Sagosen: – Det er rett og slett farlig

Sander Sagosen mener ingen tar hensyn til at det pågår en verdensomspennende pandemi. Håndballstjernen frykter for spillernes helse.

– Det er hektisk da, ler Sander Sagosen.

Fra leiligheten i Tyskland vet ikke håndballstjerna om han skal le eller gråte når han ser på det hektiske kampprogrammet som venter frem til sommeren.

– Vi har kamp annenhver dag i to uker. Så kommer uka med OL-kvalik, hvor vi har tre kamper på tre dager. Deretter skal vi helt frem til sommeren spille kamper hver annen og hver tredje dag, sier Sagosen.

Kampprogrammet Sander Sagosen og flere av hans lagkamerater skal gjennom denne våren er ekstremt. Det som gjør spillerne ekstra frustrerte er at treningsgrunnlaget er langt dårligere enn til vanlig.

Slik ser et to ukers kampprogram ut for Kiel med Champions League og klubbkamper.

  • 21. februar: THW Kiel-Magdeburg (Bundesliga)
  • 23. februar: THW Kiel-Aalborg (Champions League)
  • 25. februar: Nantes-THW Kiel (Champions League)
  • 28. februar: THW Kiel-Füchse Berlin (Bundesliga)
  • 2. mars: THW Kiel-Celje (Champions League)
  • 4. mars: THW Kiel-Zagreb (Champions League)
  • 6. mars: THW Kiel-Nordhorn-Lingen (Bundesliga)

Og uken etter møtes landslaget for OL-kvalik med tre kamper på tre dager.

På toppen av det hele har også Det europeiske håndballforbundet (EHF) skvist inn en EM-kvalik mot Hviterussland den uken. Den har Christian Berge bedt «nødlandslaget» om å spille av hensyn til råkjøret spillerne nå opplever.

– Skaderisikoen er ekstremt høy, og for vår egen helse er det rett og slett farlig. Så ærlig må man være. Det drives rovdrift spesielt på de beste spillerne som er med på å spille Champions League, på landslaget og for toppklubbene, sier en fortvilet Sagosen.

VM-EXIT MED SKADE: Sander Sagosen.
VM-EXIT MED SKADE: Sander Sagosen. Foto: Petr David Josek / Epa/ Pool

Sagosen måtte kaste inn håndkledet i kvartfinalen mot Spania under VM i januar og brukte en god uke på å hele den vonde hofta. Han rakk akkurat å spille én kamp før laget måtte ut i en fjorten dagers koronakarantene.

Dagen etter at isolasjonen ble opphevet ble Kiel-spillerne kastet inn i et ekstremt kampprogram.

– Å sitte 14 dager i en leilighet, og her i Tyskland får vi ikke gå ut og ta en løpetur engang. Man får ikke gjort så mye som er relevant for håndball. Så går man rett i 100 prosent belastning i kamp og skaderisikoen er påvist langt større i kamp enn på trening.

Sander Sagosen, Mikkel Hansen og Nikola Karabatic var noen av stjernene som stod i front for kampanjen «Don't play the players» for snart to år siden. Et rop til forbundene om å ikke drive rovdrift på spillerne. Den norske målmaskinen er frustrert over å ikke bli hørt.

– Det er frustrerende å prøve å legge opp til en debatt og diskusjon. Ingen er villige til å gi avkall på sitt. Alle skal ha sin inntekt og gjennomføre de planene de har lagt på forhånd. Noen må egentlig si at: «Det må vi stryke og gjennomføre det som er mest realistisk og mest viktig.»

Utfordringen er at det er vanskelig å peke på hvem kritikken skal rettes mot. De beste spillerne dras i alle retninger i kampen om tv-seere og inntekter.

Sander Sagosen og Kiel vant Champions League etter finalemøtet med Bacelona. 29. desember 2020.
Sander Sagosen og Kiel vant Champions League etter finalemøtet med Bacelona. 29. desember 2020. Foto: Martin Meissner

– Det må være en samlet ordning mellom EHF, IHF (Det internasjonal håndballforbundet) og Bundesliga for å skape en plan der spillernes helse blir ivaretatt. Dette året har det dessverre vært mye skader.

Selv er han igjen i ferd med å hele en ankelskade han pådrog seg under forrige helgs Bundesliga-oppgjør mot Magdeburg. Han han håper å være tilbake i kamp på søndag.

– Den blir mindre og mindre. Jeg våknet opp på mandags morgen med en liten tennisball på ankelen, men det går bedre og bedre og jeg håper å være klar til å spille igjen på søndagen.

Nå håper han at det er nok for en stund.

– Jeg hadde en smell i hofta som tok en uke å hele. Når den var i rute så røk jeg rett i korona-karantene og nå røk ankelen så det har vært mye småting. Det gjør noe med humøret, men nå begynner jeg å komme meg opp på hesten igjen.

Nå både gleder og gruer han seg til en vår som mildt sagt blir hektisk.

– Jeg er veldig glad for at vi får lov til å spille håndball og gjøre jobben vår, men på hvilke vilkår? Det må man spørre seg om. For oss spillere som skal stå i dette dag ut og dag er det et ekstremt kjør

Relatert