Emilie Bosshard Haavi har vært åpen om sin tunge tid etter korsbåndskaden.
Emilie Bosshard Haavi har vært åpen om sin tunge tid etter korsbåndskaden. Foto: Marius Simensen / BILDBYRÅN

– Jeg kjente veldig på ensomhet

Ferske tall gir et innblikk i hvordan toppidrettsutøvere har hatt det under pandemien. Flere sliter med depresjon og angst, viser forskning. – Det var vondt og vanskelig, sier Emilie Haavi om perioden da hun slet som mest.

Fra et hotellrom i Ungarn forteller landslagsprofil og LSK Kvinner-spiller, Emilie Haavi om da hun traff bunnen og følte at alt var håpløst.

– Det var en veldig krevende periode for meg. Jeg kjente veldig på ensomhet da. Jeg var vant til at andre var avhengig av at jeg presterte, men så stod jeg veldig alene i min situasjon. Det er nok følelser mange kan relatere til sånn korona-situasjonen er nå. At man står alene i verden.

Haavi er Norges mestvinnende fotballspiller på kvinnesiden. Hun kan skilte med 17 serie-og cuptitler for Røa og LSK Kvinner og står så langt bokført med 83 landskamper, men i 2019 sa det stopp. Under VM i Frankrike den sommeren røk korsbåndet og hun ble forespeilet nesten et år uten fotballkamper.

– For min del hadde jeg en tung sinnsstemning. Jeg våknet og var verken glad eller trist og visste ikke helt hvorfor. Jeg synes det var vanskelig å være rundt laget. Jeg følte meg nesten mer utenfor. Så jeg tok avstand. Men så var det vondt og vanskelig. Det var vanskelig å finne en balanse på hvordan jeg skulle gjøre det.

Emilie Bosshard Haavi får hjelp på trening i Cannes etter å ha røket korsbåndet på trening.
Emilie Bosshard Haavi får hjelp på trening i Cannes etter å ha røket korsbåndet på trening. Foto: Fredrik Varfjell / BILDBYRÅN

Hun måtte til slutt søke hjelp for å håndtere de vanskelige følelsene.

– Jeg er nok en person som holder ting inni meg og vil ordne opp selv. Jeg innså vel underveis i den perioden at det ikke er et svakhetstegn at man ber om hjelp. Det er først da man er sterk når man tør å være sårbar og sier at: "Dette trenger jeg hjelp til."

Dette er følelser psykologspesialist, Dag Sørum kjenner godt til. Han har jobbet med idrettsutøvere i over 20 år og mener spesielt dette året har vært krevende for idrettsutøverne.

– Har de blitt flinkere til å be om hjelp eller er det flere som faktisk trenger hjelp? Mitt inntrykk er at det akkurat nå er flere som trenger profesjonell hjelp. Jeg har snakket med en del foreldre som har tatt kontakt og vært bekymret den siste tiden for sønnen eller datteren. De lurer på når de bør be om hjelp.

Psykologspesialist Dag Sørum.
Psykologspesialist Dag Sørum. Foto: TV 2.

På kontoret hans i Oslo får han henvist utøvere fra spillerorganisasjonen, NISO og fra Idrettens helsesenter.

– Under fjoråret var det en tredobling hos meg av idrettsutøvere. Jeg har vanlige pasienter også, men jeg har hatt veldig mange flere idrettsutøvere enn det pleier å være. Det har vært en tredobling.

– Om de spiller håndball, fotball, ishockey eller om de er en individuell utøver, har verden blitt veldig uforutsigbar. Alle disse oppstartene, nedstengningene og isolasjon. Vi har for eksempel utøvere som kommer utenbys fra uten et nettverk utenom innen idretten. Det blir uforutsigbart og skaper en uro.

Samtidig med at vi fikk våre første korona-tilfeller skjedde det også noe forsikringsfronten for utøverne som kan være med på å forklare noe av økningen.

– I mars 2020 kom psykisk helse inn under helseforsikringen til utøverne. Da ble plutselig en kneskade og en psykisk belastning sidestilt. Sliter man mentalt, kan man få hjelp hos meg gjennom idrettens skadetelefon innunder idrettens helsesenter. Man merker at man har hatt en mye større pågang.

Tidligere toppdommer og psykologspesialist, Tom Henning Øvrebø, jobber med en doktorgrad på Norges Idrettshøgskole der fokus rettes mot psykisk helse i toppidrett sammen med professor, Anne Marte Pensgaard og Andreas Ivarsson ved høgskolen i Halmstad. Han publiserte nylig sin første artikkel. En undersøkelse blant 378 toppidrettsutøvere som skulle kartlegge hvordan utøverne har vært preget av pandemien som har snudd hverdagen på hodet for mange.

Tom Henning Øvrebø
Tom Henning Øvrebø Foto: MASSIMO PINCA

– Vi har fått veldig mange svar fra toppidrettsutøvere på ulike nivå i Norge. Vi har sett nærmere på symptomtrykk med hensyn til psykisk problematikk, men også trivsel og livskvalitet og hvordan Covid har påvirket dem i denne tiden. Vi har fått spennende, interessante tall som det er verdt å dykke litt mer ned i, sier Øvrebø.

Undersøkelsen gir unike tall om den psykiske helsen til idrettsutøvere under deler av pandemien. 159 kvinner og 219 menn har blitt kartlagt. Totalt viser undersøkelsen at 22,5 prosent har vist symptomer på depresjon og nær 40 prosent forteller at de har slitt med søvnvansker. 9,3 prosent har vist symptomer på angst. Tallene er noe høyere hos jentene enn hos guttene.

– Mange takler denne tiden bra og hele ni av ti utøvere gir uttrykk for at de tror de skal komme seg gjennom dette. Men det er mange som opplever at hverdagen er ekstra krevende i disse tider. Det er kanskje særlig de som har økonomiske bekymringer eller de som ikke får til den strukturen i hverdagen som de vanligvis har. De kan slite med søvn og depressive symptomer, sier Øvrebø.

I tillegg viser undersøkelsen at det er et klart flertall av jentene som sliter med spiseproblematikk mens det er flest menn som forteller at de har gamblingproblemer.

– Hvis du ser på den som slår klarest ut, er det dette med søvnproblematikk. Tett opp til 40 prosent sliter med søvn. Så ser vi at dette med depressive symptomer også er noe som slår ut. Jeg vil understreke at dette ikke er faktiske lidelser, men det er snakk om symptomtrykk.

– Det er tall man ser i befolkningen ellers. Vi er i en krevende tid, og da er det viktig at vi tar vare på hverandre og har et godt tilbud til de som har det vanskelig. Mange kjenner nok ekstra på ensomheten. Har man utfordringer fra før vil det nok slå litt ekstra ut i disse dager, forteller Øvrebø.

Undersøkelsen viser derimot at det er flere av de olympiske- og paraolympiske utøverne som mottar stipend fra Olympiatoppen som generelt har det bedre enn de andre eliteutøverne som er spurt i undersøkelsen.

– Stipendutøverne ser ut til å ha klart seg litt bedre enn de utøverne som ikke har det støtteapparatet og det faglige tilbudet rundt seg som det stipendutøverne ved Olympiatoppen har. Det handler vel kanskje om å faktisk få den hjelpen man trenger, ha noen å sparre med og ha et godt nettverk og det er ting vi ser at stipendutøvere kan profitere på.

Generalsekretær i Norges idrettsforbund, Karen Kvalevåg Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Generalsekretær i Norges idrettsforbund, Karen Kvalevåg Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: Poppe, Cornelius

Generalsekretær i Norges idrettsforbund, Karen Kvalevåg tar tallene på høyeste alvor.

– At en relativt høy andel idrettsutøvere viser symptomer på depresjon under koronatiden, er grunn til bekymring. Dette er åpenbart en konsekvens av pandemien, noe hele samfunnet må ta på alvor. Eliteidretten har vært nedstengt i lange perioder under pandemien, og dette har naturligvis skapt økonomisk usikkerhet for mange utøvere, som har idretten som jobb. At blant annet uro for økonomien har gitt utslag i symptomer på depresjon og søvnløshet, er forståelig. Jeg tror mange som er rammet av pandemien, og opplever usikkerhet i livene, kan kjenne seg igjen i slike følelser.

– Hva gjør dere for å øke fokuset og ressursene til idrettsutøvere som trenger hjelp?

– For å møte disse utfordringene tror jeg NIF, storsamfunnet, særforbundene, NISO og klubbene, som i mange sammenhenger er arbeidsgiverne, må stå sammen. De store gruppene av lagspillere har et ansettelsesforhold, og har en arbeidsgiver som har et ansvar. NIF må gjøre det vi kan, sammen med særforbundene, for å møte disse utfordringene. Det blir viktig å få klare svar på hvordan den mentale helsen for idrettsutøverne er også etter at pandemien er over, for akkurat nå er vi alle i en krevende situasjon, sier Kvalevåg.

Psykologspesialist Sørum har pratet med flere av utøverne i artikkelen og har et klart inntrykk av at korona-året har vært krevende for mange idrettsutøvere.

– Jeg er nok småbekymret over at tallene er så høye. Jeg har fulgt opp en del av de som svarte. Dette er noe vi må jobbe videre med. Det går i riktig retning, men det går ikke fort nok.

Sørum er glad det er et større fokus på psykisk helse i idretten, men mener fremdeles vi har en lang vei å gå.

– Vi er langt fra gode nok. Vi har masse å gå på. De har kommet mye lenger i for eksempel i Tyskland, Nederland, USA og Australia. Vi har en god stund jobbet mye med optimalisering. Hvordan få utøveren bedre? Med coacher som skal optimalisere utøveren. Det er en ting. Men hva med de som allerede er dårlige. Hvordan skal vi hjelpe de opp igjen? Der har vi hvert fall ikke vært gode nok.

Sørum har gitt beskjed om at kapasiteten hans er sprengt og at det er behov for flere med hans kompetansefelt for å hjelpe idrettsutøverne.

– Man må knytte til seg flere psykologer som jobber spesifikt mot idrettsutøvere. Idrettsutøvere ønsker å prate med folk som kjenner idretten. De har gjerne vært hos andre, men de sier at det ikke fungerer fordi de ikke aner hvordan det er å være en idrettsutøver. Jeg har jobbet med utøvere i over 20 år. Jeg vet hva som skal til. Da er det nok lettere for de å snakke om de tingene de opplever.

– Det er en ekstra tung tid nå og det ser vi i idretten også. Det speiler samfunnet for øvrig også. Idrettsutøvere er som mennesker generelt. De bekymrer seg og de sliter. Det er mange som sliter der ute nå. Nå er det en ekstra tung periode og det ser vi i idretten også, sier Øvrebø.

Emilie Haavi lader opp til onsdagens kamp mot Wolfsburg. "Hjemmekampen" spilles i Ungarn på grunn av pandemien. Hun er glad hennes histore bidrar til mer åpenhet rundt psykisk helse for unge idrettsutøvere.

– Det var derfor jeg fortsatte. Jeg skrev blogg og delte de erfaringene jeg hadde. Det var for å hjelpe andre. Jeg fikk særlig mye respons fra unge jenter på Instagram og Facebook. De kjente seg igjen. De syntes det var så fint at jeg som kanskje var deres forbilde kunne være åpen og også ha sånne mørke tanker.

Hun er ikke overrasket over undersøkelsen Tom Henning Øvrebø har stått i spissen for.

– Det tror jeg tallene viser. At det er veldig mange har sitt uten at man vet det. Man ønsker å være så sterk og fremstå perfekt, men det er ingen som er det. Det er viktig at vi prater om det og normaliserer tanker og følelser man selv ikke føler er bra.

Hun håper flere klubber og idretter får muligheten til å satse mer på et støtteapparat som også har fokus på å hjelpe utøverne psykisk.

– I den ideelle verden har alle en mental trener i et støtteapparat, men for oss i kvinnefotballen er det ikke en ressurs vi har råd til. Da er nok terskelen større for å ta kontakt. Noen føler nok problemene ikke er store nok til å ta kontakt. Det ideelle er å ta småting underveis så det ikke hoper seg opp.

Relatert