HAR TATT PREMIER LEAGUE MED STORM: Bukayo Saka og Emile Smith Rowe er to av de ferskeste talentene ut fra Arsenal-pressen i Hale End.
HAR TATT PREMIER LEAGUE MED STORM: Bukayo Saka og Emile Smith Rowe er to av de ferskeste talentene ut fra Arsenal-pressen i Hale End. Foto: ANDREW BOYERS

Slik er talentfabrikken rundt Ødegaard

Martin Ødegaard har allerede funnet tonen med flere av Arsenals egne akademi-talenter. Slik jobber London-klubben med å forme fremtidens superstjerner.

Se Arsenal-Manchester City søndag fra klokken 17.00 på TV 2 Sport Premium og Sumo!

Da Arsenal spilte borte mot belgiske Standard Liege forrige sesong, var det én person som hadde grunn til å være fornøyd. The Gunners’ startellever besto av seks egenutviklede spillere, noe som flere år i forveien hadde vært et mål for klubben.

Emiliano Martinez, Ainsley Maitland-Niles, Reiss Nelson, Joe Willock, Emile Smith Rowe og Bukayo Saka var alle i startelleveren etter å ha gått gradene i klubbens akademi. Saka ble den kvelden målscorer for et lag som også hadde ungguttene Zech Medley, James Olayinka og Tyreece John-Jules på benken.

Andries Jonker ble ansatt som klubbens akademidirektør i 2014. Et av klubbens langsiktige mål var at halve laget skulle bestå av egenutviklede spillere. Jonker ankom Nord-London med erfaring fra det nederlandske forbundet og flere klubber i Nederland, samt store klubber som Barcelona, Bayern München og Wolfsburg.

Arsenal følte at hans erfaring og ekspertise kunne være til god nytte i jakten på et mer produktivt akademi. I over to og et halvt år overvåket Jonker utviklingen til mange unge talenter. Han hjalp klubben med å transformere akademiet Hale End, og han jobbet tett med mange spillere som i dag er en del av førstelaget til Arsenal. Når han får spørsmål om de unge spillerne i dag, kaller han dem spøkefullt for «Hale End Babies».

– Arsenal var annerledes. Som trener hadde jeg jobbet med spillere som Arjen Robben, Franck Ribery, Thomas Müller, Phillip Lahm, Kevin de Bruyne og Ivan Perisic. Jobben som akademidirektør var annerledes, så jeg måtte tenke meg om to ganger. Men til slutt tok jeg jobben, fordi jeg var veldig lysten på å prøve meg i England. Da jeg besøkte klubben for første gang i 2012, husker jeg at Emirates Stadium gjorde et stort inntrykk på meg. ‘For en klubb’, tenkte jeg. Det føltes ut som at jeg kunne jobbe for Arsenal gratis.

ØYE FOR TALENT: Andries Jonker (til høyre), her fra tiden som trener i Wolfsburg. (Peter Steffen/dpa via AP)
ØYE FOR TALENT: Andries Jonker (til høyre), her fra tiden som trener i Wolfsburg. (Peter Steffen/dpa via AP) Foto: Peter Steffen

– Den samme følelsen hadde jeg tidligere i Barcelona og Bayern München. Jeg følte at Arsenal hadde et stort potensial med tanke på å bygge et sterkt lag med mange egenutviklede spillere. Uansett hvor jeg hadde vært i verden, følte jeg alltid at Arsenal var en veldig populær klubb. Jeg så på det som en fin utfordring å implementere visse ting på Hale End. Ivan Gazidis fortalte meg at Arsenal måtte jobbe med en økonomisk modell som baserte seg på at halve laget skulle bestå av egenutviklede spillere. Arsenal kunne ikke hamle opp med økonomien til Manchester City og Chelsea, så derfor måtte vi heller fokusere på å utvikle gode, unge talenter.

– Hva var førsteinntrykket ditt da du kom til Arsenal?

– Jeg husker at jeg var imponert over alle ungdomslagene. Jeg kunne se at alle lagene ønsket å spille fotball på den rette måten. Arsenal er som Ajax og Barcelona - man kan kjenne igjen deres spillestil. Men for å utvikle akademiet videre, hadde jeg to store utfordringer foran meg. Ungdomslagene fra U18 og ned hadde ingen konkurransedyktige ligaer å delta i. Jeg kunne virkelig ikke tro det, men jeg fikk høre at grunnen var dårlig oppførsel blant trenere, foreldre og spillere. Jeg kunne forstå det rent pedagogisk, men det var ikke optimalt med tanke på spillernes utvikling. I mitt første år i klubben fikk for eksempel en som Ainsley Maitland-Niles sin Arsenal-debut, og han hadde bare spilt ti obligatoriske kamper for U23- og U18-laget. Det var merkelig. Jeg var overrasket over at det kunne skje.

TALENTREKKE: Emile Smith Rowe, Joe Willock og Bukayo Saka.
TALENTREKKE: Emile Smith Rowe, Joe Willock og Bukayo Saka. Foto: Francois Walschaerts

Store endringer

Det ble bakteppet for en av flere endringer Jonker innførte i sin tid i London.

– Jeg innså også at forholdene ikke lå til rette for trenerne for U9- til U16-lagene. Det var mangel på tilgjengelige baner, og det var utfordringer med belysning på banene. På kveldstid måtte ofte de forskjellige lagene trene på halvbaner og det var ikke optimalt. Jeg måtte forbedre arbeidsforholdene før jeg kunne vurdere trenerne».

– Hvordan prøvde du å inspirere ungdomstrenerne?

– Det første jeg gjorde var å øke antall trenere - hvert lag fikk to trenere. Det var et slags system som sørget for at trenerne jobbet litt på tvers av alle lagene. Fordelen var at de kunne lære av hverandre, og få bedre kjennskap til akademi-spillerne. Det resulterte også i et bedre samhold, og trenerne følte nok på en lagfølelse. Jeg økte også lønnen deres, da flere av fulltidstrenerne hadde minstelønn. Etter hvert som fasilitetene og arbeidsforholdene ble bedre, fikk jeg et klarer bilde av hvordan de gjorde det.

Jonker organiserte også møter der han anbefalte trenerne å bruke ballen mer.

– Alt var sentrert rundt det at spillerne skulle bli bedre. Jeg insisterte på at alt handlet om pasningskvalitet og spill med ball i laget. Det var som å implementere den nederlandske metoden - det måtte være en idé bak enhver handling. Det innebar blant annet at trenerne aktivt måtte veilede spillerne under øktene. Vi fokuserte på Arsenal-identiteten, som handlet om å spille med tre angrepsspillere, holde ballen i laget og score mål etter mange trekk i laget.

Akademiet fikk et videre løft da legender som Thierry Henry, Freddie Ljungberg og dagens manager Mikel Arteta begynte å trene ungdommene på Hale End.

– Alle de henvendte seg til oss for å få mer erfaring. Det var fint å ha disse ikonene rundt spillerne. Henry og Ljungberg ble en del av akademiet, og hadde ansvar for flere aldersbestemte lag. Arteta var jo enda aktiv som spiller på den tiden, men han kom ofte innom for å levere sin sønn på trening. Barna til David Beckham og Robert Pires spilte også på akademiet. Det var fint for klubben å ha disse i miljøet.

– Henry var assistenttrener for U18-laget, og var en del av støtteapparatet mitt i UEFA Youth Team-laget vårt. Etter hvert fikk Ljungberg en lignende rolle, og han fikk være hovedtrener for U15-laget. Det var lett å se at de var talentfulle trenere. Arteta ble etter hvert involvert rundt U16-laget, men fikk et tilbud av Pep Guardiola i Manchester City og bestemte seg for å ta det.

Lokal tilhørighet

Der Arsenal-akademiet tidligere besto av mange utenlandske spillere, har de fleste nå lokal bakgrunn.

– Jeg har alltid holdt fast ved at man kun bør hente spillere fra utlandet dersom de er klart bedre enn de som er der fra før av. Det er bedre å jobbe med et lokalt talent, som vet hva engelsk fotball handler om og som er kjent med kulturen i landet. Jeg har alltid forsøkt å gi sjanser til de som er fra samme by eller område som klubben. Jeg har sett at det fungerer i Ajax, Barcelona og Bayern München.

– Hos sistnevnte hadde man en spiller som Philipp Lahm. Han var aldri interessert i å forlate klubben. Slike spillere har en stor innflytelse på de andre i garderoben, og det samme gjelder i Arsenal. Renoveringen av Hale End bidro til at det ble bedre forhold for utvikling. Jeg synes alle i akademiet har gjort en fantastisk jobb, og samtidig er det en spennende generasjon som har kommet frem. Det var økning i antall stipender hvert år mens jeg jobbet der. Flere har allerede etablert seg i a-lagsstroppen.

Jonker kjenner meget godt til mange av profilene som har tatt tak og stått frem for et Arsenal i sterk motvind denne sesongen.

– Jeg tror det var 250 spillere i akademiet hver sesong. En legendarisk trener fra Nederland, Rinus Michels, sa en gang til meg at av 100 unge spillere, er det én til to som virkelig er diamanter. 15 prosent vil bli gode spillere, mens 15 prosent vil få en profesjonell karriere dersom omstendighetene tillater det. Jeg følte det han sa stemte godt overens med situasjonen i Arsenal.

– Det var tre diamanter i det akademiet: Reiss Nelson, Macus McGuane og en annen ung spiller som jeg ikke vil nevne for å unngå spekulasjoner. Reiss og Marcus har allerede skapt et navn for seg selv, så det er greit å nevne dem. Nelson er nå en del av førstelaget til Arsenal, mens McGuane har blitt signert av Nottingham Forest, etter blant annet å ha vært innom Barcelona.

– Likevel var Alex Iwobi (nå i Everton, red.anm.) den første spilleren fra akademiet som fikk sitt gjennombrudd i Arsenal?

– Da jeg først ankom klubben, var han enda ikke 100 prosent i form. Han hadde en strikk rundt kneet og var litt overvektig. Han var ikke i like god form som de andre. Jeg spurte litt rundt for å få mer informasjon om hvilken type spiller han var. Da fikk jeg høre at han spilte fordi laget hadde flere spillere ute med skade, at han egentlig ikke var god nok og burde blitt solgt. Men så trengte Arsene Wenger noen ekstra spillere til en treningsøkt, og der gjorde Iwobi det bra og fikk beskjed om at han skulle prøve seg igjen. I mellomtiden kom han i bedre form, ble i stand til å spille uten strikk rundt kneet og Arsene kalte han stadig opp til a-laget. På et tidspunkt var det mange skader i Arsenal, og han tok vare på mulighetene han fikk. Han så seg aldri tilbake - det fortjener han honnør for.

Skryter av Ødegaard

Iwobi ble et referansepunkt for Jonker og arbeidet med klubbens talenter.

– Arsenal viste at det var fullt mulig å integrere en ung spiller på førstelaget. Jeg husker at vi hang opp et innrammet bilde fra da han signerte for U9-laget på veggene på Hale End. Vi brukte det som inspirasjon for de andre ungguttene. Straks fulgte Ainsley Maitland-Niles i Iwobis fotspor. Han hadde også vært i klubben siden han var ni år.

Se Sakas herlige scoring

– Bukayo Saka og Joe Willock har også vist seg frem på A-laget, hva tenker du om det?

– De har vært der helt siden de var barn, og er godt kjent med Arsenal-fotballen. De vet eksakt hvordan laget ønsker å spille. Det samme gjelder Reiss Nelson og Emile Smith Rowe. De har alle sine unike historier, men samtidig er de typiske Arsenal-produkter. De har vokst opp på Hale End og elsker klubben. Det er deres verden, og de vil ingenting annet enn å spille for Arsenal. Jeg ser på dem som inspirasjon for andre unge spillere som ønsker å lykkes i klubben. Selvsagt vet man ikke hvor de er om fem år, men det er bemerkelsesverdig at så mange av dem har slått gjennom i ung alder.

Særlig Emile Smith Rowe har vært en oppblomstrende åpenbaring for Arteta denne sesongen. Unggutten på 20 har vært på flere mindre vellykkede utlån, men har grepet sjansen der en langt større stjerne som Willian har slitt med formen siden overgangen fra Chelsea.

Sammen med landsmannen Saka (19) har Smith Rowe (20) de siste ukene også formet et lovende bånd med Martin Ødegaard (22). Det har gjort at klubbens toppscorer Pierre-Emerick Aubameyang har begynt å score igjen.

–Martin er utrolig, en utrolig spiller. Han har mye kvalitet og jeg gleder meg til å spille mer med ham, score mål og assistere ham, sa Ødegaards rekkekamerat Saka etter seieren over Leeds.

Om Smith Rowe sier Jonker følgende.

– Han var alltid motivert og dedikert som akademispiller. Ha nhar alltid vært veldig stabil i sine prestasjoner. Han spilte sjelden er firerkamp, sjelden hadde han en åtter på børsen. Som regel lå han på 6-7 av 10. Vi trodde definitivt at han kunne få en karriere innen fotballen, men jeg tror ikke mange spådde at den ville komme på førstelaget til Arsenal.

THE MISSING LINK: Martin Ødegaard trer igjennom Bukayo Saka mot Benfica i Europaligaen. Saka kan som 19-åring vise til klubbens beste tall siden Cesc Fabregas.
THE MISSING LINK: Martin Ødegaard trer igjennom Bukayo Saka mot Benfica i Europaligaen. Saka kan som 19-åring vise til klubbens beste tall siden Cesc Fabregas. Foto: Giuseppe Fama/Shutterstock

– Han var et talent med et solid hode, men han bla aldri sett på som det største talentet i akademiet. Jeg er veldig stolt over det han oppnår for øyeblikket fordi han virkelig har lagt ned alt arbeidet selv. Han var en du kunne stole på, en som sjelden var skadet. Jeg husker at faren hans sa til meg at det ville være bra for utviklingen av hans personlighet å dra til utlandet. Så jeg var ikke overrasket da han dro til Leipzig på lån. Han er en jordnær type som ikke lar seg distrahere av perifere ting. Han er rett og slett bare en god gutt å jobbe med, sier Jonker.

Tok fra talentets mobil

Han sitter på flere historier om klubbens talenter fra sin tid i klubben. En av dem handler om Joe Willock, nå på utlån til Newcastle.

– Joe Willock er et bra eksempel. Jeg husker at jeg så ham spille på midtbanen for U16-laget da jeg nettopp hadde kommet til klubben. ‘Åh, for en talentfull spiller’, tenkte jeg. Han hadde bra ballkontroll og godt blikk for spillet. Men på samme tid hadde han noen disiplinære problemer. Ikke noe verre enn at han var sent ute til noen møter, men det føltes som at han var involvert i ting hele tiden.

Se de herlige Ødegaard-involveringene: – Veldig oppløftende

– Så jeg flyttet ham opp til U18-laget, i håp om at hans oppførsel skulle bli bedre, men det skjedde ikke i det hele tatt - ha-ha. Det kom til et punkt der alle de andre medlemmene av støtteapparatet mente at han burde forlate klubben. Jeg var sta og gikk ikke med på det. Vi ville ikke fått noe for ham heller dersom han hadde dratt.

– Jeg bestemte meg for å trene med ham på tomannshånd og fikk ham til å jobbe sammen med en utholdenhetstrener. Vi trente til alle døgnets timer, og han gjorde alt av øvelser, blant annet for å forbedre styrke og utholdenhet. Han nøt disse øktene, og fortalte meg at han ble en bedre spiller av det. Jeg understreket at han måtte vise det for laget sitt, og at jeg ville ta meg av ham dersom det oppsto nye problemer. Etter det oppførte han seg alltid bra, og har hatt en fin utvikling siden jeg forlot klubben. Jeg blir stolt når jeg tenker på måten han har slått tilbake og utviklingen han har hatt, sier Jonker.

Han deler også en historie om et annet akademiprodukt; Reiss Nelsson.

– Da han spilte for U15-laget var vi på en helgeturnering i England et sted. Alle spillerne var på mobilene sine hele tiden, så på kvelden sa jeg at de kunne være på mobilen, men dersom jeg så den ville jeg ta den fra dem. Alle spillerne godtok det, men jeg så Nelson sjekke mobilen sin på gangen senere. Jeg tok telefonen fra ham, og det hadde han ikke forventet. Han var stjernen på akademiet, og nå måtte han utlevere telefonen sin innen 30 sekunder. Han klagde til de andre medlemmene av støtteapparatet, men jeg tror at det skapte et bånd mellom oss.

– Han fikk se at jeg behandlet ham på samme måte som de andre spillerne. Siden har jeg hjulpet ham med mange ting, til og med ting som omhandler kontrakt og økonomi. Han er en av spillerne jeg har kontakt med den dag i dag. Jeg ser på ham som en slags sønn. Jeg anbefalte Arsene Wenger å ta en titt på ham da han spilte for U16-laget. Nå har han kommet til et punkt i karrieren sin hvor han trenger regelmessig spilletid. Får han det, kan han bli veldig god, sier Jonker.

Lurte på om Saka var god nok

Om det kanskje største talentet av dem alle, Bukayo Saka, sier han følgende.

– Bukayo var en veldig imponerende spiller. Han var en stor og sterk venstrekant som løp fra alt og alle og smalt det ene skuddet etter det andre i mål. Vi lurte alltid på om han var så god fordi han var stor og sterk, eller om han faktisk var en talentfull spiller. Freddie Ljungberg omskolerte ham til venstreback, og i dag er han en fleksibel spiller. Alle er stolte av ham. Det samme gjelder Eddie Nketiah, som kom til klubben da han var 12 år. Vi var usikre på om vi skulle gi ham stipend, men vi lot tvilen komme ham til gode. Jeg har alltid motivert ham til å tro på seg selv og jobbe hardt, og jeg er veldig stolt over hvor langt han har kommet.

FREMTIDEN: Bukayo Saka og Emile Smith Rowe er nå fast på Arsenals førstelag i en alder av henholdsvis 19 og 20. I tillegg er Martin Ødegaard (22) i ferd med å etablere seg. Klubben sliter imidlertid midt på tabellen i Premier League.
FREMTIDEN: Bukayo Saka og Emile Smith Rowe er nå fast på Arsenals førstelag i en alder av henholdsvis 19 og 20. I tillegg er Martin Ødegaard (22) i ferd med å etablere seg. Klubben sliter imidlertid midt på tabellen i Premier League. Foto: ANDREW BOYERS

Så er spørsmålet selvsagt om klubbens talentfabrikk kan løfte Arsenal inn i en ny storhetstid der man tar de virkelig store trofeene.

Premier League:

Arsenal

-Reiss Nelson

-Bukayo Saka

-Eddie Nketiah

-Emile Smith Rowe

-Folarin Balogun

-Ben Cottrell

-Miguel Azeez

-Ainsley Maitland-Niles

-Joe Willock

-Zech Medley

Burnley

Josh Benson

Everton

-Alex Iwobi

-João Virgínia

Leicester City

Vontae Daley-Campbell

Southampton

Nathan Tella

Championship:

Birmingham City

Danny Crowley

Bournemouth

Jaidon Anthony

Brentford

-Josh Dasilva

-Dominic Thompson

-Finley Stevens

Derby County

Krystian Bielik

Middlesbrough

Marc Bola

Norwich City

-Josh Martin

-Daniel Barden

Nottingham Forest

Marcus McGuane

Queens Park Rangers

Chris Willock

Reading

Jayden Onen

Watford

Henry Wise

League One:

Hull City

Max Sheaf

Sunderland

George Dobson

League Two

Southend United

Robert Howard

I tillegg stammer spillere som Jeff Reine-Adelaide og Ismaël Bennacer, Glen Kamara og Yunus Musah fra klubbens akademi.

– Ja, jeg tror definitivt at det er muligheter for det. Men man trenger kanskje en god blanding av unge spillere og store signeringer. Det ser veldig lovende ut, men det er viktig at de fortsette å utvikle seg. Det er ikke slik at ungguttene er ferdig utviklet. Jeg tror det er viktig å hente visse ledertyper også. Unge spillere kan ikke bære laget alene. Ser man på 90-tallets utgave av Ajax, hadde de talenter som Patrick Kluivert og Edgar Davids, men de hadde også mer erfarne spillere som Danny Blind og Frank Rijkard. Det er viktig, fordi slike spiller tar litt av presset vekk fra ungguttene, noe som gjør at de får bedre forhold til å utvikle seg. Så trenger man selvsagt også en trener som tør å gi muligheter. Arteta er en sånn trener. Jeg har stor tro på ham. Han startet trenerkarrieren på Hale End, og har Barcelona-bakgrunn. Han er en type som tør å integrere unge spillere på førstelaget.

– Hvor lenge tror du det tar før Arsenal kan bli tittelutfordrere?

– Jeg tror ikke det vil skje med det første. Arsenal trenger fortsatt visse spillere. Når jeg ser på dagens Arsenal-lag, så synes jeg ikke at de har nok kvalitet til å vinne tittelen. Men potensialet er der, fordi de har unge spillere som behersker spillestilen. Jeg tror det er mulig og konsekvent være blant de tre beste lagene. De kan utrette store ting ved å ha en god blanding av en fin spillestil og et lag bestående av spillere som har et hjerte for Arsenal.

Se Arsenal-Manchester City søndag fra klokken 17.00 på TV 2 Sport Premium og Sumo!

Tekst: Arthur Renard. Oversatt at Shayan Jalilian

Relatert