenoppta normale treninger med kontakt, mens enkelte kommuner gradvis har åpnet for treningskamper innad i kommunen for barne- og ungdomsfotballen dersom smittetrykket tillater det.

Advokat Audun Ludvig Bollerud mener derimot at myndighetene ikke har hjemmel i smittevernloven for å nekte breddefotballen ordinær trening og seriespill.

– Det er to vilkår. Det må være medisinsk klart at tiltakene som iverksettes har en effekt, og det må være et forholdsmessig tiltak. Nytteverdien med tiltaket må være større enn ulempen med å iverksette tiltaket, forklarer Bollerud, daglig leder i Advokatfirmaet Økland & Co DA, til TV 2.

ULOVLIG: - Når vi vet nytteverdien til breddefotballen mangler politikerne grunnlag for å nekte breddeidretten å holde sine virksomhet og kamper i gang, sier Audun Bollerud.
ULOVLIG: - Når vi vet nytteverdien til breddefotballen mangler politikerne grunnlag for å nekte breddeidretten å holde sine virksomhet og kamper i gang, sier Audun Bollerud. Foto: Torstein Wold / TV 2

Bollerud viser til smittevernloven §1-5 hvor det blant annet heter følgende:

«Nytten ved tiltaket må holdes opp mot de negative konsekvensene eller belastningen tiltaket medfører. Dersom nytten av tiltaket er liten eller tvilsom mens skadevirkningene er store, bør ikke tiltaket iverksettes.»

Les helse- og omsorgsdepartementet sitt tilsvar lenger ned i saken.

- Noen må prøve dette for domstolene

Bollerud presiserer at han savner å vite hvilket grunnlag myndighetene bruker for å nekte breddefotballen oppstart, og tidlig i mai presenterte Norges Fotballforbund (NFF) en rapport om hvilken påvirkning pandemien har hatt på fotballen.

Rapporten var nedslående for breddefotballen og viste at økt vekt og inaktivitet er et økende problem blant medlemmene i særforbundet. Noen av hovedfunnene viste blant annet følgende:

34 % av 18-24-åringer oppgir at de har gått opp i vekt det siste året

1 av 3 fotballforeldre har opplevd at barn/ungdom har sluttet det siste året

70 % av unge mellom 18 og 29 år har redusert livskvalitet som følge av mindre sosial kontakt

Advokat Bollerud mener at politikerne mangler grunnlag for å nekte breddeidretten å holde sin virksomhet i gang, og han sier at «vi ikke kan holde folk inne og borte fra aktivitet dersom helsegevinsten går opp i spinningen».

– Min konklusjon er at de ikke har grunnlag for å nekte ordinære treninger og kamper. Bakgrunnen for dette er Olsvik-rapporten hvor de sier at de kan åpne breddefotballen uten at det øker smitterisikoen, sier han til TV 2.

Olsvik-rapporten, som ble ledet av en professor i medisinsk mikrobiologi fra Norges arktiske universitet i Tromsø på oppdrag fra NFF, konkluderte med at en gjenåpning av ordinær utendørs trening i breddefotball kan gjennomføres uten vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet, dog med noen forbehold knyttet til gjennomføring av trening.

I rapporten fra Olsvik-utvalget heter det at av 150 000 kamper i barne- og ungdomsfotballen i Norge i 2020, var det kun ett kjent covid 19-tilfelle som kan spores tilbake til fotballen.

– Når breddefotballen ikke fører til økt smitte, slik Olsvik-utvalget sier, er det ikke grunnlag til å opprettholde forbudet. Dersom ulempen med å åpne breddefotballen ikke er større enn effekten med å holde smittetallene nede, skal det løses opp. Det følger direkte av smittevernloven §1-5, sier Bollerud.

– Er det ulovlig?

– Hvis det er slik at det ikke er forholdsmessig, er det ulovlig fordi myndighetene ikke har grunnlag i loven til å iverksette disse tiltakene. Noen må prøve dette for domstolene dersom de ikke åpner opp for breddefotballen.

Bollerud påpeker at forutsetningene knyttet til gjennomføring av trening er avgjørende for hans konklusjon. Det innebærer blant annet forbud mot bruk av fellesarealers som garderober og dusj, et eget koronavettkurs og en forankring i klubbene som sørger for at de overholder retningslinjene.

Åpner tidligst i siste halvdel av mai

I en mail til TV 2 skriver Helse-og omsorgsdepartementet at de deler bekymringen til breddefotballen.

TV 2 har blant annet spurt hvilke kost-nytte-vurderinger departementet har gjort og hvilket grunnlag og vitenskapelige artikler de har for å holde frem med breddenekten.

– Regjeringen har fulgt de faglige rådene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om at gjenåpningen for breddeidretten skal følge den nasjonale gjenåpningsplanen. Det skal gjøres en konkret vurdering for hvert trinn sett i lys av smittesituasjonen, skriver statssekretær Saliba Andreas Korkunc (H) i en mail til TV 2.

I dag har ikke regjeringen, i følge Helse- og omsorgsdepartemenet, et forskriftsfestet forbund mot trening innenfor breddeidretten, med unntak av de begrensningene som er forskriftsfestet for kommuner med tiltaksnivå A og B i forskriften om smitteverntiltak med videre ved koronautbruddet.

Og med dagens gjeldende anbefaling kan voksne over 20 år drive organisert trening både innendørs og utendørs i grupper på inntil henholdsvis 10 og 20 personer dersom det er mulig å holde god avstand.

– Det har vært regler og anbefalinger så langt i pandemien. Hvem er det som vil bryte en anbefaling av myndigheten på treningsfeltet? spør Bollerud, før han fortsetter:

– Man forholder seg til anbefalninger og regler, og da strekker myndighene sin myndighetsutøvelse lenger enn hva de har grunnlag for i loven. De legger til noe som alle forholder seg til uten at de har grunnlag eller vedtak i stortinget. Det er viktig at myndighetene ikke iverksetter mer tiltak enn hva som er strengt nødvendig.

– Hvis jeg kjører fra Oslo til Gardermoen og ikke vet fartsgrensen, men kan bli straffedømt etterpå basert på hvor raskt politet synes jeg burde kjørt, er det en veldig usikker situasjon, og jeg kjører sakte. Slik er det i fotballen nå, man forholder seg til retningslinjer og holder seg på den sikre siden fordi man ikke tør, og det skaper en lavere aktivitet, eksemplifiserer Bollerud.

Lettelser for breddeidretten er ventet å være en av del trinn 2 i regjeringens gjenåpniningsplan for samfunnet.

– Det er en helhetlig vurdering basert på tre sjekkpunkter som avgjør når vi kan gå videre fra ett trinn til et annet; smittesituasjon og sykdomsbyrde, kapasitet i helsetjenesten og status for vaksinasjonsprogrammet. Det er dermed data, og ikke dato, som er styrende. Trinn 2 kan tidligst skje i siste halvdel av mai. Vi forstår at mange er slitne av tiltakene, som rammer mange hardt. Vi har ikke strengere tiltak enn det som er nødvendig, og vil gjøre lettelser når smittesituasjonen tilsier det, svarer statssektretær Korkunc på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet.

– Må 200 ungdommer ta selvmord?

Spillerutvikler og trener for Gutter 19 i Djerv 1919, Ferdinand Krohn Haaland, ser svært alvorlig på saken dersom myndighetene har opptrådd ulovlig når de nekter breddefotballen ordinær trening.

– Da er det så graverende at regjeringen må gå, mener han.

Haaland er heller ikke imponert over hvordan regjeringen har håndtert breddefotballen det siste året.

– Breddeidretten er noe de har null fokus på. Dette er en regjering som ikke har noen interesse eller ser verdien i breddeidrett, tordner Haaland.

Han fortsetter:

– De bryr seg null. Hva skal til for at de bryr seg? Må 200 ungdommer ta selvmord før de skal høre på oss? spør han.

Samtidig trekker frem Haaland frem et økende rusproblem i Rogaland som en direkte konsekvens av at breddefotballen er stengt ettersom fotballspillere oppsøker nye miljøer.

– De sitter og spiller og fester. Det har vært en markant økning det siste året. Og det er ekstremt mange mørketall når det gjelder rusproblematikk, sier han bekymringsfullt til TV 2.

Haaland, som sier at han kjenner til tilfeller hvor spillere har begynt å bruke andre rusmidler enn alkohol, har lest NFF sin rapport om skadevirkningene for breddefotballen i løpet av pandemien.

I tillegg viser han til et innlegg i Dagens Næringsliv hvor det kommer frem at nedstengningen i Norge blant annet har ført til 13 000 tapte leveår på grunn av redusert fysisk aktivitet.

– Det er skremmende tall. Myndighetene møter oss ikke og det irriterer meg. Jeg kjenner at det koker når jeg snakker om det. Hadde det vært likt i flere land, slik at breddeidretten ikke hadde fått spille, hadde aksepten vært større.

– Smittetallene synker med dagens tiltak og FHI sier at pandemien kan være over i juni/juli. Burde breddefotballen akseptere de strenge tiltakene og vente?

– Hadde breddeidretten påført mye smitte, hadde vi vært innforstått med dugnaden, men når Olsvik-rapporten viser at breddeidretten utendørs tilfører lite smitte er det ikke fornuftig. Hadde det vært betydelig smittefare hadde vi stengt ned og akseptert det.

Relatert