MYE PÅ REISE: Katrine Lunde innrømmer at det er tøft å være så lenge borte fra familien.
MYE PÅ REISE: Katrine Lunde innrømmer at det er tøft å være så lenge borte fra familien. Foto: Petter Arvidson / BILDBYRÅN

– Det påvirker meg mye, det må jeg ærlig innrømme

Katrine Lunde (40) merker at det er slitsomt på hjemmebane når mye av sesongen skal spilles på bortebane.

Vipers har vært på turneer i Europa for å gjennomføre kampene i Champions League med påfølgende karantener.

Og denne uken er det OL-kvalifisering, på bortebane.

– Det påvirker meg mye, det må jeg ærlig innrømme. Jeg synes det er slitsomt. Det er ikke så godt å få til så mye familieliv. Og jeg tenker mest på datteren min sånn sett, sier landslagsmålvakten og småbarnsmoren til TV 2.

Før OL-kvalifiseringen i Montenegro var Vipers en drøy uke i Danmark, og etter landslagsuken er det en nye uke med karantene før en ny Europa-tur for Champions League. Slik blir det når Vipers ikke kan spille i Norge eller reise inn og ut av landet uten full karantene.

– Det er to uker eller ei uke for å spille kamper, og så er det hjem ei uke i karantene. Da blir det ei uke der det er fri til trening og der jeg kan være med familien som jeg ønsker, og så er det ut igjen. Så selvfølgelig settes det igjen mye arbeid til de hjemme, til familie og mann, så en merker jo det.

– Du føler på dette ekstra nå selv om du er vant til å være borte en lang periode i mesterskap?

– Ja, helt klart det tar veldig mye. Et mesterskap det er en måned i året, og det klarer man. Men når en føler man er hundre prosent tilgjengelig for barnet sitt én til to uker i måneden, over flere måneder, så føler jeg at det får konsekvenser for mammahjertet. Det er slitsomt mentalt og krevende for kropp og folk rundt. Det er annerledes.

Men veteranen står i kampen, mentalt og fysisk, selv om kneet har kranglet litt den siste tiden.

– Jeg hadde en hevelse i kneet som ikke ville ned og som skapte litt trøbbel. Det kan gå ut over muskelaturen, og da er en redd for at kneet skal bli skada. Kneet ble tappa og det ble satt inn litt kortison, så det har roet seg. Håper det fortsetter å være ok. Det kjennes veldig fint ut nå, og det er godt og beroligende for meg.

Og når det kommer til en fjerde mulighet for OL-spill, gir hun alt.

– Det blir jo ikke et OL som det pleier å være. Men jeg vet hvor mye det betyr, hvor mye man har lyst, og ønsket om at flere av jentene skal få oppleve det.

Relatert